Sluttvurdering i norsk, samisk som førstespråk og norsk tegnspråk

På studieforberedende utdanningsprogram har læreplanene i norsk, samisk som førstespråk og norsk tegnspråk kompetansemål etter hvert årstrinn. En rekke kunnskapselementer fra kompetansemålene på vg1 og vg2 er ikke gjentatt på vg3, men utgjør likevel en viktig del av grunnlaget for den brede kompetansen som er beskrevet på vg3. I læreplanene for påbyggingskursene er kompetansemålene for vg2 og vg3 samlet i ett årstrinn.

Det er kompetansemålene for vg3 som skal utgjøre hovedgrunnlaget for sluttvurderingene. For å nå kompetansemålene må elevene bygge videre på det de har lært på tidligere trinn. I sluttvurderingene er det derfor rom for å trekke inn kompetanse eleven viser som er knyttet til enkelte kompetansemål fra tidligere trinn, hvis læreren vurderer det som relevant for å få et helhetlig bilde av elevens samlete kompetanse.

På påbyggingskursene skal den kompetansen elevene viser ved avslutningen av opplæringen utgjøre hovedgrunnlaget for sluttvurderingen.

Grunnlaget for standpunktvurderingen

Standpunktkarakterene skal være uttrykk for den samlete kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Hvis læreren ut fra en faglig vurdering ser at eleven har vist kompetanse underveis som er relevant for å vurdere den samlete kompetansen ved slutten av opplæringen, kan det inkluderes i standpunktvurderingen.

Standpunktkarakterene skal være uttrykk for den samlete kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Informasjon om standpunktvurdering.

Fag med flere standpunktkarakterer

I norsk skal det settes tre standpunktkarakterer. I samisk, norsk for elever med samisk/kvensk/finsk, norsk for språklige minoriteter og norsk tegnspråk skal det settes to standpunktkarakterer. Avsnittene om standpunktvurdering i læreplanene gir informasjon om hva som skal være grunnlaget for hver standpunktkarakter.

I fag med både muntlig og skriftlig karakter skal karakteren i muntlig være basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig. I norsk skal læreren skal sette standpunktkarakterer i skriftlig hovedmål og skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.

Veiledende kjennetegn på måloppnåelse til standpunkt

Kjennetegnene på måloppnåelse til læreplanene er veiledende. I fag med flere standpunktkarakterer har de tabeller for muntlig og skriftlig kompetanse, sammen med en tabell for fagkompetanse som elevene kan vise både muntlig og skriftlig.  

Du finner kjennetegnene her:

• Norsk, kjennetegn på måloppnåelse – norsk vg3 SF - vg3 påbygging 
• Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge, kjennetegn på måloppnåelse – norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge vg3 SF / vg3 påbygging 
• Samisk som førstespråk, kjennetegn på måloppnåelse – samisk som førstespråk, vg3 SF / vg3 påbygging 
• Norsk for elever med samisk som førstespråk, kjennetegn på måloppnåelse – norsk for elever med samisk som førstespråk, vg3 / påbygging til vg3 
• Norsk tegnspråk, kjennetegn på måloppnåelse – norsk tegnspråk vg3 SF / vg3 påbygging 
• Norsk for elever med tegnspråk, kjennetegn på måloppnåelse – norsk for elever med tegnspråk vg3 SF / vg3 påbygging 

Grunnlaget for sentralt gitt skriftlig eksamen

I norsk, samisk og tegnspråk er sentralt gitt skriftlig eksamen felles for vg3 SF og påbygging til generell studiekompetanse.

Eksamensoppgavene blir i hovedsak utviklet med utgangspunkt i kompetansemålene for vg3. Noen oppgaver vil også omfatte kompetansemål for vg2, for at eleven skal få vist kompetansen sin i så stor del av faget som mulig og se kunnskapselementer fra vg2 og vg3 i sammenheng.

Du kan også lese om endringer i eksamen etter nye læreplaner.