Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 18‑8 tredje ledd og viderefører § 4‑6 i den tidligere forskriften.

Realkompetansevurdering brukes for å avgjøre hvilken kompetanse den voksne deltakeren har, sammenlignet med kompetansen formulert i læreplanen, og hvilken opplæring hen trenger for å kunne bestå faget/fagene eller modulen/modulene.

Første ledd angir rammene for realkompetansevurdering. Realkompetanse omfatter den voksne deltakerens formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse. Med formell kompetanse menes fullført og eventuelt avbrutt opplæring fra Norge eller utlandet. Med ikke-formell kompetanse menes kurs eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen, i regi av studieforbund eller andre. Med uformell kompetanse menes kunnskap og ferdigheter gjennom arbeid, organisasjonsarbeid, annet frivillig arbeid eller erfaring fra andre steder der læring ikke er det primære formålet.

I utgangspunktet er det valgfritt hvordan man gjennomfører realkompetansevurderingen, utover kravet om at den skal gjennomføres uten bruk av tradisjonelle prøveordninger. Personen som gjennomfører realkompetansevurderingen, skal ha som mål å finne ut hva den voksne deltakeren kan. Vurderingen bør derfor gjennomføres på en måte som gjør at den voksne får vist mest mulig av sin kompetanse.

Vurderingen av om realkompetansen er likeverdig med kompetansen man får gjennom grunnopplæringen, handler om den voksne deltakerens kompetanse dekker hovedinnholdet i kompetansemålene, og om kompetansen har et slikt innhold og et slikt nivå at den voksne deltakeren har faglige forutsetninger for å følge opplæringen på neste trinn i opplæringen. Det er også mulig å godkjenne deler av et fag i en realkompetansevurdering.

Første ledd andre punktum slår fast at realkompetansen skal vurderes ut fra kompetansemålene i læreplanene i fagene eller modulene. Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om den voksne deltakerens kompetanse er likeverdig med den kompetansen som beskrives i kompetansemålene i læreplanen i faget eller modulen. Kompetansemålene skal ikke kvitteres ut ett og ett, med mindre kun deler av et fag kan godkjennes gjennom realkompetansevurderingen.

Voksne deltakere med rett til forberedende og videregående opplæring for voksne skal ikke betale for realkompetansevurdering.

Andre ledd slår fast at det er kommunens og fylkeskommunens ansvar å sikre at realkompetansevurderingen gjennomføres på et forsvarlig grunnlag. Dette stiller et forsvarlighetskrav til saksbehandlingen i kommunen og fylkeskommunen og måten vurderingen gjennomføres på. Kommunen og fylkeskommunen har et ansvar for å sikre blant annet at den eller de som gjennomfører realkompetansevurderingen, har den nødvendige kompetansen til det.

At kommunen og fylkeskommunen kan velge å gjennomføre vurderingen på andre språk enn norsk og samisk etter andre ledd andre punktum, innebærer at voksne deltakere ikke har en rett til å bli realkompetansevurdert på andre språk enn norsk og samisk. Dersom det er aktuelt for kommunen og fylkeskommunen å tilby realkompetansevurdering på andre språk, har de også for slike tilfeller ansvar for at realkompetansevurderingen blir utført på et forsvarlig grunnlag og så snart som mulig.

En realkompetansevurdering er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren, jf. § 16‑5.

Realkompetanse kan brukes som sluttvurdering i fag og moduler, jf. § 15‑3. Godkjent
realkompetanse kan føres på et vitnemål eller kompetansebevis, jf. §§ 15‑26, 15‑27 og 15‑29.