Høyt karaktersnitt i grunnskolen 2020–21

Grunnskolekarakterer

Skoleåret 2020–21 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng. Det er 0,1 poeng høyere enn i 2019–20, da karaktersnittet økte betydelig fra året før. 

Tallene finner du i statistikkbanken.

Hovedfunn

  • Standpunktkarakterene i de største fagene er i stor grad uendret sammenlignet med i fjor.
  • Etter den  uvanlig store økningen i grunnskolepoeng  2019–20, øker gjennomsnittlige grunnskolepoeng med 0,1. 
  • Guttene har i gjennomsnitt 41,1 grunnskolepoeng og jentene har 45,6.
  • Grunnskolepoengene er høyest i Oslo og lavest i Agder.

Høyest karakterer i kroppsøving og mat og helse

Elevene har høyest snittkarakter i kroppsøving og mat og helse, med henholdsvis 4,7 og 4,6. Kun i matematikk og norsk sidemål ligger snittet under karakteren fire. I 12 av de 13 største fagene er gjennomsnittskarakteren lik som forrige skoleår, mens i ett er det lavere. 

Årets avgangselever fikk i gjennomsnitt 43,3 grunnskolepoeng, 0,1 poeng mer enn avgangselevene i fjor.

Gjennomsnittlige standpunktkarakterer i de største fagene på 10. trinn, 2020–21
 2018–192019–202020–21
Engelsk skriftlig 4,0 4,1 4,1
Engelsk muntlig 4,3 4,4 4,4
Kunst og håndverk 4,5 4,5 4,5
Kroppsøving 4,6 4,7 4,7
Matematikk 3,7 3,8 3,8
Mat og helse 4,5 4,6 4,6
Musikk 4,5 4,5 4,5
Naturfag 4,2 4,3 4,2
Norsk hovedmål 3,9 4,0 4,0
Norsk sidemål 3,8 3,9 3,9
Norsk muntlig 4,3 4,4 4,4
Kristendom, religion, livssyn og etikk 4,3 4,4 4,4
Samfunnsfag 4,3 4,4 4,4

 Kilde: Utdanningsdirektoratet

Historisk høyt karaktersnitt

Økningen på 0,1 grunnskolepoeng er relativt liten sammenlignet med økningen vi så forrige skoleår, da det første kullet avgangselever som ble berørt av pandemien fikk hele 1,2 poeng mer i snitt enn kullet året før. Selv om økningen siste skoleår er relativt liten, så er 2020–21 nok et år der gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er høyere enn noensinne.

Også skoleåret 2020–21 har vært preget av koronatiltak og tidvis hjemmeskole, noe som kan ha påvirket læringsresultatene. For eksempel kan elever i områder med høyt smittepress og en høy grad av tiltak, ha hatt helt andre rammer for opplæringen enn elever som i mindre grad har levd med tiltakene. I hvilken grad situasjonen har påvirket opplæringen for elevene vil også variere fra elev til elev.

Jentene har i snitt høyere karakterer enn guttene i de fleste fag

Jentene har høyere gjennomsnittskarakter i 12 av de 13 største fagene. Størst forskjell er det i kunst og håndverk hvor kjønnsforskjellen er på 0,7 karakterpoeng, mens det i matematikk kun skiller 0,2 karakterpoeng. Kroppsøvingsfaget er det eneste faget der guttene i snitt får høyere karakter enn jentene. Jentene fikk i 2020–21 i snitt 45,6 grunnskolepoeng, 0,2 poeng mer enn jentene i 2019–20-kullet. Guttene fikk i snitt 41,1 grunnskolepoeng, og dermed 0,1 poeng mer enn guttene i kullet før.

Osloelevene har høyest karaktersnitt

Som i fjor er det i Oslo elevene har høyest karaktersnitt, med 44,9 grunnskolepoeng  i snitt. Dette er 2,3 poeng mer enn i fylket med lavest snitt, Agder, der snittet var 42,6.

 

 

Hva er grunnskolepoeng?

Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer ved avslutningen av 10. trinn, og danner grunnlag for opptak til videregående skole. Grunnskolepoengene beregnes enkelt forklart ved å summere tallkarakterene i alle fag, både eksamen og standpunkt, og dele på antall karakterer. Gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10 for å finne grunnskolepoengene. Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.

Merk at på grunn av at eksamen for alle grunnskoleelever ble avlyst skoleårene 2019-20 og 2020-21, er grunnskolepoengene for disse skoleårene kun basert på standpunktkarakterer.

 

17 prosent har fritak i sidemål

Norsk sidemål er det faget hvor flest elever er fritatt fra å få standpunktkarakter. Skoleåret 2020–21 var det i underkant av 17 prosent av avgangselevene som hadde fritak, noe som er en økning på 0,2 prosentpoeng fra forrige skoleår. I norsk hovedmål og engelsk derimot er det en liten nedgang i andelen som har fritak.

Fritak og manglende vurderingsgrunnlag

Av ulike årsaker er det noen elever som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere fag. De får isteden merknader om fritak eller manglende vurderingsgrunnlag i det aktuelle faget. 

  • Elever som har særskilt språkopplæring har rett til fritak fra vurdering med karakter i norsk sidemål. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
  • Elever med individuell opplæringsplan har rett til fritak fra vurdering med karakter i det aktuelle faget dersom foreldrene ber om dette. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
  • Elever kan også ha manglende grunnlag for vurdering i fag. Det kan for eksempel skyldes høyt fravær. Da føres det «Ikke vurderingsgrunnlag» i det aktuelle faget på vitnemålet.

Mer informasjon om føring av vitnemål for grunnskolen.

Andelen som står uten vurderingsgrunnlag i norsk (begge målformer), engelsk, kroppsøving og matematikk har alle økt noe sammenlignet med i fjor. Størst økning er det i norsk sidemål, der det er 0,3 prosentpoeng flere enn året før.

Totalt er det nesten 6 prosent av elevene som har fritak eller mangler vurderingsgrunnlag i hvert av fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk. Det samme gjelder over 18 prosent av elevene i norsk sidemål. Den store andelen i norsk sidemål skyldes at nesten 17 prosent av elevene har fritak. 

Om tallene

Karakterer og grunnskolepoeng er basert på data fra VIGO, fylkeskommunenes inntaks- og administrasjonssystem. Statistikken inkluderer tall for ordinære avgangselever som følger ordinære læreplaner i grunnskolen.

Fra og med skoleåret 2014-15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.

Skoleårene 2019-20 og 2020-21 ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst. Grunnskolepoengene for dette skoleåret er derfor kun basert på standpunktkarakterer.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!