Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget når opplæringen avsluttes.
De fleste karakterene på vitnemålet er standpunktkarakterer. De har stor betydning for videre utdanning og arbeidsliv. Derfor er det viktig at vurderingen er riktig og i tråd med regelverket.
Lærer skal vurdere elevens samlede kompetanse
Den samlede kompetansen er det eleven kan og mestrer i faget, sett opp mot kompetansemålene i læreplanen. Det skal vurderes ved slutten av året.
Kjerneelementene og delen «Om faget» rammer inn og gir kontekst for å forstå kompetansemålene. Kjerneelementene beskriver det viktigste i faget. Alle kompetansemålene er utledet fra ett eller flere kjerneelementer, og tydeliggjør sammenhengen mellom kompetansemålene, og hva som er den helhetlige kompetansen i faget.
Å vurdere elevens samlede kompetanse innebærer derfor at læreren må løfte blikket fra ett og ett kompetansemål og se hele faget i sammenheng.
Dette krever:
- god forståelse av læreplanen
- evne til å se sammenhenger i faget
- bruk av faglig skjønn
Selv om en elev ikke har vist kompetanse i alle deler av faget, skal læreren likevel vurdere kompetansen opp mot hele læreplanen. Manglende kompetanse kan påvirke karakteren.
Elevene skal vite hva som vektlegges
Elevene skal få vite hva det legges vekt på i fastsetting av standpunktkarakteren. Dette gjør vurderingen mer forutsigbar og forståelig.
Læreren bør:
- forklare hva elevene skal lære i faget – kompetansen i læreplanen i faget
- tydeliggjøre hva som forventes – hvordan ser kompetansen ut ved avslutningen av opplæringen?
Tidlig i opplæringen kan det kanskje være nok å forklare hovedinnholdet i læreplanen, f.eks. hva som står i fagets relevans, kjerneelementene og kompetansemålene. Etter hvert kan læreren gå mer inn i detaljene i læreplanen.
I tillegg til å bruke læreplanen, kan det være nyttig å bruke varierte konkrete eksempler som utgangspunkt for dialog med elevene. Dette kan for eksempel være:
- skriftlige eller fysiske produkter
- framføringer med tidligere elever
- opptak av fagsamtaler
- kjennetegn på måloppnåelse til støtte for standpunktvurdering eller vurderingskriterier som kan tydeliggjøre hva som forventes av elevenes kompetanse underveis
Dette kan gi elevene et tydeligere bilde av hva kompetanse kan være, og forstå hvordan kompetanse kan se ut underveis og til slutt.
Vurderingsgrunnlaget – underveisvurdering skal også inngå
Standpunktkarakteren skal bygge på kompetansen eleven har vist gjennom opplæringen. Det betyr at læreren ikke bare skal vurdere det eleven viser helt til slutt.
Vurderingsgrunnlaget kan være:
- arbeid i planlagte vurderingssituasjoner
- muntlig og skriftlig aktivitet
- praktisk arbeid
- observasjoner av elevens arbeid og utvikling
Underveis viser og utvikler eleven kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng. Lærer må imidlertid vurdere hva som gir relevant informasjon om den samlede kompetansen eleven har ved avslutningen av opplæringen, og som bør inngå i vurderingsgrunnlaget. Én enkelt prøve er som regel ikke et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å vurdere elevens samlede kompetanse.
Standpunktkarakteren skal settes på grunnlag av elevens faglige kompetanse. Fravær, orden og oppførsel og innsats o.l er derfor ikke en del av vurderingsgrunnlaget, med mindre det står eksplisitt i læreplanen.
Flere og varierte måter å vise kompetanse på
Elevene skal få vise kompetansen sin på ulike måter. Dette er viktig fordi læreplanen omfatter ulike kompetanser, i tråd med kompetansebegrepet i læreplanverket (overordnet del punkt 2.2.). Det inkluderer også å vise forståelse, refleksjon og evnen til kritisk tenking i ulike sammenhenger.
Disse kompetansene kan vises på ulike måter
- muntlige framføringer og samtaler
- oppgaver med åpne og lukkede spørsmål
- Prøver, muntlig og skriftlige
- skriftlige tekster (korte og lange)
- praktiske oppgaver eller produkter
- læringslogger
- feltarbeid
For å fastsette standpunktkarakter, må læreren ha tilstrekkelig kunnskap om elevens kompetanse. Når læreren bruker varierte vurderingsformer, får elevene flere muligheter til å vise en bredde og dybde i kompetansen sin. Læreren får samtidig et bredere og mer pålitelig vurderingsgrunnlag.
Bruk flere og varierte kilder også for å være trygg på at standpunktkarakteren gjenspeiler elevens kompetanse. Det kan blant annet handle om at elever har brukt av kunstig intelligens i elevarbeid, som lærer ikke har vært klar over. Ved å bruke flere og varierte kilder vil læreren få et bredere kunnskapsgrunnlag til å kunne fastsette en karakter ut fra elevens faktiske kompetanse i faget. Les mer om kunstig intelligens og vurdering.
Det er kun i kompetansemål der det er tydeliggjort f.eks. skriftlige eller muntlige ferdigheter at det kreves at kompetansen vises skriftlig eller muntlig. Med unntak av enkelte fag, der det skal fastsettes flere standpunktkarakterer, er det ingen fag hvor eleven kun skal vise kompetansen sin skriftlig, muntlig eller praktisk.
Når settes standpunktkarakterene?
Standpunktkarakteren skal settes så sent som mulig, og senest dagen før sensur av eksamen. Dette gir elevene mulighet til å utvikle og vise kompetanse helt fram mot slutten av opplæringen - også i etterkant av en ev. skriftlig eksamen. Dette kan gi læreren et bredere grunnlag for å fastsette standpunktkarakterer.
Det betyr ikke at læreren må lage nye prøver rett før karakteren settes, men at vurderingen skal bygge på oppdatert informasjon om elevens kompetanse.