Opplæringsforskrifta
§ 22-4 Utgifter til opphald for elevar med rett til opplæring i og på norsk teiknspråk
Dersom ein elev må flytte for å få opplæring i og på norsk teiknspråk etter opplæringslova § 6-3, skal heimfylket dekkje utgifter til kost og losji.
I slike tilfelle skal heimfylket også dekkje utgifter til nødvendige sosialpedagogiske tiltak for elevar som treng hjelp med å finne seg til rette i skoletida og fritida, mellom anna utgifter til nødvendig miljøpersonale.
Heimfylket gjer det endelege vedtaket etter første og eventuelt andre ledd.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven 28‑2 femte ledd. Den viderefører § 19-5 i den tidligere forskriften.
Første ledd presiserer at hjemfylket skal dekke utgifter til kost og losji hvis en elev må flytte hjemmefra for å få opplæring i og på norsk tegnspråk etter opplæringsloven § 6‑3. Hvis en elev må flytte for å få opplæring etter opplæringsloven § 6‑3, er det dermed fylket der eleven var folkeregistrert per 1. januar det året opplæringen starter, som har det økonomiske ansvaret for kost og losji.
Andre ledd fastholder at når en elev må flytte for å opplæring etter opplæringsloven § 6‑3, skal hjemfylket, i tillegg til å dekke utgifter for kost og losji, også dekke nødvendige utgifter til nødvendige sosialpedagogiske tiltak. Det økonomiske ansvaret for nødvendige sosialpedagogiske tiltak er begrenset til elever som trenger hjelp med å finne seg til rette i skoletiden og fritiden.
Tredje ledd presiserer at hjemfylket treffer det endelige vedtaket etter første og eventuelt andre ledd. I motsetning til i reglene om refusjon i kapittel 22 retter vedtaket seg mot eleven, ikke fylkeskommunen.