Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen

Andreassen, S. (2016). Forstår vi læreplanen? [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Angell, C., Lie, S. & Rohatgi, A. (2011). TIMSS Advanced 2008: Fall i fysikk-kompetanse i Norge og Sverige. Nordic Studies in Science Education, 7(1), 17–31.

Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Ramberg, I. & Wollscheid, S. (2022). Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022 (Rapport 2022:11). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 17. februar 2023.

Bergene, A. C., Samuelsen, Ø. A., Stubhaug, M. E., Vika, K. S. & Wiborg, V. (2023). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2022 (Rapport 2022:30). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 26. april 2023.

Birkelund, I. & Midthaugen, P. (2019). Ny som kroppsøvingslærer – hvordan oppleves første året i yrket? Norsk tidsskrift for utdanning og praksis, vol. 13 nr. 1 (2019).

Björnsson, J. K. & Skar, G. B. (2021). Sensorreliabilitet på skriftlig eksamen i videregående opplæring. Universitetet i Oslo.

Blömeke, S., Skillinghaug, S., Blikstad-Balas, M., Eggen, P. O., Fjørtoft, H., Gamlem, S. M., Prøitz, T., Tveit, S., Helgesen, R., Johannessen, S., Minken, M., Waage, A. & Walker, M. J. (2019). Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen (Eksamensgruppas delrapport 1). Kunnskapsdepartementet. 

Blömeke, S., Skillinghaug, S., Blikstad-Balas, M., Eggen, P. O., Eira, K. I., Fjørtoft, H., Gamlem, S. M., Gilje, Ø., Tveit, S., Helgesen, R., Johannessen, S., Minken, M., Waage, A. & Walker, M. J. (2020). Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen (Eksamensgruppas sluttrapport). Kunnskapsdepartementet.

Burner, T., Alvestad, K. C., Brazier, E., Gustavsen, T. S., Kacerja, S.; Ruud, L. C., Salvesen, G. S. & Schipor, D. (2022). EvaFag 2025: Evaluering av Fagfornyelsen. Realiseringer av læreplanen i spesifikke fag (Arbeidspakke 1, delrapport). Universitetet i Sørøst-Norge.

Carlsten, T. C., Throndsen, I. & Björnsson, J. K. (2018). TALIS 2018. Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo.

DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring). (2021). Veileder i utredningsinstruksen. Hentet 17. januar 2023.

Ekren, R., Holgersen, H. & Steffensen, K. (2019). Kompetanseprofil for lærere i videregående skole, Hovedresultater 2017. Statistisk Sentralbyrå. Hentet 17. januar 2023.

Federici, R. A., Gjerustad, C., Vaagland, K., Larsen, E. H., Rønsen, E. & Hovdhaugen, E. (2017). Spørsmål til Skole-Norge våren 2017 (Rapport 2017:12). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Fjørtoft, H. (2022). Karakterer i skolen: Krevende i bruk – vanskelig å klare seg uten. Bedre skole. Hentet 7. februar 2023.

Fjørtoft, H. & Sandvik, L. V. (2016). Vurderingskompetanse i skolen: praksis, læring og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget.

Fjørtoft, H. & Morud, E. B. (2021). Assessment decision making in vocational education and training. Studia paedagogica, 26(4), 119–137. Hentet 16. januar 2023.

Galloway, T. A., Kirkebøen, L. J. & Rønning, M. (2011). Karakterpraksis i grunnskoler (Rapport 4/2011). Statistisk sentralbyrå. Hentet 16. januar 2023.

Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2018). Studenters oppfatninger av modelltekster i grunnskolelærerutdanningen. Nordic Journal of Literacy Research, Vol. 4(1), 61–79.

Gamlem, S. M., Smith, K. & Sandvik, L. V. (2023). Stakeholder opinions about cancelling exams in Norwegian Upper Secondary school during the pandemic, and its consequences – an illuminative study. Assessment Matters (i trykk).

Gjerustad, C., Waagene, E. & Salvanes, K. V. (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2014. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Hovdhaugen, E., Seland, I., Lødding, B., Prøitz, T. & Vibe, N. (2014). Karakterer i offentlige og private videregående skoler. En analyse av eksamens- og standpunktkarakter i norsk og matematikk og rutiner for standpunktvurdering i offentlig og private videregående skoler (Rapport 24/2014). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Hovdhaugen, E., Prøitz, T. & Seland, I. (2018). Eksamen og standpunktvurdering – to sider av samme sak? Acta Didactica Norge, Vol. 12, Nr. 4, Art. 0.

Hovdhaugen, E., Flobakk-Sitter, F., Wollscheid, S., Fossum L. W. & Korseberg, L. (2022). Like utdanningssystemer, men ulike sluttvurderinger (Rapport 18/2022). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hentet 17. januar 2022.
.
Meld. St. 28 (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 8 (2015). Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2019: 3 (2019). Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2022: 13 (2022). Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2023: 1 (2023). Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

OECD. (2013). Synergies for Better Learning. An international perspective on evaluation and assessment.

