Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge slik at alle får best mulig utbytte av opplæringen.

Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Overordnet del 3.2

Skolen må gi alle elever muligheter til læring og utvikling uavhengig av forutsetningene deres. Læreren skal legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskap og hver enkelt elev, slik at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring skal ligge til grunn når dere planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen i fag. Involver elevene i vurderinger og valg ut fra hva som er hensiktsmessig for deres alder, utvikling og modenhetsnivå.

Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen. Det er ingen individuell rett for den enkelte elev, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.

Arbeidet med å tilpasse opplæringen

Læreplanene er utformet slik at de gir handlingsrom for tilpasninger. Elevene skal kunne nå kompetansemålene, men de gjør det med ulik kvalitet og på ulikt nivå. Tilpasset opplæring innebærer at dere må ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og hvordan de lærer når dere planlegger opplæringen ut fra læreplanen

Se film: Tilpasset opplæring gjennom variasjon, relevans og sammenheng

For å tilpasse opplæringen, er det viktig å variere både vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter.

God vurdering, der forventningene er tydelige og eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse undervisningen. Overordnet del 3.2

Underveisvurdering skal bidra til å fremme elevenes læring og at de utvikler kompetanse i tråd med læreplanen. Kjennskap til elevenes forkunnskaper og motivasjon er viktig for å kunne gi konstruktive vurderinger, planlegge og justere opplæringen slik at den blir tilpasset til elevene. 

Med utganspunkt i læreplanen og kunnskap om elevgruppa, kan læreren tilpasse faglig innhold, oppgaver og læringsstrategier som kan fremme læring. Vurdering er et redskap for å tilpasse progresjonen og faglig utvikling.

Les mer om vurdering 

Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. Det krever at lærerne følger elevenes utvikling tett og gir dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå. Overordnet del 2.4

Lærere må reflektere over og vurdere hvilke læringsressurser som er mest hensiktsmessig å bruke for å tilpasse opplæringen slik at alle elever får mulighet til å nå målene i læreplanen. Gjennom å tilpasse opplæringen kan dere også gi tid og rom for dybdelæring

Det sentrale i valg av læringsressurser er målet med undervisningen og hvordan dere på best mulig måte kan velge læringsressurser som er tilpasset den enkelte elev og klassen som læringsfellesskap. Som lærere har dere stort handlingsrom når det gjelder valg av ulike læringsressurser som bidrar til at elevene når kompetansemålene.

Bruk av ulike læringsstrategier

Læreren kan bruke læringsstrategier både for å styrke elevenes faglige utbytte og for å bevisstgjøre dem på hvordan de lærer i faget. På den måten kan elevene selv være aktive i egen læringsprosess og utvikle seg til å bli mer selvstendige når de lærer. 

Elevene trenger å få kjennskap til og erfaringer med bruk av ulike læringsstrategier. Det er lærerens ansvar at elevene får øve på ulike læringsstrategier og hjelpe dem slik at de kan bruke de strategiene de trenger for å løse ulike typer oppgaver i forskjellige fag og temaer. 

Elevene skal involveres i egen læringsprosess og de må få delta aktivt i valg av læringsstrategier. Det forutsetter at læreren involverer elevene i egen læring, og at læreren gir rom for variasjon og tilpasninger i opplæringen, selv om kompetansemålene elevene skal nå er de samme. 

Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Overordnet del 3.1

Sammen med elevene skal dere finne læringsarenaer og læringsaktiviteter som er mest hensiktsmessig for å nå målene i læreplanen. En læringsarena kan være klasserommet, ute i skolegården, i skogen og ute på tur. Dere kan også veksle mellom å være på biblioteket, i gymsalen, på verkstedet eller andre steder hvor opplæring foregår.

Det er sentralt at lærere tenker på hva som er målet med undervisningen og tilpasser bruk av læringsarenaer og -aktiviteter ut fra det. Videre er det lærerens ansvar å legge opp til undervisningsøkter som gjør at alle elevene kan få følge egen progresjon, at de kan få delta aktivt i egen læringsprosess, og at de kan få oppleve motivasjon og mestring.

Inkludering 

Inkludering i skolen innebærer at alle elever skal ha tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet. Det er viktig for å anerkjenne og verdsette mangfoldet av elever, og for å se på mangfoldet som en berikelse og ressurs. 

Skolen skal gjennom ulike arenaer gi alle elever mulighet til å utvikle seg og til å lære. Opplæringen skal bidra til at alle elever kan delta aktivt i fellesskapet, lytte til innspill fra medelever og anerkjenne hverandre for det hver enkelt bidrar med. Faglig og sosial læring påvirker hverandre. En grunnleggende forutsetning for et godt læringsmiljø er at alle elever føler tilhørighet til et faglig og sosialt fellesskap. 

Filmer:

De yngste barna i skolen

Trivsel, trygghet, lek, sosial og faglig læring og utvikling er deler av en sammenhengende helhet for de yngste. Samtidig er det viktig at skolen legger til rette for struktur og rutiner som kan bidra til å skape gode arbeidsvaner. Dette legger grunnlaget for å lære å lære, slik at de senere kan velge ulike læringsstrategier til ulike fag og situasjoner.

Les mer om de yngste barna i skolen

Tidlig innsats 

Tidlig innsats handler om å sette inn tiltak og tilpasse opplæringen med en gang en elev har behov for tilrettelegging, istedenfor å vente å se. Behovet for tidlig innsats kan oppstå gjennom hele utdanningsløpet. Derfor er det avgjørende at læreren systematisk kartlegger elevenes behov og setter inn egnede tiltak på bakgrunn av det. Slike tiltak kan være av større eller mindre omfang, og av kortere eller lengre varighet. 

Spesialundervisning

De elevene som ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte innenfor rammene av det ordinære tilbudet kan ha rett til spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett eleven har i de tilfellene han eller hun trenger ekstra tilrettelegging ut over det allmenpedagogiske tilbudet. 

Dersom tiltak blir satt inn tidlig nok kan det bidra til å forhindre at utfordringer vokser seg større og blir et hinder for elevenes læring.

Udir har utarbeidet en veileder for intensiv opplæring for elever fra 1.-4. trinn i lesing, skriving og regning. Veilederen kan være til informasjon og hjelp for arbeidet med tidlig innsats i disse ferdighetene på de laveste trinnene i skolen.

Å tilrettelegge for elever med stort læringspotensial

Elever med stort læringspotensial er elever som lærer raskere og kan tilegne seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Begrepet omfatter både de elevene som presterer på et høyt og avansert nivå, og de elevene som har et potensial for å gjøre det. 

Udir har utarbeidet en veileder om barn og elever med stort læringspotensial som kan hjelpe barnehager og skoler.

Udir har også laget en kompetansepakke om elever med stort læringspotensial som  er ment brukt i profesjonsfellesskap i skole og PP-tjenesten for å heve kompetansen om denne elevgruppen.

Digilær.no tilbyr forsering i faget teoretisk matematikk 1T for elever på ungdomsskolen som trenger større utfordringer i faget. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!