Tilpasset opplæring

Elevene lærer på mange forskjellige måter, og blir motivert av ulike faktorer. De har også med seg ulike forkunnskaper og forutsetninger inn i opplæringen. Allerede når dere planlegger undervisningen er det lurt å ta hensyn til hva elevene kan fra før, og hva som motiverer dem. Det er viktig å prøve ut ulike arbeidsformer og pedagogiske metoder for å bli godt kjent med hva som fungerer for den enkelte eleven.

Elevene vet også mye om hva som motiverer dem og hvordan de lærer best. Elevmedvirkning er derfor i seg selv et godt og viktig grep for å treffe med tilpasningene. Medvirkning bidrar også til at elevene opplever å ha autonomi og påvirkningskraft, som er et viktige premisser for å bygge motivasjon for læringen.

For å møte elevenes ulikheter på en god måte er det viktig å sørge for at opplæringen blir variert, og at dere i samarbeid med elevene prøver ut ulike pedagogiske metoder. Dette kan inkludere

• bruk av visuelle hjelpemidler
• praktiske øvelser
• samarbeid i grupper
• individuell veiledning
• digitale verktøy

Grep som kan bidra til å gjøre undervisningen variert og engasjerende

Åpne oppgaver som gir rom for ulikhet

Bruk oppgaver som gir elevene frihet til å utforske og løse problemstillinger på forskjellige måter. Åpne oppgaver tillater elevene å bruke kreativiteten og interessene sine, samtidig som de tilpasser oppgaven til sitt eget ferdighetsnivå. Dette kan bidra til økt motivasjon og engasjement, siden elevene får mulighet til å jobbe med temaer og metoder som interesserer dem.

Tilbakemelding og vurdering

Gi regelmessige, konstruktive og konkrete tilbakemeldinger som hjelper elevene å forstå hva de har gjort bra og hva de kan forbedre. Bruk vurderingsformer som engasjerer elevene og fremmer læring, for eksempel egenvurdering eller samarbeid der elevene vurderer hverandre.

Bruk av teknologi og læringsressurser

Integrer både digitale og analoge verktøy og ressurser i undervisningen for å møte elevenes ulike læringsstiler. Digitale plattformer kan tilby interaktive oppgaver, videoer, og spill som gjør læringen mer variert og engasjerende. I tillegg kan dere bruke læremidler som taktile hjelpemidler, modellsett, brettspill, og bøker for å styrke forståelsen og engasjementet. Ved å kombinere ulike typer teknologi og læremidler kan dere tilby elevene en rikere og mer mangfoldig læringsopplevelse.

Les mer: Tilrettelegging ved bruk av teknologi og digitale ressurser

Kollektiv læring og diskusjon

Oppmuntre til samarbeid og diskusjon blant elevene. Gruppearbeid og dialogisk læring kan styrke elevenes forståelse og gi dem mulighet til å lære av hverandre.

Utforsk ulike problemløsningsstrategier

Gi elevene mulighet til å utforske kreative løsninger og tilnærminger. La dem eksperimentere med ulike måter å presentere og bruke kunnskap på.

En variert og inkluderende undervisning vil bidra til å skape et læringsmiljø der alle elevene kan oppleve mestring og motivasjon.

Fysisk aktivitet og estetiske uttrykksformer i skolen

Uteskole

Struktur og forutsigbarhet er viktig for de fleste elevene, men noen har et større behov enn andre. Mens noen elever kan forholde seg til mange beskjeder samtidig og tåler å vite mindre om hva som skal skje, kan andre oppleve slike situasjoner som stressende og forvirrende. Dette kan skyldes mange forskjellige forhold, som for eksempel vansker med problemløsning, planlegging, språk eller atferdsregulering. For disse elvene er det helt avgjørende at dere forsøker å være i forkant av situasjoner og gjøre det mer forutsigbart, slik at elevene kan være trygge og oppleve mestring.

Å tilpasse for struktur og forutsigbarhet handler for eksempel om å

• strukturere og gi god oversikt over relevant informasjon, for eksempel om steder, plassering eller viktig faginnhold
• gi støtte til å regulere følelser og atferd (reguleringsstøtte)
• gi støtte til å prioritere, sortere, huske og tenke abstrakt
• gi oversikt over tid, og støtte til forståelse av tid
• bruke visuelle, taktile og auditive virkemidler som støtte

Måter dere kan tilpasse på kan være

• å bruke tidsstøtte og påminnelser
• å bruke planer og kalender
• å passe på at det er et godt samarbeid mellom dere og hjemmet
• å sørge for at elevene får mulighet til å medvirke

For mange elever vil overganger, både mellom aktiviteter, i hverdagen og de store overgangene i utdanningsløpet, være situasjoner der det er spesielt viktig med struktur og forutsigbarhet.