Oltedal, E., Gamlem, S. M., Kleivenes, O. M., Ryslett, K. & Vasset, T. (2016). Teachers' assessment experiences and perceptions in the practical-aesthetic subjects. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(6), 649–662.

Prøitz, T. S. & Borgen, J. S. (2010). Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges kunst? (NIFU STEP-rapport 16/2010).

Prøitz, T. S. (2018, 30. november). Ten years later – variations in grading practices revisited [Foredrag]. Prosjektmøte i LOaPP. Universitetet i Sørøst-Norge.

Prøitz, T. S. (2020). Læringsutbytte i politikk og praksis. Bedre skole nr. 2/2020. Hentet 16. februar 2023.

Rambøll Management Consulting. (2020). Vurdering i skolen (Rapport til Utdanningsforbundet). Hentet 16. januar 2023.

Rambøll Management Consulting. (2021). Undervisnings- og vurderingssituasjonen i videregående skole våren 2020 (Rapport til KS). Hentet 16. januar 2023.

Sandvik, L. V., Engvik, G., Buland, T. H., Fjørtoft, H., Langseth, I. D., Aaslid, B. E. & Mordal, S. (2012). Vurdering i skolen. Intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). 

Sandvik, L. V. & Buland, T. (2013). Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). NTNU og SINTEF. 

Sandvik, L. V. & Buland, T. (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). NTNU.

Sandvik, L. V. (2019). Vurdering som bidrag til dybdelæring. Utdanningsnytt. Hentet 17. januar 2023.

Sandvik, L. V, Svendsen, B., Strømme, J. A., Smith, K., Sommervold, O. A. & Angvik, S. Aa. (2022). Assessment during COVID-19: Students and teachers in limbo when the classroom disappeared. Educational Assessment. Hentet 16. januar 2023.

Seland, I., Hovdhaugen, E., Lødding, B., Prøitz, T. S. & Rønsen, E. (2018). Sluttrapport fra evaluering av forsøk med halvårsvurdering med én eller to karakterer i norsk (Rapport 2018:9). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Skar, B. G & Hopfenbeck, T. (2021). Kunnskapsgrunnlag om standpunktvurdering. Skrivesenteret, ILU, NTNU.

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2019). Ingen tegn til mindre kjønnsforskjeller i grunnskolepoeng. Hentet 16. januar 2023.

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2021). Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever. Hentet 17. januar 2023.

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2023). Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022 (Rapport 2022/50). Hentet 21. mars 2023.

Stobart, G. (2021) Upper-secondary education student assessment in Scotland: A comparative perspective. OECD Education Working Papers No. 23. Hentet 17. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2018). TALIS 2018. Første hovedfunn fra ungdomstrinnet. Hentet 17. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2019a). Felles nasjonalt tilsyn – 2014–2017. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2019b). Erfaringer fra nasjonal satsing på vurdering for læring (2010–2018). Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2020a). Individuell vurdering Udir-2-2020. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2020b). Elevundersøkelsen – resultater fra 7. og 10. trinn. Hentet 17. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2021). Rammeverk for eksamen – LK20 og LK20S. Hentet 18. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022a). Tilsyn med offentlige skoler. Hentet 16. januar 2022.

Utdanningsdirektoratet. (2022b). Behandling av klager på standpunktkarakterer i fag. Hentet 17. januar 2022.

Utdanningsdirektoratet. (2022c). Rapportering til Kunnskapsdepartementet om koronasituasjonen våren 2022 – skolenes arbeid med fagfornyelsen. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022d). Kompetansepakke for innføring av nytt læreplanverk. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022e). Planleggingsverktøy for opplæring. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022f). Karakterstatistikk for videregående skole. Hentet 16. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022g). Karakterforskjeller fra standpunkt til eksamen på grunnskolen. Hentet 17. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022h). Utdanningsspeilet 2022. Hentet 17. januar 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022i). Høye karakterer også for årets avgangskull. Hentet 20. mars 2023.

Utdanningsdirektoratet. (2022–2025). Evaluering av fagfornyelsen – hva, hvorfor og hvordan. Universitetet i Oslo. Hentet 18. januar 2023.

Vattøy, K. D., Gamlem, S. M. & Rogne, W. M. (2021). Examining students' feedback engagement and assessment experiences: a mixed study. Studies in Higher Education, 46(11), 2325–2337.

Vattøy, K.D. & Gamlem, S.M. (2023). Students' experiences of peer feedback practices as related to awareness raising of learning goals, self-monitoring, self-efficacy, anxiety, and enjoyment in teaching EFL and mathematics. Scandinavian Journal of Educational Research (i trykk).

Vinge, J. (2022). Analytiske og holistiske tilganger til vurdering. Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 13 2011, 199–220.

Waagene, E.,Larsen, E.,Vaagland, K.,Federici, R.A (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2017. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Waldow, F. (2014). Conceptions of Justice in the Examination Systems of England, Germany and Sweden: A Look at Safeguards of Fair Procedure and Possibilities of Appeal. Comparative Education Review, 58(2), 322–343.

Wiggen, K. S. (2022). Evaluering av lektorutdanningene: Nye lektorers kompetanse (Rapport 13/2022). NOKUT. Hentet 17. januar 2023.