Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen

I denne delen går vi gjennom føringer for standpunktvurdering. Både læreplanene i de ulike fagene og forskriften til opplæringsloven gir føringer for fastsettingen av standpunktkarakterer.

Individuell vurdering er regulert i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Individuell vurdering for voksne deltakere er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 4. Bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 (heretter kalt forskriften) er også utdypet i rundskrivet Individuell vurdering Udir-2-2020 (Utdanningsdirektoratet, 2020a).

Bestemmelsene om vurdering i forskriften ble revidert i lys av endringene i nytt læreplanverk (LK20/LK20S). De trådte i kraft 1. august 2020. Det læringsfremmende formålet ved vurdering er videreført og forsterket, og sammenhengen mellom verdiene i overordnet del og underveisvurderingen er blitt tydeligere. Føringene for standpunktvurdering er i stor grad videreført, men med noen mindre justeringer.

Formålet med vurdering i fag er å fremme læring og bidra til lærelyst underveis i opplæringen. I tillegg skal vurderingen gi informasjon om kompetanse underveis og til slutt (§ 3-3 i forskriften). All vurdering som skjer før avslutningen av et fag, er underveisvurdering og skal være en integrert del av opplæringen.

Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, lærekandidaten, praksisbrevkandidaten eller deltakeren ved avslutningen av opplæringen i faget (§§ 3-14 i forskriften).

Føringer for fastsetting av standpunktkarakterer (forskrift §§ 3-3, 3-15)

• Faglærer har ansvar for å sette standpunktkarakter.
• Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen i fag. Kompetansen skal forstås i lys av teksten Om faget i læreplanen.
• Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutning av opplæringen.
• Eleven skal være kjent med hva det blir lagt vekt på i fastsetting av standpunktkarakter.
• Eleven skal ha fått mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter.
• Kompetanse som eleven har vist i løpet av opplæringen, er en del av vurderingen når standpunktkarakteren skal fastsettes.
• Forutsetninger, fravær, orden og oppførsel skal ikke inngå i vurderingen. Innsats skal bare være en del av vurderingen i fag hvor det står spesifikt i læreplanen.

Forskriften (§ 3-5) angir en overordnet karakterbeskrivelse av seks ulike nivåer av kompetanse. Departementet kan i læreplanverket fastsette at uttrykket bestått / ikke bestått eller deltatt / ikke deltatt skal brukes i stedet for tallkarakterer.

Underveisvurdering har høy relevans for standpunktvurderingen, fordi læreren får kunnskap om elevens faglige ståsted og progresjon. Læreren må ikke utelukkende fastsette standpunktkarakteren på bakgrunn av kompetanse eleven har vist ved avslutningen av opplæringen. Kompetanse eleven har vist i løpet av opplæringen, er en del av vurderingen når læreren skal fastsette standpunktkarakteren. Læreren må imidlertid vurdere i hvilken grad kompetanse eleven har vist underveis i opplæringen, gir relevant informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen.

I opplæringen veksler læreren ofte mellom å vurdere elevens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng. I standpunktvurderingen skal læreren imidlertid se etter hvilken samlet kompetanse eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen i faget. Læreren skal bruke sitt faglige skjønn til å gjøre en samlet vurdering av elevens kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen i faget.

Å skape god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering handler mye om at læreren er i dialog med elevene om utviklingen deres i faget. Det innebærer blant annet at elevene vet hva som er forventet underveis og på slutten av opplæringen, og at de får veiledning om videre læring for å øke kompetansen.

Standpunktkarakterer er enkeltvedtak som eleven har rett til å klage på2 dersom eleven mener at gjeldende regler for fastsetting av standpunktkarakterer i forskriften ikke er fulgt. Eleven har også rett til å klage dersom eleven ikke har blitt vurdert i faget (vedtak om IV). Foresatte kan klage på vegne av eleven fram til eleven fyller 18 år.

Faglærer skal i sin begrunnelse redegjøre for hvordan standpunktkarakteren i faget er fastsatt. Rektor skal alltid uttale seg før klagesaken oversendes til klageinstansen.

For grunnskolen er det Statsforvalteren som er klageinstans. For videregående opplæring er det fylkestinget eller den de delegerer til. Klageinstansen skal vurdere om standpunktkarakteren er satt i samsvar med reglene for fastsetting. Det betyr at klageinstansen ikke tar stilling til om karakteren er riktig.

Udir har utarbeidet en veileder for å støtte klageinstansene og legge til rette for en felles praksis i klagebehandlingen.

Lærere, skoleledere og skoleeiere har vesentlige roller og vesentlig ansvar knyttet til gjennomføring, fastsetting og kvalitetssikring av standpunktvurdering.

Det er faglæreren som setter standpunktkarakteren (forskrift § 3-15). Rektor kan imidlertid kreve at faglæreren gjør en ny faglig vurdering hvis rektor er i tvil om at reglene for fastsetting av karakterer er fulgt. Rektor har ansvaret for at det blir gjort enkeltvedtak om å ikke gi standpunktkarakterer i fag.

