Oversikt 2009–2024
Funn fra «Spørsmål til Skole-Norge»
Spørreundersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» blir sendt ut til skoleeiere og skoleledere to ganger i året. Her finner du rapporter fra alle undersøkelsene og hvilke temaer som er blitt svart på når.
Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike satsninger og prioriteringer. Temaene for den enkelte undersøkelsen varierer fra år til år, avhengig av hva vi har behov for kunnskap om.
Undersøkelsen er representativ. Resultatene gir derfor et godt innblikk i hva de som jobber i feltet mener om de ulike temaene.
NIFU har oppdraget med å gjennomføre spørreundersøkelsen frem til 2024.
Hva er temaene i undersøkelsene?
Temaene varierer fra år til år, og noen tema har vært med flere ganger. Under har vi oppsummert hvilke temaer det er spurt om i de ulike undersøkelsene:
Alle undersøkelsene
Høst 2024
Vår 2024
Høst 2023
Vår 2023
Høst 2022
Vår 2022 (ekstra spørring om fagfornyelsen)
Vår 2022
Høst 2021
Vår 2021
Høst 2020 (til lærere)
Høst 2020
Vår 2020 (ekstra spørring om korona)
Vår 2020
Høst 2019
Vår 2019
Høst 2018
Vår 2018
Høst 2017
Vår 2017
Høst 2016
Vår 2016
Høst 2015
Vår 2015
Høst 2014
Vår 2014
Høst 2013
Vår 2013
Høst 2012
Vår 2012
Høst 2011
Høst 2010
Vår 2010
Høst 2009
Vår 2009
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- De fleste skoleledere og skoleeiere mener at russefeiringen har en negativ påvirkning på skolemiljøet, spesielt når det gjelder inkludering og trygghet. Problemene er særlig fremtredende ved større videregående skoler og de mest sentrale skolene. Høst 2024
- 96 prosent av skoleledere i grunnskolen oppgir at ordensreglementet ved skolen regulerer tilgang til og bruk av mobiltelefoner og smartklokker. Andelen som svarer dette blant skoleledere i videregående skole er 64 prosent. Vår 2024
- Ni av ti skoleledere i grunnskolen sier seg enige i at skole-hjem-samarbeid er et prioritert område i deres arbeid for å fremme et trygt og godt skolemiljø ved deres skole. Vår 2024
Tema | Når |
---|---|
Russefeiring | Høst 2024 |
Mobiltelefon på skolen | Vår 2024 |
Utagerende eller truende oppførsel mellom elever | Vår 2021 |
Trivselsundersøkelser på 1.–4. trinn. | Vår 2020 |
Konsekvenser av korona | |
Kontakt med foreldre og foresatte | Vår 2024, vår 2020 (korona), høst 2011 |
Skolemiljø | Høst 2023, høst 2019, vår 2019, høst 2017 |
Mobbing | Vår 2015, høst 2013 |
Rådgivning – sosialpedagogiske spørsmål | Høst 2017 |
PPT og læringsmiljø | Vår 2016 |
Læringsmiljø | Vår 2022, vår 2014, høst 2012, høst 2011, vår 2010 |
Forebyggende programmer om problematferd | Høst 2010 |
Elevenes psykososiale miljø | Vår 2022, vår 2022, vår 2010, høst 2009, vår 2009 |
Forebygging av alvorlige skolehendelser | Vår 2021, høst 2019, høst 2018, høst 2017, høst 2016, høst 2015, høst 2014, vår 2012, vår 2010 |
Fravær | Høst 2022, høst 2022, høst 2019, høst 2011, høst 2010 |
Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold | Vår 2022 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
Skoleledere i videregående opplæring opplever at KI-verktøy påvirker lærernes vurderingspraksis. Lærere har blant annet redusert bruken av hjemmeoppgaver, økt bruken av muntlige vurderinger, og vurderer i større grad elevenes læringsprosesser fremfor sluttprodukt. Høst 2024
Over halvparten av skoleeierne gir uttrykk for at arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) er integrert i kulturskolens virksomhet i kommunen. Høst 2024
Ni av ti skoleledere i grunnskolen rapporterer at de har innholdsfilter på skolens digitale enheter. Høst 2024
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
Fylkeskommunene oppgir i årets undersøkelse at det er lite etterspørsel etter ordningen med kryssløp fra vg1 studiespesialisering direkte til vg2 yrkesfag. Høst 2024
Nesten alle skoler (99 prosent) har beredskapsplaner for alvorlige hendelser, og 95 prosent av skolene har utarbeidet eller gjennomgått sine beredskapsplaner for alvorlige, uønskede hendelser i løpet av de siste tre skoleårene. Høst 2024
