Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen

Rapport
Sist endret: 28.04.2023
Utgiver:
Utdanningsdirektoratet
År:
2023

Notatet beskriver ulike sider ved standpunktvurdering som sluttvurderingsordning, inkludert styrker og utfordringer, og kunnskapsgrunnlaget på standpunktvurdering i skole.

Notatet er utviklet i samarbeid med Udirs referansegruppe på vurderingsfeltet.

Beskrivelse av standpunktordningen

For å bidra til at sluttvurderingsordningen er rettferdig og relevant over tid, ser Utdanningsdirektoratet (Udir) det som viktig å drøfte hvordan kvaliteten på standpunktvurderingen best kan ivaretas og videreutvikles. En slik drøfting må involvere de ulike aktørene i skolesektoren, både lærere, skoleeiere, skoleledere, elever og forskere.

Formålet med notatet er å gi et felles utgangspunkt for diskusjon og prioriteringer for videre arbeid, og legge grunnlag for en bred involvering i sektoren.

Bakgrunn

Udir har tatt initiativ til et forarbeid for å få mer kunnskap om dagens ordning og hvilke behov for forbedringer lærere, skoleledere, skoleeiere, elever, forskere og andre involverte ser. Notatet er del av dette forarbeidet.

Arbeidet skjer i samarbeid med Udirs referansegruppe på vurderingsfeltet. Gruppen består av representanter fra Elevorganisasjonen, Lektorlaget, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet, KS, Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU), Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sametinget og statsforvalterne.

Et fellestrekk ved de nordiske landene er at standpunktkarakterer utgjør en viktig del av sluttvurderingsordningene. I notatet peker vi på noen kjennetegn ved standpunktvurderingen i norsk kontekst:

  • lokalt handlingsrom og tillit til lærerprofesjonen
  • bredt spekter av vurderingsformer og sammenheng med opplæringen
  • faglig skjønn innenfor felles tolkningsrammer
  • faglærers doble rolle

Områder det kan være behov for å se nærmere på

På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget vi har per i dag, har vi identifisert seks overordnende behov:

  • mer kunnskap
  • tydeliggjøre av hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om
  • beskrive av hva pålitelighet i standpunktvurderingen innebærer
  • sette tydeligere rammer for tolkningsfellesskap
  • styrke kompetansen på standpunktvurdering
  • ulike rammebetingelser – behov for ulike tilnærminger i fag 

Underveisvurdering er en viktig dimensjon på tvers av områdene beskrevet over. Det bør det tas høyde for i det videre arbeidet med standpunktvurdering. Det bør være en god sammenheng mellom den opplæringen og vurderingen som skjer underveis, og standpunktvurderingen.

Elevinvolvering peker seg spesielt ut som en utfordring knyttet til underveisvurderingen.

Vurderingsordninger, inkludert standpunktvurdering, må støtte opp under intensjonene i underveisvurderingen og en opplæring som legger vekt på elevens aktive rolle og et trygt og godt læringsmiljø.

Refleksjonsspørsmål – hvordan kan notatet brukes til lokalt utviklingsarbeid?

Notatet kan gi et felles utgangspunkt for refleksjoner om standpunktvurdering blant lærerne på skolen, i kommunen eller i fylkeskommunen. Det kan også være relevant å involvere elever i diskusjoner om standpunktvurdering. Nedenfor har vi laget forslag til refleksjonsspørsmål som dere kan bruke. 

Ulike forhold og elementer som er av betydning for standpunktvurdering

I del 5 og 6 peker notatet på ulike forhold og elementer som er av betydning for standpunktvurdering

  • Hva vet vi om standpunktvurdering og praksisen hos oss?
  • Hva er styrkene og utfordringene hos oss?

Kvalitet i standpunktvurdering

Del 6.2 i notatet beskriver hva kvalitet i standpunktvurdering kan handle om.

  • Hva legger vi i hva som kjennetegner en god standpunktvurderingspraksis, og hvordan ivaretar vi dette i praksis?

Utvikle felles forståelse

Del 4.2.1, 5.5 og 6.4 i notatet beskriver hva som kan være sentralt for å utvikle felles forståelse (tolkningsfellesskap).

  • Hva er, etter deres mening, viktig å få en felles forståelse om når det gjelder standpunktvurderingen?
  • Har vi en felles forståelse av standpunktvurdering i samme fag/fagområde på vår skole, i vår kommune eller i fylkeskommunen, og hvordan kan vi videreutvikle denne?

Organisering av kompetanseordningene og hvordan standpunktvurdering blir ivaretatt i ordningene

Del 4, 5.7 og 6.6 i notatet beskriver organisering av kompetanseordningene og hvordan standpunktvurdering blir ivaretatt i ordningene.

  • Hvordan kan vi videreutvikle vår praksis rundt standpunktvurdering, og hva har vi behov for å få mer kompetanse på?

Underveisvurdering har betydning for standpunktvurderingen

Del 2.2 og innledningen av del 6 peker på at underveisvurdering har betydning for standpunktvurderingen. Den er derfor en dimensjon det også bør tas høyde for i det videre arbeidet på standpunktvurdering. Blant annet er elevens aktive rolle sentral i elevenes læringsprosess.

  • Hvordan jobber dere med å ivareta elevperspektivet i vurderingspraksisen?
  • På hvilken måte kan standpunktvurderingen støtte opp om en opplæring som legger vekt på elevens aktive rolle, og et trygt og godt læringsmiljø?

Innhold

Neste
Til toppen