Oversikt 2009–2022
Funn fra «Spørsmål til Skole-Norge»
Spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» blir sendt ut til skoleeiere og skoleledere to ganger i året. Her finner du rapporter fra alle undersøkelsene og hvilke temaer som er blitt svart på når.
Tema
Sist endret: 17.01.2022
Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike satsninger og prioriteringer. Temaene for den enkelte undersøkelsen varierer fra år til år, avhengig av hva vi har behov for kunnskap om.
Undersøkelsen er representativ. Resultatene gir derfor et godt innblikk i hva de som jobber i feltet mener om de ulike temaene.
NIFU har oppdraget med å gjennomføre spørreundersøkelsen frem til 2024.
Hva er temaene i undersøkelsene?
Temaene varierer fra år til år, og noen tema har vært med flere ganger. Under har vi oppsummert hvilke temaer det er spurt om i de ulike undersøkelsene:
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- 85 prosent av kommunene oppgir at skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med psykisk helse. 69 prosent av grunnskoleleder og 56 prosent av skoleledere i videregående oppgir det samme. Vår 2022
- Skolelederne i grunnskolen oppgir i større grad enn i videregående at ansatte har kompetanse på hjem-skole-samarbeid. Vår 2022
- Over halvparten av skolelederne i barneskolen og videregående uttrykker behov for kompetanse om negativ sosial kontroll. Vår 2022
| Tema | Når |
|---|---|
| Utagerende eller truende oppførsel mellom elever | Vår 2021 |
| Trivselsundersøkelser på 1.–4. trinn. | Vår 2020 |
| Konsekvenser av korona | Vår 2020 (korona) |
| Kontakt med foreldre og foresatte | Vår 2020 (korona), høst 2011 |
| Skolemiljø | Høst 2019, vår 2019, høst 2017 |
| Mobbing | Vår 2015, høst 2013 |
| Rådgivning – sosialpedagogiske spørsmål | Høst 2017 |
| PPT og læringsmiljø | Vår 2016 |
| Læringsmiljø | Vår 2022, vår 2014, høst 2012, høst 2011, vår 2010 |
| Forebyggende programmer om problematferd | Høst 2010 |
| Elevenes psykososiale miljø | Vår 2022, vår 2022, vår 2010, høst 2009, vår 2009 |
| Forebygging av alvorlige skolehendelser | Vår 2021, høst 2019, høst 2018, høst 2017, høst 2016, høst 2015, høst 2014, vår 2012, vår 2010 |
| Fravær | Høst 2019, høst 2011, høst 2010 |
| Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold | Vår 2022 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- 72 prosent av skolelederne svarte at den digitale infrastrukturen er av god nok kvalitet til at lærerne kan gjennomføre et bredt spekter av digital undervisning. 22 prosent svarte at infrastrukturen er av varierende kvalitet. Vår 2022
- Hoveddelen av svømmeundervisningen foregår fortsatt på 3. og 4. trinn, men andelen skoleledere som oppgir at det gis svømmeopplæring på 2. trinn har økt betraktelig fra tidligere år. Vår 2022
| Tema | Når |
|---|---|
| Digitalisering | Vår 2022, høst 2021, høst 2020 (skoleledere/-eiere),vår 2020,vår 2020 (korona), vår 2019, vår 2017, vår 2015 |
| Nye læreplaner | Vår 2021, høst 2020 (lærere), høst 2020 (skoleledere/-eiere), vår 2020, høst 2018, vår 2018 |
| Læreplan som styringsdokument | Høst 2016, vår 2014, høst 2012, høst 2011 |
| Veiledning til lokalt læreplanarbeid | Høst 2009 |
| Fysisk aktivitet og svømming | Vår 2022, høst 2021, vår 2020, vår 2018, vår 2016, vår 2012, høst 2010, vår 2010 |
| Læremidler | Høst 2021, høst 2020 (lærere), vår 2015, høst 2014, vår 2013 |
| Språk og lesing | Vår 2017, høst 2014, vår 2012, vår 2010 |