Skoleeieren har et overordnet ansvar for å ivareta elevens rett til vurdering og skal sørge for at alle som foretar vurdering, følger regelverket (forskrift § 3-2). Skoleeieren skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriften til loven er oppfylt (opplæringsloven § 13-10). Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges (kommuneloven § 25-1).

Statsforvalteren er statens representant i fylket og et viktig bindeledd mellom fylkeskommuner/kommuner og sentrale myndigheter. Statsforvalteren har blant annet ansvar for å informere og veilede fylkeskommunale, kommunale og private skoleeiere etter opplæringsloven og friskoleloven. Statsforvalteren fører også tilsyn med de offentlige skolene. Tilsynet retter seg først og fremst mot skoleeier (dvs. kommunen og fylkeskommunen) som har det overordnede og juridiske ansvaret for at skolene følger regelverket. Avhengig av hvilket område det føres tilsyn med, kan skoler i praksis bli involvert i tilsyn. Statsforvalteren har også ansvar for behandling av klager, for eksempel på standpunktvurdering i grunnskolen.

De nasjonale myndighetene har et overordnet ansvar for læreplanverket og regelverket. Udir fører tilsyn med privatskoler (tidligere friskoler) og gjennomfører felles nasjonale tilsyn i samarbeid med Statsforvalteren. Udir har utviklet et verktøy (Refleks) for de som jobber i skolen. Dette skal hjelpe dem med å reflektere over hvordan de praktiserer regelverket på utvalgte områder. Per i dag er ikke regelverket for standpunktvurdering inkludert som eget tema i dette verktøyet.

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen. Når læreren fastsetter standpunktkarakteren, skal elevens samlede kompetanse vurderes. Det betyr at læreren må se kompetansemålene i sammenheng. Det er en helhet i læreplanen, og de ulike delene henger sammen. Standpunktvurdering forutsetter derfor en god forståelse av læreplanen.

Fra høsten 2020 ble en ny overordnet del3 og nye læreplaner innført i grunnskolen og den videregående opplæring som en del av det nye læreplanverket LK20/LK20S. Endret kompetansebegrep og de nye læreplaner i fag innebærer større vektlegging av elevens og lærlingens evne til refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring og av elevens og lærlingens aktive rolle i læringsprosessen. Med fagfornyelsen skal læreplanene være et godt arbeidsverktøy for lærerne og støtte opp om en læringsfremmende og rettferdig vurderingspraksis (Meld. St. 28 (2015–2016)).

Læreplanene har fått ny struktur. Det får konsekvenser for hvordan man skal forstå og tolke kompetansemålene og sammenhengen mellom dem. Delen Om faget i læreplanen består av fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige temaer og grunnleggende ferdigheter. Denne delen tydeliggjør sammenhenger mellom overordnet del og kompetansemål i fag, og den gir en ramme for å tolke og forstå kompetansemålene i læreplanen.

Alle kompetansemålene er utledet av kjerneelementene, og kjerneelementene er derfor med på å tydeliggjøre hva som utgjør den samlede kompetansen i faget4. Dette understreker at kompetansemålene står i en kontekst, og at de ulike delene av læreplanen må ses i sammenheng. Det er derfor tydeliggjort i forskriften at kompetansemålene i de nye læreplanene skal forstås i lys av teksten Om faget i læreplanen. Det er ikke nytt i LK20/LK20S at de ulike delene av læreplanen må ses i sammenheng, men det er nytt at denne sammenhengen presiseres i forskriften.

Læreplanene i fagfornyelsen har også fått egne tekster om underveis- og standpunktvurdering (på de trinnene dette er relevant for). Tekstene er basert på innholdet i vurderingsforskriften5 og er ment å gi støtte til lærernes arbeid med vurdering i fag. Sammenhengen mellom læreplanene og bestemmelsene om vurdering i forskriften er på denne måten blitt tydeligere i de nye læreplanene.

Læreplanene i fag fastsetter også hvilken sluttvurdering eleven skal få etter endt opplæring i faget. Alle andre bestemmelser om vurdering er generelle, gitt i forskrift til opplæringsloven og ikke knyttet til fag.

Den samiske eleven kan i sin videste betydning omfatte alle elever innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, uavhengig av etnisk eller språklig bakgrunn.

Alle elever i grunnskolealder som bor i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til opplæring i nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk, enten som førstespråk eller som andrespråk. Alle samiske elever som bor utenfor samiske distrikter, har rett til opplæring i samisk. Det betyr at samiske elever har rett til å lære ett av de tre samiske språkene som første- eller andrespråk uansett hvor de bor i landet.

Dersom kommunen/fylkeskommunen ikke kan gi opplæring i samisk med kvalifiserte lærerkrefter, vil elevene ha krav på alternative former for opplæring, jf. § 6-2 i opplæringsloven og § 7-1 i forskriften. Slik alternativ opplæring betyr i praksis ofte tilbud om fjernundervisning.

Elever som bor i samiske distrikter, har rett til opplæring på samisk i alle fag. Opplæringen skal følge læreplanene i Kunnskapsløftet samisk (LK20S). Grunnskoleelever som bor utenfor de samiske distriktene, har rett til opplæring på samisk i andre fag hvis minst ti elever i en kommune ønsker det. Kommunen kan bestemme at alle elever skal ha opplæring i samisk.