Råd om kunstig intelligens i skolen

Læreplanverket gir rammer for det elevene skal lære, og et stort handlingsrom for skolenes pedagogiske valg og vurderinger. Kunstig intelligens som tema er relevant i flere fag, og kan også være relevant å jobbe med på tvers av fag. Under følger noen eksempler:

Teknologiforståelse, demokrati og medborgerskap

Det er viktig for elevene å utvikle en grunnleggende forståelse for hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, fungerer. Teknologiforståelse inngår i læreplanene i flere fag, og KI er ett av flere relevante temaer. I naturfag skal elevene lære å forstå teknologiske prinsipper og virkemåter. I samfunnsfag og samfunnskunnskap skal elevene lære om hvordan algoritmer påvirker informasjonssøk, utvikle digital dømmekraft og kunne følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Hva språkmodeller gjør, og hva som er muligheter og begrensninger ved slike modeller, er mulige temaer her.

Hvordan teknologi, inkludert digital teknologi, påvirker den enkelte eleven og samfunnet, er også et tema i læreplanene. For eksempel skal elevene lære om hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor, og drøfte påvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesket, samfunnet og naturen i samfunnsfag.

Samfunnsfag har et særlig ansvar for at elevene utvikler digitale ferdigheter, inkludert det som omtales som digitalt medborgerskap. Digitalt medborgerskap handler om sammenhenger mellom digital teknologi og aktiv samfunnsdeltakelse. KI kan utfordre demokratiske verdier og prinsipper. Derfor er relevant i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. I beskrivelsen av det tverrfaglige temaet i overordnet del er det trukket fram at elevene skal lære at demokratiet må vedlikeholdes og videreutvikles og ikke kan tas for gitt. Hvordan KI kan spille en rolle i formidling av «falske nyheter», kan for eksempel være et aktuelt tema.

Kildekritikk og etisk bevissthet

Utviklingen innen KI og språkmodeller, forsterker betydningen av at elevene lærer å vurdere tekst og informasjon kritisk, og utvikler etisk bevissthet og dømmekraft. Dette er blant annet sentralt i fagene norsk, samfunnsfag og engelsk.

• I norskfaget skal elevene lære å reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og for eksempel på vg1 skal de kunne bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
• I samfunnsfag på mellomtrinnet skal elevene sammenlikne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn.

Ved kildekritikk kan det være relevant at elevene lærer om begrensningene ved for eksempel språkmodeller basert på KI, og at de får øve på å vurdere påliteligheten i informasjon slike verktøy gir. Etiske vurderinger rundt konsekvenser av å ikke referere kilder pålitelig, vil også være relevant her.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft inngår som en del av kompetansen i flere fag. Blant annet i samfunnsfag i grunnskolen, i samfunnskunnskap i videregående opplæring og i norsk.

• I samfunnsfag på 3.–4. trinn, skal elevene lære om regler og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling.
• På ungdomstrinnet skal elevene i norskfaget utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. Gjennom opplæringen i norskfaget skal elevene få utvikle en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.
• Også i samfunnskunnskap på vg1/vg2, skal elevene utvikle digital dømmekraft, blant annet knyttet til kommunikasjon og samhandling.

Skriveopplæring

Skrivekompetanse i skolen er viktig i de fleste fag, og handler om å bli i stand til å uttrykke seg på ulike måter og i ulike sjangre. Det handler også om å utvikle tankene våre, få oversikt, tenke nye ting og formulere det på forskjellige måter. På lengre sikt, kan språkteknologi basert på KI få betydning for hvilken skrivekompetanse som blir viktig i skolen.

Det er åpenbart at hvis elever erstatter mye av eget tekstarbeid med å innhente tekster fra KI, vil de gå glipp av viktig læring. Derfor har det stor betydning at lærerne tar stilling til hvilke ressurser elevene bruker i ulike faser av skriveopplæringen. Hvis lærerne ønsker å la elevene bruke tjenester som produserer tekst, i enkelte skriveprosesser, er det flere spørsmål å ta stilling til. For eksempel:

• Hva trenger elevene av kompetanse og modenhet for å kunne vurdere tekst på en kritisk måte, og når i elevens utvikling er det relevant å introdusere denne type verktøy?
• Hva skal til for at denne type verktøy understøtter elevens skriveprosess, og bidrar til refleksjon i prosessen?
• Hvordan motvirker vi at eleven bruker verktøyene ukritisk eller tar enkle løsninger i skriveprosessen?

