TALIS 2018: Norske lærere har gode relasjoner til elevene og høy trivsel (rapport)

TALIS (Teaching and Learning International Survey) er OECDs internasjonale studie av lærere. Undersøkelsen gir innsikt i viktige områder som kjennetegner læreres arbeidsforhold.

Undersøkelsen er organisert av OECD og gjennomføres i over 48 land. I Norge har 162 rektorer og 4154 ungdomskolelærere fullført spørreundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2018.

Hva er TALIS?

TALIS (Teaching and Learning International Survey) er OECDs internasjonale studie av undervisning og læring. Undersøkelsen gir innsikt i viktige områder som kjennetegner læreres arbeidsforhold. I TALIS undersøkes en rekke forhold som vurderes som sentrale betingelser for undervisning og læring, bant annet:

  • Utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring
  • Undervisningspraksis og holdninger til læring
  • Faglig utvikling, introduksjon til yrket og mentorordning
  • Skoleledelse og tilbakemelding til lærerne
  • Tilfredshet med jobben
  • Skolemiljø

Hvem deltar i undersøkelsen?

Målgruppen for TALIS er lærere og skoleledere. I hvert land trekkes et utvalg på 20 lærere og deres skoleledere fra 200 skoler til å delta i studien. I Norge har 162 rektorer og 4154 ungdomskolelærere fullført spørreundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2018 og svarprosenten for lærere endte på 82 % hvilket er meget høyt.

Antall deltakerland har økt for hver gang studien har vært gjennomført. 23 land deltok i 2008, 33 land i 2013 og 48 land i 2018. Alle de nordiske landene deltar i TALIS.

Hvordan er TALIS organisert?

Internasjonalt er TALS organisert av OECD Directorate for Education and Skills. I Norge gjennomføres TALIS av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Norge har deltatt i samtlige TALIS-studier. De to første TALIS- studiene ble gjennomført av NIFU.

Når kommer resultatene fra TALIS-2018?

Resultatene fra TALIS 2018 publiseres i omganger:

Rapport 1 – lanseres 19. juni 2019

Internasjonal rapport 1 belyser temaene; lærernes bakgrunn og kompetanse, faglig og yrkesmessig utvikling, undervisningspraksis og undervisningssyn, skolemiljø og undervisning i et flerkulturelt miljø.

Den norske kortrapporten som publiseres samtidig med den internasjonale gir en enkel, deskriptiv beskrivelse av resultatene sett med norske øyne og vurderer funnene opp mot resultatene fra tidligere runder av TALIS.

Rapport 2 –lanseres 20. mars 2020

Internasjonal rapport 2 belyser temaene; læreres arbeidssituasjon «Well-being» (trivsel, stress, arbeidsomfang osv.) profesjonsutvikling og samarbeid mellom lærere (erfaringsdeling, kollegaveiledning), faglig samarbeid om undervisning og vurdering, lærervurdering (appraisal & feedback) og skoleledelse.

Den norske rapporten som publiseres samtidig med den internasjonale vil bygge på hele datagrunnlaget fra TALIS 2018. Den vil bli utgitt på forlag som en vitenskapelig antologi og vil inneholde utdypende analyser.

Mer om TALIS

På denne siden finner du tidligere TALIS-rapporter og mer om undersøkelsen. 

Hovedfunn:

  • Norske lærere har gode relasjoner til elevene og høy trivsel
  • De har god klasseledelse og arbeidsro i timene
  • Bedre vurderingspraksis enn tidligere

Gode relasjoner og høy trivsel

TALIS 2018 viser at norske ungdomsskoler kjennetegnes ved gode personlige relasjoner. De aller fleste lærerne er enige i at lærere og elever vanligvis kommer godt over ens, og at lærerne ved skolen har tillit til hverandre. Ni av ti lærere er tilfredse med arbeidsplassen sin, og kun én av ti ville byttet til en annen skole dersom det var mulig. Dette stemmer godt over ens med resultatene fra tidligere runder av TALIS-undersøkelsen. 

God klasseledelse og arbeidsro

Ifølge TALIS 2018 er det god arbeidsro i norske klasserom. For eksempel svarer lærerne at i gjennomsnitt går 82 prosent av en typisk undervisningsøkt med til undervisning og læring, mens 10 prosent av tiden går til å holde ro i klasserommet. Dette skiller seg fra situasjonen i flere andre land hvor utviklingen har gått i motsatt retning. Ifølge norske ungdomsskolelærere kommer også undervisningen raskt i gang når timen begynner. I TALIS 2008 svarte over halvparten av lærerne at det tar ganske lang tid å få roet ned elevene når timen begynner. Til sammenligning rapporterer kun 17 prosent av lærerne om at dette er et problem i TALIS 2018. Norge er det landet som kan vise til størst positiv endring på dette området.

Mot en mer læringsfremmende vurderingspraksis

Hele åtte av ti ungdomsskolelærere svarer at de «ofte»/«alltid» gir skriftlig tilbakemelding på elevenes arbeider i tillegg til å sette karakter. Gode skriftlige tilbakemeldinger har en viktig funksjon ved at de kan gi elevene bedre innsikt i hvor de står faglig,og hva de bør vektlegge i det videre læringsarbeidet. I TALIS 2018 er Norge blant landene hvor en slik vurderingspraksis forekommer hyppigst. Det ble også registrert at lærerne i større grad enn tidligere involverer elevene i vurderingsarbeidet.

Svak oppfølging av nyutdannede lærere

Det funnet fra TALIS 2018 som gir størst grunn til bekymring, er knyttet til skolens oppfølging av nyutdannede lærere. Kun hver fjerde lærer med 5 års erfaring eller mindre svarer at de som nyutdannet deltok i et introduksjonsprogram som nytilsatt i skolen, og kun hver sjette nyutdannet lærer har en veileder til å støtte seg. Overgangen fra studenttilværelsen til utøvelse av lærerjobben oppleves av mange som en krevende overgang. Ifølge internasjonal forskning er «turnover» spesielt høy blant nyutdannede lærere, og opplevelsen av manglende støtte trekkes ofte fram som hovedårsaken til at de forlater yrket.

Rektorene har behov for bedre kunnskap om pedagogisk ledelse

Hver femte rektor svarer at de har «stort behov»for å bedre sin kompetanse innen lokalt læreplanarbeid. Omtrentlike mange svarer at de har stort behov for bedre kunnskap om observasjon av undervisningen, hvordan de kan fremme samarbeid mellom lærerne samt å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger.

Lærerne har behov for bedre kunnskap om bruk av teknologi

Ifølge TALIS 2018 melder hver femte lærer om «stort behov» for bedre kunnskap om å integrere IKT i undervisningen.En helhetlig satsing på IKT i skolen dreier seg ikke bare om innkjøp og drift av teknologi, men også at det etableres et system for opplæring og faglig støtte rettet mot pedagogisk bruk. For å lykkes med integrering av digitale ferdigheter i undervisningen,er det ikke tilstrekkelig at IKT-utstyr er på plass. Det kreves også at lærerne besitter kunnskap om hvordan teknologi kan tasi bruk på en hensiktsmessig måte.

Lærerne har behov for bedre kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov

I TALIS 2018 svarer hver sjette lærer at de har «stort behov» for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov. Denne situasjonen understrekes ytterligere ved at nærmere hver femte rektor ser på mangel på lærere med slik kompetanse som en faktor som «istor grad» hindrer skolen i å gi god undervisning. Behovet for økt kunnskap på dette feltet ble også fremhevet i rapporten fra TALIS 2008.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!