For å utvikle sosial kompetanse, mestre samspill og samarbeid, eller håndtere stress og utfordrende situasjoner, kan elever ha behov for støtte til å regulere følelser og atferd. Dette er spesielt viktig for de elevene som av ulike årsaker har negativ atferd over tid.

Å gi reguleringsstøtte handler først og fremst om å forstå elevens opplevelse av situasjonen, og å være i forkant av det som skjer.

For å veilede godt kan dere

• forberede elevene på hva som skal skje, hvor det skal skje og hvem det skal skje med
• gi konkrete positive tilbakemeldinger når eleven handler rett eller gjør noe positivt
• sette ord på og selv vise hvilken atferd dere ønsker å se (modellere)
• bli kjent med hvilke situasjoner uønsket atferd kan oppstå i, og planlegge ut fra det for å forebygge

For de fleste elever kan det være utfordrende å ta imot veiledning når de står midt i en situasjon som krever reguleringsstøtte. Derfor er det spesielt viktig at dere gir veiledning i forkant eller i etterkant av slike situasjoner. Da har dere best forutsetninger for å nå frem og bidra til endring.

Det tar tid å endre negative atferdsmønstre. Det er avgjørende å legge til rette for at elevene opplever mange positive situasjoner og samspill over tid. Gradvis vil de utvikle ferdigheter til å mestre de ulike situasjonene og samspillene de møter.

Elever med behov for reguleringsstøtte har ofte flere tilpasningsbehov. For eksempel er det mange som har utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon, eller som står i krevende livssituasjoner. Ved å tilpasse undervisningen godt for disse behovene og situasjonene, kan dere også fremme positiv atferd hos elevene.

Sett deg selv i elevenes stol, gjerne fysisk. Hvordan ser det ut der eleven skal rette fokuset i neste læringsaktivitet? Hva legger du merke til, hva ser du? Prøv også å skyve litt på stolen, flytt litt på pulten og prøv ut akustikken i rommet sammen med en kollega eller med elevene. Hva hører du?

Elever opplever sanseinntrykk på ulike måter. Mange elever kan ha glede av at dere setter inn tiltak for å redusere auditivt og visuell støy. Det handler om å begrense lyd, og om å redusere forstyrrelser i det elevene ser. Dette er ting som tar fokuset bort fra det elevene skal se og høre på.

Her kan dere blant annet

• tilpasse, redusere eller fjerne ting som forstyrrer
• i samråd med eleven finne gode løsninger i de situasjonene som er ekstra krevende, og øve på å mestre ulike situasjoner

Å redusere støy handler ikke om å fjerne alt som bidrar til å gjøre klasserommet til et hyggelig sted å være, eller fjerne alt av lyd. Det handler om å være bevisst på hvordan det visuelle og auditive rommet påvirker elevenes læring, og å finne fram til gode løsninger som funker for hele elevgruppen.

For mange er det for eksempel uproblematisk at det henger pynt ved siden av tavla, eller at døra knirker hver gang noen åpner den. For andre kan slike ting komme i veien for læringen. For noen kan opplevelsen av sanseinntrykk være så sterkt at det kan medføre smerteopplevelser, hodepine, kvalme, svetting, pustevansker, angst, redsel, irritasjon og sinne. Da er det spesielt viktig at dere reduserer støy.

Lesestøtte handler om å gi støtte til å avkode og forstå, og gjøre informasjon tilgjengelig. Eksempler på lesestøtte kan være

• å tilpasse lengde, mengde, skriftstørrelse og font
• bruke bilder, lyd, video, konkreter eller 3D-modeller for å fremheve og forsterke innholdet i teksten
• å sørge for at eleven får teksten opplest og øver på å lytte

Skrivestøtte handler om å gi hjelp til å skrive og formidle egne tanker. Her finnes det mange ulike hjelpemidler, som støtter eleven i ulik grad og på ulike måter. Det som er avgjørende er at eleven opplever at støtten er nyttig, og at den hjelper eleven å kommunisere tankene sine – enten det er snakk om å lete fram ord i en ordbok eller å bruke KI. Eksempler på skrivestøtte kan være

• ordbøker
• dikteringsfunksjoner
• skrivestøtteprogrammer
• skriveressurser i form av setningsstartere, skrivetips og modellering
• språkmodeller – kunstig intelligens (KI)

Les mer: Tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker