Fire av ti skoleledere oppgir at manglende tid har vært et hinder i arbeidet med fagfornyelsen
Som en del av Spørsmål til Skole-Norge er det gjennomført en ekstra spørreundersøkelse om fagfornyelsen. Rolleavklaringer, innføring av de tverrfaglige temaene og utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen er noen av temaene i undersøkelsen.
Hovedfunn
- Fire av ti skoleledere oppgir at manglende tid har vært et hinder i arbeidet med fagfornyelsen ved skolen.
- Skoleledere vurderer lærerne som høyt motiverte for arbeidet med alle de tre tverrfaglige temaene.
- Nesten alle kommuner opplever rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen som avklart. Samtidig uttrykker kun tre av fire det samme om egen rolle som skoleeier.
Utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen
Fire av ti skoleledere oppgir at manglende tid, både til samarbeid mellom lærerne og til forberedelser, har vært et hinder i arbeidet med fagfornyelsen ved skolen. Det å ikke ha tilstrekkelig tid til forberedelser ser ut til å være et større problem i grunnskolen enn i videregående.
Selv om det er stor enighet om at koronapandemien var uheldig med hensyn til å gjennomføre fagfornyelsen, varierer det noe hvor store konsekvenser respondentene tilskriver den. Den primære konsekvensen er forsinkelser i arbeidet, blant annet på grunn av endret fokus og mangel på fysiske møteplasser.
Innføring av de tverrfaglige temaene
Skoleledere vurderer lærerne som høyt motiverte for arbeidet med alle de tre tverrfaglige temaene. Andelen er høyest for folkehelse og livsmestring, fulgt av bærekraftig utvikling, og demokrati og medborgerskap.
En høyere andel grunnskoleledere oppgir at folkehelse og livsmestring er prioritert ved skolen, sammenliknet med skoleledere i videregående skole.
Svært få skoleledere oppgir at lærerne ved skolen mangler kompetanse innenfor de tverrfaglige temaene. Det er høyest andel som oppgir at lærerne har kompetanse innenfor demokrati og medborgerskap, spesielt i ungdomsskolen.
Rolleavklaringer
Nesten alle kommuner opplever at rektors rolle i arbeidet med fagfornyelsen er avklart. Samtidig uttrykker kun tre av fire det samme om egen rolle som skoleeier.
Halvparten av kommunene hevder at de som skoleeier gir tydelige føringer for skolenes arbeid med fagfornyelsen. Åtte av de elleve fylkeskommunene vurderer egne føringer på tilsvarende måte.
Skolelederne i både grunnskolen og videregående oppfatter i mindre grad at det er lagt tydelige føringer enn det kommunene og fylkeskommunene mener at de gir.
Hva svarer Skole-Norge?
«Spørsmål til Skole-Norge» blir gjennomført to ganger årlig. Noen temaer gjentas og noen varierer. Som en del av evaluering av fagfornyelsen gjentar vi spørsmål om fagfornyelsen hver vårspørring i perioden 2021–2025.
Se oversikt over alle spørringene til Skole-Norge fra 2009 til i dag
Om rapporten
NIFU gjennomfører to årlige spørringer i skolesektoren på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Denne undersøkelsen er en ekstra spørring i forbindelse med fagfornyelsen (LK20), og gjennomføres av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Universitetet i Oslo (UiO).
Spørsmålene som omhandler fagfornyelsen har tidligere blitt presentert som en del av hovedrapporten fra spørringene, men publiseres i år i en egen rapport. I likhet med de ordinære spørringene, er målgruppen for undersøkelsen skoleledere og skoleeiere for grunnskole og videregående opplæring.
Spørringen ble gjennomført i perioden 25. april–25. mai 2022.
Temaene i undersøkelsen:
- Roller og ansvar
- Planer og strategier
- Støtteressurser og kompetanseheving
- Synspunkter på læreplanverket og prosessen
- Utfordringer knyttet til arbeidet med fagfornyelsen
- Innføringen av de tverrfaglige temaene
Svarprosenten var som følger:
- Kommuner: 70,3 prosent
- Grunnskoler: 56,4 prosent
- Videregående skoler: 67,4 prosent
- Fylkeskommuner: 100 prosent
Svarprosentene er ved denne gjennomføringen gjennomgående høyere enn ved ordinære spørringer. Det ble gjennomført Teams-intervjuer med alle de 11 fylkeskommunene. Representativiteten vurderes som tilstrekkelig god.