Opplæringsforskrifta
§ 21-2 Økonomisk ansvar for elevar som får grunnskoleopplæring utanfor bustadkommunen
Dersom ein elev får grunnskoleopplæring, og eventuelt individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11, utanfor bustadkommunen og eleven ikkje er særskilt nemnd i § 21-3 eller i opplæringslova § 28-3 og § 28-4, skal bustadkommunen betale dersom bustadkommunen har ein avtale med vertskommunen.
Dersom ein elev får individuelt tilrettelagd opplæring utanfor bustadkommunen, fastset bustadkommunen omfanget av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter ei sakkunnig tilråding frå vertskommunen. Bustadkommunen fastset også omfanget av personleg assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 28‑1 andre ledd. Paragrafen viderefører § 18‑1 bokstav a i den tidligere forskriften. Reglene i denne paragrafen gjelder bare så langt andre løsninger ikke er avtalt mellom kommunene.
Første ledd innebærer at tre vilkår må være oppfylt for at bostedskommunen skal betale for at en elev får grunnskoleopplæring og individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11 utenfor bostedskommunen sin.
Det første vilkåret er at eleven faktisk får grunnskoleopplæring utenfor bostedskommunen. Dette omfatter også eventuelt individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11.
Det andre vilkåret er at verken opplæringsforskriften § 21-3 eller opplæringsloven §§ 28‑3 og 28‑4 kommer til anvendelse. Opplæringsloven § 28‑3 gjelder de som bor i barnevernsinstitusjoner godkjent etter barnevernsloven § 10‑17, mens opplæringsloven § 28‑4 gjelder de som er innlagt i helseinstitusjoner som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten, og barn og søsken til de som er innlagt i slike institusjoner. Opplæringsforskriften § 21‑3 gjelder elever som blir plassert utenfor kommunen i fosterhjem eller i institusjon som ikke er nevnt uttrykkelig i opplæringsloven §§ 28‑3 og 28‑4.
Det tredje vilkåret er at bostedskommunen har en avtale med vertskommunen. Hvis de ikke har en slik avtale, kan ikke vertskommunen pålegge bostedskommunen å betale.
Andre ledd er en særregulering for de tilfellene der grunnskoleopplæringen som gis utenfor bostedskommunen, er individuelt tilrettelagt opplæring. For disse tilfellene fastsetter bostedskommunen hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring eleven skal ha etter en sakkyndig vurdering fra vertskommunen. På denne måten får bostedskommunen kontroll over kostnadene til den individuelt tilrettelagte opplæringen. Samtidig er vertskommunen nærmest til å gjøre den sakkyndige vurderingen, siden det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i vertskommunen som kjenner forholdene best på stedet der opplæringen vil bli gitt.
Det er bostedskommunen som fatter enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, Det samme gjelder enkeltvedtak om personlig assistanse og enkeltvedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler. Det er ikke krav om sakkyndig vurdering før vedtak om personlig assistanse og vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, men saken må være tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, jf. fvl. § 17 Det økonomiske ansvaret for bostedskommunen følger av det fastsatte omfanget og det nærmere innholdet av vedtakene.