Spørsmål til Skole-Norge våren 2019

Lekser og leksehjelp realfagsstrategien og desentralisert ordning for kompetanseutvikling er noen av temaene i vårens spørreundersøkelse.

NIFU gjennomfører to årlige spørringer i skolesektoren på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Spørsmålene stilles til skoleledere og skoleeiere i både kommunene og fylkeskommunene. Spørringene gir nødvendig informasjon som brukes i direktoratets oppfølging av viktige satsingsområder.

Temaene i undersøkelsen

1. Realfagsstrategien

2. Inkluderende barnehage- og skolemiljø

3. Læreplass-situasjonen

4. Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

5. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid

6. Formell kompetanse i andrespråkspedagogikk

7. Lekser og leksehjelp

8. Den nasjonale fellesløsningen Feide

9. Tilbud etter skoletid for elever med særskilte behov

11. Avtaler for tilsetting av skoleledere

Noen funn fra undersøkelsen

Lekser og leksehjelp

8 prosent av grunnskolene oppgir å være leksefrie på minst ett trinn. Kun 2 prosent oppgir å være helt leksefrie uten noen form for hjemmearbeid (f.eks. leselekser, prosjektarbeid, eller prøveforberedelse). Omtrent halvparten av skolene har satt bestemmelser om omfanget av leksene.

Leksehjelptilbudet øker i omfang fra 1. trinn mot 5. trinn og reduseres mot 10. trinn, både i antall timer og antall elever som får tilbudet. Ved halvparten av grunnskolene har alle eller de fleste leksehjelperne pedagogisk utdanning.

Realfagsstrategien

Flesteparten av skoleledere og skoleeiere kjenner til innholdet i strategien «Tett på realfag». Om lag 1 av 3 skoleledere oppgir at de jobber med flere tiltak i strategien.

Skolene bruker kartleggingsprøver og resultater fra andre typer prøver for å identifisere både elever som presterer på lavt nivå og som har stort læringspotensial i matematikk. Indentifisering gjennom klasseromsaktiviteter og samarbeid med foreldre er mer vanlig å i grunnskolen enn i videregående opplæring.

Elever som presterer på lavt nivå i matematikk følges i stor grad opp med tilpasset opplæring i ordinær undervisning.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

De fleste kommuner opplever samarbeidet med Fylkesmannsembetet om etablering av desentralisert ordning som godt. «Lokalt arbeid med læreplan – fagfornyelsen», er identifisert som utviklingsområde i majoriteten av både kommunenes (88 prosent) og skolenes (83 prosent) planer for kompetanseutvikling.

De fleste skoleledere og kommuner oppgir at de samarbeider med kompetansemiljø på universitets- eller høyskolenivå (UH). Dette gjør de for å analysere og identifisere utviklingsområder.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!