Spørsmål til Skole-Norge våren 2022

Hovedfunn

• Språklig tilrettelegging i ordinær klasse er det vanligste opplæringstilbudet til nyankomne elever.
• Flere fylkeskommuner svarer at de klarer å skaffe læreplass til søkere med opplæringsrett i 2022 sammenlignet med i 2020.
• 85 prosent av kommunene oppgir at skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med psykisk helse.

Nyankomne elever til Norge

Nyankomne elever utgjør en svært sammensatt gruppe. Invasjonen av Ukraina, med den påfølgende økningen i antall flyktninger, hadde i liten grad påvirket norsk skole på tidspunktet for datainnsamling.

53 prosent av skolene har tilgang på lærere med kompetanse til å kartlegge nyankomne elevers ferdigheter og opplæringsbehov. Kun 27 prosent har tilgang på et tilstrekkelig antall lærere med betydelig erfaring i å gi særskilt norskopplæring.

Språklig tilrettelegging i ordinær klasse er det vanligste tilbudet til nyankomne elever. I videregående er utvidet opplæringstid et nesten like vanlig tilbud.

Over halvparten av skoleledere og skoleeiere syns at retten til særskilt språkopplæring er enkel å forstå (Opplæringslova § 2-8). En noe mindre andel er enige i at retten er enkel å anvende.

Tilgang på læreplass

Tre av de seks fylkeskommunene som deltok i spørringen svarte at påstanden «Vi antar at de fleste kvalifiserte søkere vil få læreplass» passer svært godt, mens den andre halvparten svarer at utsagnet passer ganske godt.

Alle de seks fylkeskommunene som deltok svarte at påstanden «Vi klarer å skaffe læreplass til søkere med opplæringsrett» passer ganske godt. Dette var en økning fra våren 2020.

Ingen av fylkeskommunene kjenner seg igjen i beskrivelsen at de er svært bekymret for situasjonen til elever som søker læreplass. Det kan imidlertid se ut til at det er enkelte utfordringer med å skaffe læreplasser høsten 2022 innen helse- og oppvekstfagene og elektrikerfaget.

Kompetansebehov knyttet til psykisk helse

De fleste skoleledere og skoleeiere svarer at skolens rolle i arbeidet med elevenes psykiske helse er klar og tydelig. Det er dobbelt så mange kommuner i Sør- og Vest-Norge som oppgir at skolens rolle er klar og tydelig, enn det er i Øst-Norge og Midt- og Nord-Norge.

85 prosent av kommunene oppgir at skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse for å arbeide med psykisk helse. 69 prosent av grunnskoleledere og 56 prosent av skoleledere i videregående oppgir det samme.

Nærmere 80 prosent av kommunene uttrykker at de har behov for kompetanse på hvordan de kan styrke lærings- og skolemiljøet, forebygge og håndtere psykisk uhelse og best mulig bidra til et godt tverrsektorielt samarbeid.

I grunnskolen savner både skoleledere (59 prosent) og skoleeiere (70 prosent) lett tilgjengelige ressurser om forebygging av psykisk uhelse i skolehverdagen.