Det er betydelig flere skoleledere ved små skoler som opplever utfordringer med å rekruttere lærere med lærerutdanning, enn ved store skoler. Vår 2024
Tema | Når |
---|---|
Kryssløp i videregående opplæring | Høst 2024 |
Sikkerhet og beredskap | Høst 2024 |
Skoleeierskap | Vår 2016, høst 2015, vår 2015, høst 2011 |
Skoleledelse | Vår 2019, høst 2015, vår 2010, høst 2009 |
Skoleeieres vurdering av fylkesmannens arbeid | Vår 2017, vår 2016, vår 2015 |
Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid | Vår 2019, høst 2016 |
Organisering av opplæringen – videregående | Vår 2018 |
Lærerfravær og vikarbruk | Høst 2011, høst 2010 |
Overgang barnehage–skole | Høst 2019, vår 2016 |
Kunnskapsbehov fra Udir | Høst 2023 |
Rekruttering av lærere | Vår 2024 |
Sensorskolering og -rekruttering | Vår 2024 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Totalt oppgir 83 prosent av skolelederne at det er skolebibliotek ved deres skole. Den største forskjellen er å se mellom rene barneskoler (90 prosent) og rene ungdomsskoler (70 prosent). Høst 2024
- 9 prosent av barneskolene tilbyr gratis frukt, mens 42 prosent tilbyr abonnementsordning for skolefrukt. Blant ungdomskolene tilbyr 8 prosent gratis frukt og 3 prosent abonnementsordning. Vår 2022
- Alle fylkeskommunene som besvarte undersøkelsen, bruker realkompetansevurdering ved inntak til videregående opplæring for voksne. Vår 2021
Tema | Når |
---|---|
Mat- og helsetjeneste | Høst 2024, vår 2022, vår 2017, høst 2016, høst 2014 |
Skolebibliotek | Høst 2024, vår 2020, vår 2018, vår 2013, vår 2009 |
Rådgivning | Høst 2017, høst 2015, høst 2013 |
Voksenopplæring | Vår 2021, høst 2010, vår 2010, vår 2009 |
Nasjonale sentre | Høst 2016, vår 2016, vår 2014, vår 2012 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
Støtteressurs om kjønn og identitet på udir.no oppleves som mest nyttig i grunnskolen, mens den har mindre relevans og kjennskap i videregående skoler, spesielt ved studiespesialiserende skoler. Høst 2024
Over åtte av ti skoleeiere på kommunalt nivå deltar i partnerskap med universiteter og høgskoler for kompetansebygging, mens andelen blant skoleledere i grunnskoler og videregående skole ligger på omtrent én av fire. Høst 2024
Mange respondenter rapporterer om tiltak for å sikre at ansatte som har gjennomført videreutdanning deler sin nye kunnskap med kolleger. Tiltak inkluderer avsatt tid, formelle arenaer for kunnskapsdeling, og bruk av ny kompetanse i daglige arbeidsoppgaver, kurs og workshops. Høst 2024
Tema | Når |
---|---|
Støtteressurser om kjønn og seksualitet | Høst 2024 |
Andre oppvekstrelaterte profesjoner i skole og SFO | Høst 2021 |
Spesialpedagogisk kompetanse i skolen | Høst 2021, vår 2017 |
Tilskuddsordning for kompetanseutvikling | Høst 2024, høst 2022, Høst 2021, vår 2020, vår 2019, vår 2018 |
Kompetansepakker | Høst 2022, høst 2021 |
Rammeplan for SFO | Høst 2022 |
Kompetansekrav og kompetanseplaner | Høst 2021 |
Kompetanseutvikling for lærere | Høst 2020 (lærere), vår 2020, vår 2015, vår 2010 |
Etter- og videreutdanning for lærere | Høst 2024, høst 2022, vår 2021, høst 2019, vår 2018, vår 2015, høst 2012 |
Skoleleders kompetanse | Vår 2022, høst 2020, høst 2015, høst 2013, høst 2010 |
Kompetanse i andrespråk, kulturer og opplæring for minoritetsspråklige | Vår 2021, vår 2019, høst 2017, høst 2011 |
Veiledning av nyutdannede lærere | Høst 2022, høst 2017 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
Nesten alle skoleeiere rapporterer at de har mottatt fordrevne ukrainske barn og unge, noe som har vært stabilt over tid. Høst 2024
Både skoleeiere og skoleledere oppgir at mangel på lærere med relevant kompetanse er en utfordring for å kunne gi ukrainske barn og unge et fullverdig opplæringstilbud, men andelen som oppgir dette har sunket fra 70 prosent (våren 2024) til 46 prosent. Høst 2024
Tema | Når |
---|---|
Spesialpedagogisk kompetanse i skolen | Vår 2022, høst 2021, vår 2017 |
