Kjennetegn på måloppnåelse – geografi

Kjennetegnene på måloppnåelse gjelder Læreplan i geografi (GEO01-02) og Llæreplan i geografi samisk (GEO02-02). De er veiledende for standpunktvurdering.

Veiledende kjennetegn på måloppnåelse er utarbeidet for å støtte lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Det er fortsatt kompetansemålene i læreplanen som er grunnlag for vurdering, og kjennetegnene må derfor brukes sammen med læreplanen. Kjennetegnene er kvalitetsbeskrivelser av hvordan elevenes kompetanse kan se ut på ulike nivå.

Handlingsrommet i læreplanen gir lærere og elever anledning til å velge innhold, og hvordan opplæringen skal organiseres. Kjennetegnene er derfor formulert på et overordnet nivå og for tre karakterer: lav kompetanse (karakter 2), god kompetanse (karakter 4) og framifrå kompetanse (karakter 6), jf. forskrift til opplæringslova.

Veiledende kjennetegn på måloppnåelse skal bidra til en felles nasjonal retning for standpunktvurderingen. Skoler og lærere kan bruke disse for å skape tolkningsfellesskap.

Her kan du lese mer om samarbeid og tolkningsfellesskap.

Her kan du lese mer om hvordan du kan ta i bruk læreplanene. 

Kjennetegnene er på både bokmål og nynorsk.

Bokmål

Lav kompetanse i faget, karakter 2 God kompetanse i faget, karakter 4 Framifrå kompetanse i faget, karakteren 6 
Eleven identifiserer gitte sammenhenger mellom natur og samfunn.Eleven identifiserer og forklarer sammenhenger mellom natur og samfunn.Eleven identifiserer, forklarer og begrunner sammenhenger mellom natur og samfunn.
Eleven finner og bruker geografiske kilder for å belyse sak/problemstilling ved å gjengi innholdet i kildene.Eleven finner og bruker geografiske kilder for å belyse sak/problemstilling og stiller spørsmål over anvendbarheten av kildene.Eleven finner og bruker geografiske kilder for å belyse sak/problemstilling og reflekterer over kildenes styrker og svakheter.
Eleven bruker gitte geografiske metoder for å undersøke sak/problemstilling.Eleven bruker enkelte geografiske metoder på en selvstendig måte for å undersøke sak/problemstilling.Eleven bruker og vurderer relevante geografiske metoder på en selvstendig måte for å belyse sak/problemstilling.
Eleven identifiserer geografiske årsaks- virkningsforhold og prosesser på gitte geografiske nivåer.Eleven identifiserer geografiske årsaks- og virkningsforhold og prosesser på ulike geografiske nivåer.Eleven identifiserer og begrunner geografiske årsaks- og virkningsforhold og prosesser på ulike geografiske nivåer.

Nynorsk

Låg kompetanse i faget, karakter 2 God kompetanse i faget, karakter 4 Framifrå kompetanse i faget, karakter 6 
Eleven identifiserer gitte samanhengar mellom natur og samfunn.Eleven identifiserer og forklarer samanhengar mellom natur og samfunn.Eleven identifiserer, forklarer og grunngir samanhengar mellom natur og samfunn.
Eleven finn og bruker geografiske kjelder for å belyse ei sak/problemstilling ved å gjengi innhaldet i kjeldene.Eleven finn og bruker geografiske kjelder for å belyse ei sak/problemstilling og stiller spørsmål om nytten av kjeldene.Eleven finn og bruker geografiske kjelder for å belyse ei sak/problemstilling og reflekterer over kva styrkar og svakheiter kjeldene har.
Eleven bruker gitte geografiske metodar for å undersøke ei sak/problemstilling.Eleven bruker enkelte geografiske metodar på ein sjølvstendig måte for å undersøke ei sak/problemstilling.Eleven bruker og vurderer relevante geografiske metodar på ein sjølvstendig måte for å belyse ei sak/problemstilling.
Eleven identifiserer geografiske årsaks–verknads-forhold og prosessar på gitte geografiske nivå.Eleven identifiserer geografiske årsaks–verknads-forhold og prosessar på ulike geografiske nivå.Eleven identifiserer og grunngir geografiske årsaks–verknads-forhold og prosessar på ulike geografiske nivå.