Standpunktvurdering: kjennetegn på måloppnåelse
Formålet med de nasjonale kjennetegnene på måloppnåelse er å gi en felles retning for standpunktvurdering og bidra til tolkningsfellesskap.
Kjennetegnene erstatter ikke læreplanen, men må brukes sammen med den. De kan også brukes som støtte i underveisvurderingen, for å tydeliggjøre hva som forventes av elevenes kompetanse på slutten av opplæringen.
Nederst på siden kan du lese kjennetegnene for flere ulike fag på 10. trinn og videregående.
- Beskrivelser av elevens kompetanse. De viser hvordan elevens kompetanse kan se ut ved slutten av opplæringen, basert på kompetansemålene, som er forstått i lys av teksten «Om faget» i læreplanen.
- Kompetanse på ulike nivåer. De er delt inn i tre nivåer – lav kompetanse (karakteren 2), god kompetanse (karakteren 4) og framifrå kompetanse (karakteren 6).
- Fleksibilitet for lærerne. De er utformet for å ikke gripe inn i handlingsrommet til lærerne. Læreplanene beskriver kompetansen eleven skal oppnå, men lærerne kan bruke sitt faglige skjønn til å tilpasse innhold, læringsaktiviteter, læringsressurser m.m. til ulike elever og elevgrupper og ulike læringssituasjoner. Det betyr at opplæringen vil være ulik fra skole til skole.
Gjør kjennetegnene til deres egne!
Lærere kan bruke kjennetegnene som de er, tilpasse dem eller bruke dem som inspirasjon. Det er viktig at lærere forstår og bruker dem sammen med læreplanen. Skoler kan også lage egne, mer konkrete kjennetegn.
Involver elevene!
Forklar innholdet i læreplanen og i kjennetegnene til elevene, slik at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
Samarbeid med kolleger
Kjennetegnene kan brukes som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon blant lærere. De gir en felles retning for standpunktvurdering, fremmer læreplanforståelse og kan bidra til å justere vurderingspraksisen i fag.
I fag der opplæringen går over flere år, kan kjennetegnene være utgangspunkt for diskusjon mellom lærere på flere trinn. Med utgangspunkt i kjennetegnene som beskriver sluttkompetanse etter 10. trinn, kan lærere på f.eks. 8. og 9. trinn diskutere hva som forventes av elevenes sluttkompetanse når standpunktkarakteren skal settes. Dette kan bidra til at lærerne på 8., 9. og 10. trinn planlegger opplæringen i lys av kompetansen elevene har og hva som forventes av elevens kompetanse når opplæringen i faget er over.