Vurderinger av om, når og hvordan verktøy med KI tas i bruk i opplæringen, er pedagogiske spørsmål som lærerne må ta eierskap til. Dette handler om å vurdere hva som er hensiktsmessig ut fra mål og verdier for opplæringen, faglig relevans og ut fra den aktuelle elevgruppa.

Det er viktig å ta utgangspunkt i faget og hvor elevene er i sin læring. Reflekter over, og gjør bevisste valg om, i hvilken grad KI kan støtte elevenes utvikling av kompetanse i fagene. Relevante refleksjonsspørsmål kan være: er KI et relevant verktøy i den aktuelle sammenhengen og ut fra læreplanen i faget? Hvilken kompetanse utvikler og viser elevene hvis KI brukes i læringsprosessen?

Avklar rammene for bruk av eventuelle KI-verktøy, i forkant av en læringsøkt eller periode. Dette gjelder også i vurderingsaktiviteter. Vurder om det kan være aktuelt å begrense elevenes tilgang til KI, ut fra planlagt mål for læringsøkta/perioden, for å få et godt bilde av elevens kompetanse.

Vær aktiv i dine profesjonelle fellesskap, og utforsk sammen hvilke muligheter og begrensninger KI kan ha i opplæringen og for eget arbeid. Områder å utforske kan for eksempel være å forenkle, forkorte eller bearbeide tekster til bruk i undervisningen, og lage og tilpasse undervisningsopplegg.

Noen skoler er også i gang med å utforske hvordan KI kan støtte lærerne i å gi tilbakemelding på elevers arbeid underveis i læringsprosessen. Dette er et eksempel på et område hvor vi har behov for mer erfaring og kunnskap om hva som vil være gode pedagogiske tilnærminger.

KI utfordrer enkelte vurderingsformer, og særlig vurdering av skriftlige oppgaver. Når skriveverktøy med KI er lett tilgjengelig for elevene, skaper det mer usikkerhet rundt om elevene har skrevet tekstene selv. Gode relasjoner, god klasseledelse og en variert vurderingspraksis er et viktig grunnlag for å møte denne utfordringen. Det er også behov for å sammen se på nye løsninger, og videreutvikle vurderingspraksis.

Skriveoppgaver blir i mange fag brukt for å få innsikt i elevens kompetanse. Dette er aktuelt både ved underveisvurdering, der hensikten er å fremme videre læring, og når læreren skal sette halvårsvurdering eller standpunktvurdering. Noen ganger er det elevenes skrivekompetanse læreren ønsker innsikt i, mens andre ganger gis det skriftlige oppgaver i andre deler av fagene. Det er vanskelig å gi råd som gjelder for alle tilfeller, men her er noen aktuelle tilnærminger:

• Å videreutvikle og kombinere oppgavetyper og formater. For eksempel: Kombinere gjengivelse av kunnskap og refleksjon, bruke ukjente caser som utgangspunkt, be elevene ta utgangspunkt i egne erfaringer, be elevene bruke fagbegreper, kreve svar som tolker og nyanserer, vurdere ulike deler av elevens skriveprosess.
• Å se på om skriftlige oppgaver kan suppleres med muntlige eller andre oppgavetyper/vurderingsformer der det er relevant. I noen sammenhenger vil det gi et bedre bilde av elevens kompetanse, og det kan gi læreren økt trygghet på at det faktisk er elevens kompetanse som blir vurdert. Det er også viktig å finne løsninger som er realistiske å gjennomføre med tanke på lærernes tidsbruk.
• Vurdere om det er oppgaver eller situasjoner der det er behov for å begrense at elevene kan bruke KI eller andre hjelpemidler.
• Snakk med elevene om tillit og etiske problemstillinger rundt når det er greit å bruke KI-verktøy og ikke.

Snakk med elevene om hvordan KI påvirker samfunnet og deres hverdag. Hvilke forkunnskaper og erfaringer har elevene med KI? Dette vil kunne gi læreren innsikt i teknologisk forståelse hos elevene.

Involver elevene hvis dere prøver ut og utforsker KI-verktøy, men ta hensyn til elevenes alder. Utforsk sammen med elevene hvordan KI kan bidra til inspirerende og tilpasset opplæring.

Snakk med elevene om kildekritikk – om hva det vil si å være etterrettelig både når de bruker KI og når de henter informasjon fra andre kilder.

Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. Samarbeidet skal bidra til å styrke elevens læring og utvikling (Overordnet del av LK20 3.3 Samarbeid mellom hjem og skole). Det er også viktig å involvere foresatte i arbeidet med KI.

Teknologien er ny, og den kan skape usikkerhet og misforståelser. Det er viktig at foresatte har kunnskap om hvordan skolen utnytter teknologien, og hvordan KI kan spille en rolle for elevens arbeid på skolen og hjemme.

Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis (Overordnet del av LK20 3.5 Profesjonsfelleskap og skoleutvikling).

Skoleeier og skoleleder må prioritere og lede utviklingen av profesjonsfaglig digital kompetanse. Sørg for at skolens digitale praksis er pedagogisk begrunnet og utført i tråd med målene for opplæringen – også overordnet del av læreplanverket. KI sin påvirkning på lærerrollen og verdiene for opplæringen, er sentrale temaer å utforske.

I arbeid med KI kan det oppstå komplekse utfordringer som det er vanskelig å møte alene. Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. Derfor er det viktig at lærerne sammen reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg. Det er viktig at lærerne gjør bevisste valg om hvordan generativ KI kan støtte innholdet i læreplanverket, i læringsaktivitetene i faget deres, og på de ulike trinnene.

Skoleleder må legge til rette for gode arenaer for å reflektere over pedagogiske muligheter og utfordringer i opplæringen. Slike arenaer bør også ha plass til utprøving og evaluering av pedagogisk praksis der kunstig intelligens inngår.

Det må skapes en kultur der lærerne får utviklet egen kompetanse om KI også gjennom utprøving og evaluering av pedagogisk praksis.

Prøving og utforsking er viktig for å utvikle ny praksis i skolen. Det er viktig å dele erfaringer fra utprøving, og at disse blir evaluert i profesjonsfellesskapet. Erfaringsdeling og evaluering er sentralt for å kontinuerlig forbedre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.

Skoleeier må sørge for en ansvarlig behandling av elever og ansattes personopplysninger i ressursene som benyttes. All bruk i skolens regi må være i tråd med regelverk for behandling av personopplysninger, som skal sikre elever og ansattes personvern.

God ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet forutsetter at skoleeier, skoleleder og lærer bidrar ut fra sin rolle. Selv om skoleeier har det overordnede ansvaret for elevenes og de ansattes personvern, vil også måten ulike digitale tjenester brukes av den enkelte, spille inn på risiko for personvernet. Læreren må bruke godkjente løsninger på riktig måte i sin pedagogiske praksis, for å bidra til å ivareta personvern.

KI, slik som språkmodeller, er bygget på omfattende sammenstilling av data. Selv om behandling av opplysningene hver for seg ikke nødvendigvis utgjør en vesentlig risiko, så kan sammenstilling av ulike opplysninger for den enkelte elev eller ansatt, gi innsikt og kunnskap som er svært personlig. Dette kan utgjøre brudd på taushetsplikt og personopplysningsvernet. Mulige konsekvenser kan for eksempel være mulighet for sporing og overvåking av enkeltpersoner, avlytting, identitetstyveri, reklame, profilering, utpressing, forfølgelse, diskriminering og en rekke andre identitetskrenkelser.

Skoleeier må gjennomføre nødvendige vurderinger, og ha en databehandleravtale med leverandøren av KI-verktøyet. Databehandleravtalen skal sørge for at KI-verktøyet kun behandler elevers og ansattes personopplysninger for det formålet som er tenkt.

Behandle personopplysninger (udir.no)

Skoleeier har ansvar for å anskaffe og forvalte digitale læringsressurser, med og uten KI, etter gjeldende regelverk, retningslinjer og prioriteringer. Skoleeier har blant annet ansvar for å ivareta informasjonssikkerheten, elevers og ansattes personvern og universell utforming.

Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at lærerne har tilgang til nødvendige læringsressurser og hjelpemidler. Lærerne må gis forutsetninger til å velge hva som skal brukes i ulike læringsprosesser, også verktøy basert på KI, så lenge læringsteknologien er godkjent for bruk av skoleeier.

Tjenestene basert på språkmodeller bør tilpasses til pedagogisk kontekst, elevenes alder og forutsetninger. I praksis betyr dette gjerne å lage ledetekster, moderere og ramme inn den enkelte chatbot til bruk i skolen. Tilpasningen bør i utgangspunktet gjøres av skoleeier, men for mer avanserte brukere kan dette også gjøres av lærere innenfor skoleeiers rammer.