| Kultur i opplæring | Vår 2020, vår 2018, vår 2015, vår 2009 |
| Realfag | |
Overnattingsturer |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- De fleste skolene hadde mellom 1 og 15 prosent elever med behov for koordinerte tverretatlige/-faglige tjenester. Vår 2019
- PPT og helsesykepleier skiller seg ut som fagmiljøer skolene samarbeider ofte med. Omtrent halvparten av skolene samarbeider med disse en eller flere ganger i uka. Vår 2019
| Tema | Når |
|---|---|
| Skoleeierskap | Vår 2016, høst 2015, vår 2015, høst 2011 |
| Skoleledelse | Vår 2019, høst 2015, vår 2010, høst 2009 |
| Skoleeieres vurdering av fylkesmannens arbeid | Vår 2017, vår 2016, vår 2015 |
| Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid | Vår 2019, høst 2016 |
| Organisering av opplæringen – videregående | Vår 2018 |
| Lærerfravær og vikarbruk | Høst 2011, høst 2010 |
| Overgang barnehage–skole | Høst 2019, vår 2016 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- 9 prosent av barneskolene tilbyr gratis frukt, mens 42 prosent tilbyr abonnementsordning for skolefrukt. Blant ungdomskolene tilbyr 8 prosent gratis frukt og 3 prosent abonnementsordning. Vår 2022
- Alle fylkeskommunene som besvarte undersøkelsen, bruker realkompetansevurdering ved inntak til videregående opplæring for voksne. Vår 2021
- 9 av 10 skoler har eget skolebibliotek. De fleste videregående skolene har høyt utdannede skolebibliotekarer, mens grunnskolene ofte bruker lærere uten bibliotekfaglig tilleggsutdanning. Vår 2020
| Tema | Når |
|---|---|
| Mat- og helsetjeneste | Vår 2022, vår 2017, høst 2016, høst 2014 |
| Skolebibliotek | Vår 2020, vår 2018, vår 2013, vår 2009 |
| Rådgivning | Høst 2017, høst 2015, høst 2013 |
| Voksenopplæring | Vår 2021, høst 2010, vår 2010, vår 2009 |
| Nasjonale sentre | Høst 2016, vår 2016, vår 2014, vår 2012 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- 62 prosent av skoleeierne svarer at alle rektorene i kommunen har rektorutdanning eller tilsvarende formalkompetanse med minst 30 studiepoeng i skoleledelse. Vår 2022
- Barne- og ungdomsarbeidere er den oppvekstrelaterte profesjonen klart flest skoleledere oppgir å ha blant sine ansatte. Dernest følger spesialpedagoger, vernepleiere, barnevernspedagog og sosionomer i synkende rekkefølge. Høst 2021
| Tema | Når |
|---|---|
| Andre oppvekstrelaterte profesjoner i skole og SFO | Høst 2021 |
| Spesialpedagogisk kompetanse i skolen | Høst 2021, vår 2017 |
| Tilskuddsordning for kompetanseutvikling | Høst 2021, vår 2020, vår 2019, vår 2018 |
| Kompetansepakker | Høst 2021 |
| Kompetansekrav og kompetanseplaner | Høst 2021 |
| Kompetanseutvikling for lærere | Høst 2020 (lærere), vår 2020, vår 2015, vår 2010 |
| Etter- og videreutdanning for lærere | Vår 2021, høst 2019, vår 2018, vår 2015, høst 2012 |
| Skoleleders kompetanse | Vår 2022, høst 2020 (skoleledere/-eiere), høst 2015, høst 2013, høst 2010 |
| Kompetanse i andrespråk, kulturer og opplæring for minoritetsspråklige | Vår 2021, vår 2019, høst 2017, høst 2011 |
| Veiledning av nyutdannede lærere | Høst 2017 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Over halvparten av skoleledere og skoleeiere syns at retten til særskilt språkopplæring er enkel å forstå. En noe mindre andel er enige i at retten er enkel å anvende. Vår 2022
- Under halvparten av skolelederne oppgir å ha gode rutiner for å identifisere elever med stort læringspotensial. Vår 2021
- Spesialundervisning blir i stor grad gjennomført av spesialpedagog ansatt på skolen og assistent med relevant formell kompetanse. Høst 2020
| Tema | Når |
|---|---|
| Spesialpedagogisk kompetanse i skolen | Vår 2022, høst 2021, vår 2017 |
| Intensivopplæring 1.–4. trinn | Høst 2020 |
| Assistentbruk | Høst 2020 |
| Utsatt og fremskutt skolestart | Høst 2019 |
| Tilbud etter skoletid for elever med særskilte behov | Vår 2019 |
| Lekser og leksehjelp | Vår 2019, høst 2012 |
| Spesialundervisning | Høst 2017, vår 2012 |
| Tilpasset opplæring | Høst 2017, høst 2015 |
| Nivådifferensiering | Høst 2010 |
| Elever med stort læringspotensial | Vår 2021, høst 2018 |
| Høyt presterende elever, akademiske talenter | Vår 2015 |
| Oppfølging av tidlig innsats i kommunene | Vår 2010 |
| Minoritetsspråklige og nyankomne elever | Vår 2022, vår 2019, høst 2017, høst 2016, vår 2016, vår 2014, høst 2012, høst 2011, vår 2010 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- 58 prosent av kommunene oppgir at de har hatt tilsyn med ett eller flere temaer innenfor felles nasjonalt tilsyn i perioden 2018 – 2021. Andelen er relativt lik som i undersøkelsen i 2017. Vår 2022
- Omtrent 30 prosent av skolelederne i grunnskolen og 20 prosent av skolelederne i videregående oppgir å ha hatt tilsyn fra statsforvalteren i løpet av de tre siste årene. Det samme gjelder rundt 70 prosent av skoleeierne. Høst 2021
| Tema | Når |
|---|---|
| Treffsikkerhet ved tilsyn | Høst 2021, høst 2018 |
| Felles nasjonalt tilsyn | Vår 2022, Høst 2017, vår 2015 |
| Tilsyn – risikovurderinger | Vår 2016 |
| Informasjon om regelverket | Høst 2015 |
| Oppfølging av rettigheter, lov og regelverk | Høst 2012 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Ingen av fylkeskommunene i årets undersøkelse kjenner seg igjen i beskrivelsen at de er bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass. Vår 2022
- Alle skoleeiere og de fleste skoleledere svarte at skolen har rutiner for når opplæringen skal starte for de som ikke får læreplass, men som ønsker vg3 i skole. Høst 2020
| Tema | Når |
|---|---|
| Bruk av opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæring | Høst 2017 |
| Implementering av yrkesfaglig fordypning | Vår 2017 |
| Dimensjonering av det yrkesfaglige opplæringstilbudet | Vår 2017 |
| Tilbudsstruktur yrkesfaglige utdanningsprogram | Vår 2016 |
| Praksisbrev | Vår 2016, vår 2015, vår 2014, vår 2013 |
| Fylkeskommunens bruk av yrkesopplæringsnemnda | Høst 2014 |
| Læreplasser | Vår 2022, høst 2020, vår 2020, vår 2019, vår 2018, vår 2017, vår 2016, vår 2015, vår 2014, vår 2013, vår 2012, vår 2010, vår 2009 |
| Fylkeskommunene system for oppfølging av lærebedrifter og lærlinger | Vår 2015 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Mer enn halvparten av skolelederne har hatt elever som har evner til å oppnå karakter, men som får null grunnskolepoeng på grunn av fravær. Vår 2021
- Det er delte meninger i de videregående skolene og fylkene om hvor godt eksamensordningen fungerer. Flere peker på et høyt antall eksamener i skolene, og foreslår endringer i eksamensordningen. Vår 2020
| Tema | Når |
|---|---|
| Elever med null grunnskolepoeng | Vår 2021 |
| Eksamen | Vår 2020, høst 2017, vår 2017 |
| Forsøk med én eller to karakterer i norsk | Vår 2017 |
| Standpunktvurdering | Vår 2017, høst 2014 |
| Vurdering for læring | Vår 2017, vår 2014, vår 2012 |
| Vurdering | Høst 2010, høst 2009 |
| Nasjonale prøver | Vår 2015, høst 2013, høst 2012, vår 2009 |
| Prøvenemndene | Vår 2009 |