Opplæringsforskrifta

Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven 19‑1 tredje ledd og viderefører delvis § 5‑15 i den tidligere forskriften.

Paragrafen gjelder for realkompetansevurderinger både i forberedende og i videregående opplæring for voksne.

Første ledd presiserer at voksne deltakere som har blitt realkompetansevurdert, kan klage på hvordan realkompetansevurderingen ble gjennomført. De kan ikke klage på den faglige vurderingen eller resultatet av realkompetansevurderingen. For realkompetansevurderinger er karakteren enten «godkjent» eller «ikke godkjent» i hele eller deler av fag. I første ledd andre punktum står det at statsforvalteren er klageinstans.

At det er gjennomføringen av realkompetansevurderingen det er klagerett på, innebærer at det statsforvalteren skal vurdere, er om kommunen eller fylkeskommunen har gjennomført realkompetansevurderingen i samsvar med kravene som settes til realkompetansevurdering i § 15‑5 og § 15‑13. Statsforvalteren skal først vurdere om vurderingen er gjort ut fra kompetansemålene i læreplanen for ett eller flere fag, og deretter om kompetansen til den voksne deltakeren er likeverdig med denne kompetansen. At kompetansen er likeverdig, er en skjønnsmessig vurdering og innebærer ikke at kompetansen må være lik. Kompetansen vurderes her i forhold til de ulike trinnene i læreplanen for faget. Statsforvalteren skal så vurdere om vurderingen er godkjent eller ikke godkjent i hele eller deler av et fag. Dersom det er noe som ikke godkjennes, skal dette være begrunnet i enkeltvedtaket. Videre må statsforvalteren vurdere om realkompetansevurderingen er gjennomført på forsvarlig grunnlag og uten ugrunnet opphold. Dette vil blant annet innebære om saken er forsvarlig opplyst etter forvaltningsloven § 17, om den voksne deltakeren har vært kjent med hva som kan vurderes, om kravene til enkeltvedtak er oppfylt, og om det kommer klart frem hva som er godkjent og ikke godkjent.

Det følger av andre ledd at kommunen og fylkeskommunen kan omgjøre sitt eget enkeltvedtak til gunst for klageren og treffe et nytt enkeltvedtak om realkompetansevurdering. Hvis kommunen eller fylkeskommunen endrer vedtaket til gunst, må det begrunnes. Klagen sendes da ikke videre til statsforvalteren. Den voksne deltakeren kan også klage på det nye enkeltvedtaket til kommunen eller fylkeskommunen.

I tredje ledd står det at statsforvalteren skal vurdere om kommunen eller fylkeskommunen har gjennomført realkompetansevurderingen i samsvar med kravene som settes til realkompetansevurdering i § 15‑5 og § 15‑13. Statsforvalteren skal først vurdere om vurderingen er gjort ut fra kompetansemålene i læreplanen for ett eller flere fag, og deretter om kompetansen til den voksne deltakeren er likeverdig med denne kompetansen. At kompetansen er likeverdig, er en skjønnsmessig vurdering og innebærer ikke at kompetansen må være lik. Kompetansen vurderes her i forhold til de ulike trinnene i læreplanen for faget. Statsforvalteren skal så vurdere om vurderingen er godkjent eller ikke godkjent i hele eller deler av et fag. Dersom det er noe som ikke godkjennes, skal dette være begrunnet i enkeltvedtaket. Videre må statsforvalteren vurdere om realkompetansevurderingen er gjennomført på forsvarlig grunnlag og uten ugrunnet opphold. Dette vil blant annet innebære om saken er forsvarlig opplyst etter forvaltningsloven § 17, om den voksne deltakeren har vært kjent med hva som kan vurderes, om kravene til enkeltvedtak er oppfylt, og om det kommer klart frem hva som er godkjent og ikke godkjent.

Fjerde ledd slår fast hvilken informasjon kommunen eller fylkeskommunen skal sende til statsforvalteren. Kommunens eller fylkeskommunens uttalelse må gjøre rede for hvordan realkompetansevurderingen er gjennomført, og at den følger reglene for realkompetansevurdering i § 15‑5 og § 15‑13. Dette innebærer at det også må gjøres rede for hvilken dokumentasjon som forelå ved kommunens eller fylkeskommunens gjennomføring av realkompetansevurderingen, og hva som eventuelt ble gjort for å opplyse saken ytterligere dersom det var behov for det. Det må også synliggjøres at realkompetansevurderingen ble gjennomført uten ugrunnet opphold. Det er ikke mulig å innføre ventelister for realkompetansevurdering.

Femte ledd angir hvilke resultater statsforvalteren kan komme til i klagebehandlingen. Statsforvalteren skal avvise klagen hvis vilkårene for å klage i § 16‑2, jf. § 10‑2 eller de alminnelige reglene i forvaltningsloven ikke er oppfylt. Videre kan statsforvalteren komme til at reglene er fulgt. De skal da stadfeste kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak. Dersom statsforvalteren kommer til at reglene for realkompetansevurdering ikke er fulgt, skal de oppheve enkeltvedtaket og sende saken tilbake til kommunen eller fylkeskommunen for ny behandling. Statsforvalteren kan ikke godkjenne noe som ikke ble godkjent av kommunen eller fylkeskommunen i realkompetansevurderingen.