Funn fra «Spørsmål til Skole-Norge»

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• 96 prosent av skolelederne i videregående skole oppgir at skolens ordensreglement begrenser tilgang til og bruk av mobiltelefoner, mens 37 prosent oppgir at tilsvarende restriksjoner gjelder for smartklokker. Dette innebærer en svak økning sammenlignet med funnene fra Spørsmål til Skole-Norge høsten 2025. Vår 2026
• Et flertall av skolelederne i videregående skole oppgir at restriksjonene innebærer at elevene må levere inn mobiltelefonene ved starten av hver undervisningsøkt, mens en mindre andel svarer at elevene oppbevarer mobiltelefonene i sekken og kun har tilgang til dem i pauser og friminutt. Vår 2026
• Svar fra skoleledere i videregående skole tyder på at de formene for lovbrudd som forekommer hyppigst, er bruk og omsetning av narkotika. 31 prosent av skolelederne har opplevd tilfeller der elevene har brukt narkotika og andre illegale rusmidler. Vår 2026

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Bruken av KI-verktøy har økt noe siden høsten 2025, og brukes nå i over 95 prosent av videregående skoler og i mer enn tre av fire grunnskoler. Økningen er størst i grunnskolen, særlig i små skoler og små kommuner. Vår 2026
• Om lag 95 prosent av skolelederne oppgir at skolen i stor eller svært stor grad gjennomfører praktisk undervisning i kroppsøving, kunst og håndverk, og mat og helse. For musikkfaget er tilsvarende andel 88 prosent. En betydelig andel av skolelederne svarer at de opplever utfordringer med å drive praktisk undervisning i musikkfaget. Vår 2026
• Det er betydelig vanligere å ha en plan for lesing i grunnskolen enn i videregående skole. 76 prosent av skolelederne i grunnskolen oppgir at de har en plan, mot 29 prosent av skolelederne i videregående skole. Vår 2026

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Fylkeskommunene oppgir i årets undersøkelse at det er lite etterspørsel etter ordningen med kryssløp fra vg1 studiespesialisering direkte til vg2 yrkesfag. Høst 2024

• Nesten alle skoler (99 prosent) har beredskapsplaner for alvorlige hendelser, og 95 prosent av skolene har utarbeidet eller gjennomgått sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre skoleårene. Høst 2024

• Det er betydelig flere skoleledere ved små skoler som opplever utfordringer med å rekruttere lærere med lærerutdanning, enn ved store skoler. Vår 2024

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Det store flertallet av skoler har eget skolebibliotek. Grunnskolene har ofte samarbeid med kommunale folkebibliotek, og nesten alle grunnskoler som mangler eget skolebibliotek har et slikt samarbeid. Vår 2026
• Den viktigste grunnen til å ikke ha eget skolebibliotek er at skolen ligger nær et offentlig bibliotek. Mangel på plass og økonomi er andre viktige grunner. I den videregående skolen er det også en del som har valgt å ikke prioritere eget skolebibliotek, eller ikke ser behovet. Vår 2026
• 57 prosent av grunnskolelederne oppgir at de har en veiledende bemanningsnorm for SFO. Den vanligste veiledende normen på 1. trinn er 15 barn per voksen. Vår 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Kjennskapen til utdannings- og rekrutteringsstipendet er lavest blant grunnskoler i små kommuner, hvor vi fra tidligere spørringer (våren 2024) vet at andelen ukvalifiserte lærere var høyest. Høst 2025

• Det er mer vanlig å ta imot praksisstudenter hvert år i videregående (72 prosent) enn i grunnskolen (43 prosent). 91 prosent av videregående skoler med yrkesfaglige program svarer at de tar imot praksisstudenter hvert år, mens 59 prosent av studieforberedende skoler svarer det samme. Høst 2025

• Det er høyest andel blant skoleledere både i grunnskolen og videregående som svarer at juss for ledere er ett av områdene de har størst behov for mer kompetanse (like over halvparten). Vår 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Et flertall av grunnskoleeiere mener det i svært liten, liten eller noen grad er behov for utvidet tid for å få på plass et fullverdig opplæringstilbud til nyankomne fra Ukraina eller at denne utvidelsen har vært nødvendig. Samtidig mener 27 prosent at det i stor eller svært stor grad er behov for utvidet tid og at denne utvidelsen har vært nødvendig. Høst 2025

• Nesten alle skoleeiere rapporterer at de har mottatt fordrevne ukrainske barn og unge, noe som har vært stabilt over tid. Høst 2024

• Både skoleeiere og skoleledere oppgir at mangel på lærere med relevant kompetanse er en utfordring for å kunne gi ukrainske barn og unge et fullverdig opplæringstilbud, men andelen som oppgir dette har sunket fra 70 prosent (våren 2024) til 46 prosent. Høst 2024

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Kjennskap til regelverket om fysisk inngripen er gjennomgående høy, både blant skoleledere og skoleeiere. Skoleledere i videregående skole oppgir imidlertid noe lavere kjennskap til regelverket enn øvrige grupper. Vår 2026
• Praktisk bruk av fysisk inngripen har vært begrenset så langt, og mange skoleledere – spesielt i videregående skole – oppgir at regelverket hovedsakelig har vært teoretisk relevant, fordi det ikke har oppstått situasjoner som har gjort fysisk inngripen nødvendig. Vår 2026
• Rundt halvparten av skolelederne oppgir at elever bruker digitale gratisløsninger på ansattes oppfordring. Flere grunnskoler (59 prosent) enn videregående skoler (45 prosent) oppgir at alle de digitale gratisløsningene som brukes, er vurdert av skoleeier med tanke på personvernregelverket. Samtidig oppgir en betydelig andel skoleledere, både i grunnskolen og i videregående opplæring, at enten ingen eller bare noen av løsningene har blitt personvernvurdert. Høst 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• Nesten samtlige skoleeiere i videregående skole som svarte på undersøkelsen antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass. Kun én fylkeskommune svarer at de er bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass. Vår 2026
• Nesten alle fylkeskommuner forventer at det vil bli spesielt vanskelig å skaffe læreplasser i enkelte lærefag. Svar i et åpent tekstfelt viser at dette blant annet dreier seg om elektrikerfaget, nyere lærefag som innholdsproduksjonsfaget og droneoperatørfaget, og helsearbeiderfaget. Vår 2026
• Av de åtte fylkeskommunene som har svart på undersøkelsen, har alle svart at de har rutiner for når opplæringen skal starte for de som ikke får læreplass og som ønsker et vg3 tilbud i regi av fylkeskommunen. Vår 2025

Noen funn fra de siste undersøkelsene:

• To av tre skoler bruker resultatene fra de nasjonale prøvene til å rapportere til skoleeier og til oppfølging av enkeltelever. Andelen som bruker resultatene til kvalitetsutvikling på skolenivå og til utvikling av undervisningen, er lavere. Vår 2026
• Den klart mest brukte formen for særskilt tilrettelegging av skriftlig eksamen, både i grunnskolen og i videregående skole, er utvidet tid. I grunnskolen svarer 63 prosent av skolelederne at dette benyttes i stor eller svært stor grad. I videregående svarer 87 prosent av skolelederne det samme. Høst 2025
• Underveisvurdering er i stor grad (77 prosent) eller i noen grad (23 prosent) et tema i utviklingsarbeidet i videregående skole. Vår 2025