Intensivopplæring 1.–4. trinn | Høst 2020 |
Assistentbruk | Høst 2020 |
Utsatt og fremskutt skolestart | Høst 2019 |
Tilbud etter skoletid for elever med særskilte behov | Vår 2019 |
Lekser og leksehjelp | Vår 2019, høst 2012 |
Spesialundervisning | Høst 2017, vår 2012 |
Tilpasset opplæring | Høst 2017, høst 2015 |
Nivådifferensiering | Høst 2010 |
Elever med stort læringspotensial | Vår 2021, høst 2018 |
Høyt presterende elever, akademiske talenter | Vår 2015 |
Oppfølging av tidlig innsats i kommunene | Vår 2010 |
Minoritetsspråklige og nyankomne elever | Høst 2024, vår 2024, høst 2023, Høst 2022, vår 2022, vår 2019, høst 2017, høst 2016, vår 2016, vår 2014, høst 2012, høst 2011, vår 2010 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Skoleledere ved de største skolene, både videregående skoler og grunnskoler, har i større grad fått informasjon om den nye opplæringsloven fra skoleeier enn ved de minste skolene. Høst 2023
- 58 prosent av kommunene oppgir at de har hatt tilsyn med ett eller flere temaer innenfor felles nasjonalt tilsyn i perioden 2018 – 2021. Andelen er relativt lik som i undersøkelsen i 2017. Vår 2022
- Omtrent 30 prosent av skolelederne i grunnskolen og 20 prosent av skolelederne i videregående oppgir å ha hatt tilsyn fra statsforvalteren i løpet av de tre siste årene. Det samme gjelder rundt 70 prosent av skoleeierne. Høst 2021
Tema | Når |
---|---|
Forberedelser til ny opplæringslov | Høst 2023 |
Treffsikkerhet ved tilsyn | Høst 2021, høst 2018 |
Felles nasjonalt tilsyn | Vår 2022, høst 2017, vår 2015 |
Tilsyn – risikovurderinger | Vår 2016 |
Informasjon om regelverket | Høst 2015 |
Oppfølging av rettigheter, lov og regelverk | Høst 2012 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Alle fylkeskommunene som svarte antar at de fleste kvalifiserte søkerne vil få læreplass. Allikevel gir flere fylkeskommuner uttrykk for en viss bekymring omkring læreplasser innen helse- og oppvekst, innen elektrikerfaget og innen bygg og anlegg. Vår 2024
- Alle ni fylkeskommunene som svarte oppgir å ha rutiner for oppfølging av elever der man tidlig i opplæringsløpet erfarer at de trolig vil ha vanskeligheter med å få læreplass. Vår 2024
Tema | Når |
---|---|
Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i yrkesfagene (desentralisert ordning) | Høst 2022 |
Bruk av opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæring | Høst 2017 |
Implementering av yrkesfaglig fordypning | Vår 2017 |
Dimensjonering av det yrkesfaglige opplæringstilbudet | Vår 2017 |
Tilbudsstruktur yrkesfaglige utdanningsprogram | Vår 2016 |
Praksisbrev | Vår 2016, vår 2015, vår 2014, vår 2013 |
Fylkeskommunens bruk av yrkesopplæringsnemnda | Høst 2014 |
Læreplasser | Vår 2024, vår 2023, Vår 2022, høst 2020, vår 2020, vår 2019, vår 2018, vår 2017, vår 2016, vår 2015, vår 2014, vår 2013, vår 2012, vår 2010, vår 2009 |
Fylkeskommunene system for oppfølging av lærebedrifter og lærlinger | Vår 2015 |
Noen funn fra de siste undersøkelsene:
- Åtte av ti grunnskoleledere sier seg helt eller delvis enige i at de nye retningslinjene vil føre til en reduksjon i antallet fritak fra nasjonale prøver. Høst 2022
- Over 90 prosent av skoleledere svarer at de jobber med videreutvikling av kompetansen på standpunktvurderinger. Høst 2022
- Mer enn halvparten av skolelederne har hatt elever som har evner til å oppnå karakter, men som får null grunnskolepoeng på grunn av fravær. Vår 2021
Tema | Når |
---|---|
Elever med null grunnskolepoeng | Vår 2021 |
Eksamen | Vår 2020, høst 2017, vår 2017 |
Forsøk med én eller to karakterer i norsk | Vår 2017 |
Standpunktvurdering | Høst 2022, vår 2017, høst 2014 |
Vurdering for læring | Vår 2017, vår 2014, vår 2012 |
Vurdering | Høst 2010, høst 2009 |
Nasjonale prøver | Høst 2022, vår 2015, høst 2013, høst 2012, vår 2009 |
Prøvenemndene | Vår 2009 |
Spørsmål til Barnehage-Norge
Vi har også en tilsvarende undersøkelse som heter
Spørsmål til Barnehage-Norge.