Hvordan ta i bruk nye læreplaner?

Læreplanene beskriver kompetansen elevene skal oppnå, men veien fram dit finner dere ut av sammen.

Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen. Overordnet del 3.5

Elever, lokalsamfunn og skoler er forskjellige og samfunnet endrer seg hele tiden. Derfor har læreplanene handlingsrom slik at dere kan tilpasse opplæringen til deres elever. Læreplanene har verken lister over aktiviteter dere skal gjennomføre eller detaljerte oversikter over kunnskapsinnhold. Involver gjerne elevene for å finne innhold, underveisvurderingsformer, læringsressurser, arenaer og aktiviteter som er relevante, motiverende og bidrar til læring.

Læreplanene beskriver kompetansen elevene skal tilegne seg i fagene. Kompetanse består av kunnskaper og ferdigheter i kombinasjon. Elevene skal kunne bruke kompetansen sin også utenfor skolen, i livet de lever nå og i en framtid vi ikke kjenner. Når elevene lærer noe så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært i nye situasjoner, kaller vi det dybdelæring. Skolen skal planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring slik at elevene oppnår kompetanse de kan bruke i ulike sammenhenger i samfunns- og arbeidsliv.

Helhet og sammenheng i læreplanen

Å forstå sammenhenger i og mellom fag er viktig for at opplæringen skal være relevant og nyttig for elevenes liv. Læreplanvisningen har en støttemeny som kan hjelpe deg å se sammenhengene. Under er en forklaring av de ulike delene av læreplanen og hvordan de henger sammen.

Overordnet del av læreplanverket gjelder alle fag og alle elever. Den beskriver verdiene og prinsippene all opplæring skal bygge på og prinsipper for hvordan dere som skole skal jobbe. Den er dermed både grunnmuren og overbygningen for skolen. Overordnet del ble skrevet først, og så ble de nye læreplanene for fag utviklet ut fra det som står der. Verdiene og prinsippene for opplæring er på ulike måter ivaretatt i læreplanene. Overordnet del kan derfor brukes til å forstå ulike deler og innhold i læreplaner for fag og til å se sammenhenger i opplæring på tvers av fag.

Les overordnet del

Alle læreplaner for fag starter med "Fagets relevans og sentrale verdier" som beskriver hvorfor faget er viktig både for eleven og for arbeidslivet og samfunnet. Dette gir retning for alt som står i resten av læreplanen og er viktig for å forstå den kompetansen elevene skal oppnå i faget.

Fagets relevans og sentrale verdier forteller hvordan opplæringen i faget skal bidra til å realisere verdier som står beskrevet i overordnet del. Dette skal gjøre at verdiene blir en integrert del av de ulike fagene og dermed en naturlig del av opplæringen elevene får. Verdiene blir ytterligere konkretisert i kompetansemålene.

Eksempel

  • Overordnet del
    Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet.
  • Fagets relevans og sentrale verdier i norsk
    Elevene skal bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende felleskap.
  • Kompetansemål etter 7. trinn i norsk
    Eleven skal kunne utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet.

Kjerneelementene beskriver det aller viktigste innholdet i faget. De kan være både kunnskapsområder og begreper, men også metoder, tenkemåter og uttrykksformer. Kjerneelementene handler om det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. De er utviklet for lettere å kunne se sammenhenger og progresjon i faget.

Alle kjerneelementene er konkretisert i kompetansemål. Hvert kompetansemål er knyttet til ett eller flere kjerneelementer.

I arbeidet med læring kan kjerneelementene brukes til å forstå kompetansemålene og til å se sammenhenger mellom dem. Kjerneelementene kan også brukes til å velge innhold til kompetansemålene.

Eksempel

  • Kjerneelementer i samfunnskunnskap
    Medborgarskap og berekraftig utvikling
    Identitet og livsmeistring
  • Kompetansemål i samfunnskunnskap
    Eleven skal kunne drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet.

Her kan kjerneelementene gi inspirasjon til å trekke inn ulike temaer som for eksempel identitetsutvikling, forbrukermakt og bærekraftig utvikling i arbeid med kompetansemålet.

Læreplanverket har tre tverrfaglige temaer:

  • folkehelse og livsmestring
  • demokrati og medborgerskap
  • bærekraftig utvikling

Disse tre temaene er prioritert fordi de berører sentrale samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid. Overordnet del beskriver hva som er innholdet i hvert av temaene. Ut fra dette konkretiserer læreplanene hva elevene skal lære om temaene i de ulike fagene, både i egne tekster om temaene og i kompetansemålene. De tverrfaglige temaene inngår bare i de fagene der de er en sentral del av kompetansen, og de er ikke egne fag. Ulike sider ved de tverrfaglige temaene ivaretas i ulike fag.

Tekstene om de tverrfaglige temaene i læreplaner for fag gir føringer for arbeidet med temaene i kompetansemålene. Hvis dere leser de tverrfaglige temaene i overordnet del og i forskjellige læreplaner, kan det være lettere å forstå hvordan dere kan jobbe med tematikken både i og på tvers av fag.

Mer om tverrfaglige temaer

Grunnleggende ferdigheter er

  • å kunne lese
  • å kunne skrive
  • å kunne regne
  • muntlige ferdigheter
  • digitale ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er del av kompetansen i fagene på alle trinn og brukes både for å lære og for å vise kompetanse. Overordnet del beskriver hvorfor de grunnleggende ferdighetene er viktige og hvordan de inngår i fagene. Ut fra dette er grunnleggende ferdigheter konkretisert i læreplanene. Alle læreplaner har en tekst som beskriver hvordan de grunnleggende ferdighetene er en del av kompetansen i faget. Ikke alle ferdigheter er like relevante i alle fag. Derfor beskriver læreplanene kun de ferdighetene som er særlig relevante i faget. 

I noen av kompetansemålene står en eller flere grunnleggende ferdigheter nevnt eksplisitt. I andre kompetansemål står ingen av dem nevnt, men de inngår implisitt. Da kan dere velge hvilke grunnleggende ferdigheter det er hensiktsmessig å jobbe med. Involver gjerne elevene i å vurdere dette. Opplæringen må samlet sett dekke alle de grunnleggende ferdighetene slik de er beskrevet i "Om faget". 

Les mer om grunnleggende ferdigheter

Kompetansemålene beskriver hva elevene skal kunne etter ulike trinn. Kompetansemålene springer ut fra fagets kjerneelementer og de andre innledende tekstene til læreplanene. Ved å lese hele "Om faget" kan dere få hjelp til å forstå kompetansemålene og velge innhold til dem. Kompetansemålene er utformet slik at dere har rom for å tilpasse underveisvurdering, læringsressurser, arenaer og aktiviteter til elevene.

Det er progresjon i kompetansemålene fra trinn til trinn. Progresjon kommer til uttrykk på forskjellige måter. En måte er ved hjelp av verb. For eksempel kan det å reflektere over et tema i noen tilfeller være mer krevende enn å beskrive det samme temaet. Samtidig kan også barn reflektere, vurdere og utforske. Derfor brukes disse verbene også på de laveste trinnene. Progresjon kommer altså ikke bare til uttrykk gjennom verb. Andre måter å uttrykke progresjon på er gjennom innhold og bruk av adjektiv og adverb – altså hva de skal reflektere over og på hvilken måte.

Eksempel

  • Kompetansemål etter 4. trinn i engelsk
    Eleven skal kunne følge enkle regler for rettskriving og setningsstruktur
  • Kompetansemål etter 7. trinn i engelsk
    Eleven skal kunne følge regler for rettskriving, ordbøying og setningsstruktur

Her er det samme verbet brukt på begge trinn. Derfor vises progresjonen på andre måter: Adjektivet «enkle» er brukt på 4. trinn, men ikke på 7. trinn, og angir progresjon knyttet til vanskegraden på reglene. I tillegg skal elevene på 7. trinn kunne følge regler innenfor flere områder, da «ordbøying» er lagt til i kompetansemålet der.

Alle læreplaner har fagspesifikke omtaler av vurdering for trinn det er kompetansemål for. Dere kan bruke dem i arbeidet med underveis- og sluttvurdering i faget. Tekstene gir rammer for underveis- og sluttvurdering og skal bygge bro mellom læreplaner i fag og det som står om vurdering i overordnet del og forskrift.

De fagspesifikke omtalene av vurdering beskriver hvordan elevene kan vise og utvikle den fagkompetansen som er beskrevet i kompetansemålene og resten av læreplanen. Tekstene kan derfor gi tips til hvordan dere kan se etter tegn på læring.

De veiledende kjennetegnene på måloppnåelse kan også være en støtte i standpunktvurderingen.

Alle læreplaner for fag har en tekst om hvilke ordninger som gjelder for sluttvurderingen.

Samisk innhold i læreplanene

I læreplanene er det samisk innhold både i "Om faget" og i kompetansemål. I noen av kompetansemålene er det samiske innholdet eksplisitt nevnt. I andre inngår det implisitt. Da kan dere bestemme når og på hvilke måter det skal inngå. Opplæringen skal sikre at alle elever lærer om det samiske urfolkets historie og rettigheter. De skal også lære om mangfold og variasjon i samisk kultur og samfunnsliv.

Samarbeid

Vi råder dere til å jobbe sammen om de nye læreplanene. Da blir det lettere å ivareta sammenhenger i og mellom fag og å samarbeide om å vurdere og forbedre opplæringen.

Læreplanene er ikke den enkelte lærers ansvar alene. Skoler og skoleeier har ulikt ansvar knyttet til arbeidet med å innføre nye læreplaner. Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver. Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!