Delrapport 2

Mange skoler har endret vurderingspraksis

Mange skoler er i ferd med å utvikle vurderingspraksis i tråd med prinsippene for god underveisvurdering. Det er imidlertid en god del variasjon i hvor langt skolene har kommet i dette arbeidet.

En studie fra NTNU viser at mange lærere setter tydelige mål og kriterier for elevene.

NTNU har levert den andre av tre rapporter i prosjektet «Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Formålet med prosjektet er blant annet å undersøke hvordan vurdering stimulerer til læring og hva som kjennetegner ulik klasseromspraksis når vurdering brukes som redskap for læring.

I denne andre delrapporten ser forskerne på hvilke vurderingspraksiser som finnes i norske klasserom, og i hvilken grad elevene opplever at vurderingene er nyttige for egen læring. Rapporten bygger hovedsakelig på klasseromsobservasjon og intervjuer av elever, lærere og skoleledere ved åtte caseskoler.

Variasjon i vurderingspraksis på ulike skoler

Studien viser at mange skoler er på vei til å utvikle vurderingspraksiser som er i tråd med prinsippene for god underveisvurdering slik de er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Samtidig er det stor variasjon mellom skolene i hvor langt de er kommet i vurderingsarbeidet. Studien viser også at lærernes vurderingspraksis kan variere betydelig på en og samme skole. Blant skolene som inngår i studien er det særlig ungdomsskolene og 1-10-skolene som har de største utfordringene med å samle seg om en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis.

Klasseromdialogen som vurderingsverktøy

Studien viser at klasseromdialogen er et viktig verktøy i det daglige, læringsfremmende vurderingsarbeidet. En slik dialog foregår ofte ved at læreren og elevene har samtaler som utdyper og skaper innsikt i det faglige innholdet. Elevinvolvering er en annen arbeidsform som benyttes i vurderingsarbeidet. Denne arbeidsformen benyttes særlig i kroppsøvingsfaget på skolene som inngår i studien. I de andre fagene er omfanget av elevinvolvering mer begrenset.

Elevene ønsker konstruktive tilbakemeldinger

Elevene er opptatt av at tilbakemeldinger fra lærerne må være konkrete og gi retning for deres videre læring. I tillegg tyder resultatene på at elevene ønsker å ta mer del i egen og andre elevers læringsprosess. Samtidig etterlyser elevene mer utfordrende arbeidsoppgaver, og de mener skolen burde bli bedre på tilpasset opplæring.

Ledelse er viktig i utviklingsarbeidet

Studien tyder på at engasjerte skoleeiere og skoleledere er viktig for at skolen skal utvikle en god vurderingspraksis. Skoleledelsen ser ut til å være sentral i arbeidet med å skape en felles vurderingskultur blant lærerne. Mange skoleledere opplever også at skoleeierne har en viktig rolle i utviklingsarbeidet.

Skolene som har deltatt i «Vurdering for læring» har en mer utviklet vurderingspraksis

Halvparten av skolene som undersøkes i studien har deltatt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring». Disse skolene kjennetegnes ved å ha en mer kollektiv og valid vurderingspraksis, enn skolene som ikke har deltatt i satsingen. Det kan imidlertid tenkes at disse forskjellene skyldes andre ulikheter mellom caseskolene. Det kan for eksempel være slik at skolene som deltok i «Vurdering for læring» hadde en bedre vurderingspraksis allerede før de ble med i denne satsingen. Det er også viktig å understreke at studien baserer seg på et begrenset antall skoler og at det ikke er mulig å generalisere funnene til å gjelde alle skoler i Norge.

Forskjeller i vurderingspraksis mellom ulike fag

Studien undersøker vurderingspraksis i fagene norsk, engelsk, matematikk og kroppsøving. Resultatet viser at et mangfold av vurderingspraksiser i de ulike fagene. Forskerne antyder at de varierende praksisene henger sammen med forskjellige forståelser av intensjonene med individuell vurdering i skolen. De ulike vurderingspraksisene påvirkes trolig også av fagenes egenart og lærernes fagkompetanse.