Opplæringsforskrifta
§ 22-2 Vilkår for refusjon av vertsfylket sine utgifter til gjesteelevar og storleiken på refusjonsbeløpet
Vertsfylket kan krevje at heimfylket refunderer utgiftene til gjesteelevar som har rett til opplæring etter opplæringslova § 5-1.
Dersom gjesteelevar får individuelt tilrettelagd opplæring, fastset heimfylket omfanget av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter ei sakkunnig vurdering innhenta frå vertsfylket. Heimfylket fastset også omfanget av personleg assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel.
For gjesteelevar som ikkje får individuell tilrettelegging etter opplæringslova kapittel 11, skal fylkeskommunen bruke utrekningsnøkkelen i vedlegg 1 til å rekne ut refusjonen.
Reglane om refusjon i denne paragrafen gjeld ikkje elevar som er omfatta av landslinjeordninga, og dei som er særskilt nemnde i opplæringslova § 28-3, § 28-4 og § 28-5.
Merknader til forskriften
Paragrafen er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 28‑2 fjerde ledd andre punktum. Paragrafen viderefører delvis §§ 19‑1 og 19‑4 i den tidligere forskriften. Reglene i denne paragrafen gjelder bare så langt andre løsninger ikke er avtalt mellom fylkeskommunene.
Første ledd angir vilkårene for å kreve refusjon. Etter denne paragrafen kan vertsfylket kreve at hjemfylket refunderer utgiftene til gjesteelever som har rett til opplæring etter opplæringsloven § 5‑1. Begrepene vertsfylket, hjemfylket og gjesteelev er definert i § 22‑1.
Det er et vilkår for refusjon at gjesteeleven har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5‑1, jf. opplæringsloven § 28‑2 tredje ledd. Det betyr at hvis en elev ikke har rett til opplæring etter opplæringsloven § 5‑1, men likevel får inntak i et annet fylke, kan ikke vertsfylket kreve at hjemfylket dekker utgiftene for denne eleven. I slike tilfeller må vertsfylket selv bære det økonomiske ansvaret for eleven eller eventuelt inngå en avtale med hjemfylket.
Andre ledd regulerer størrelsen på refusjonsbeløpet hvis gjesteeleven får individuelt tilrettelagt opplæring/personlig assistanse/fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel. Med mindre hjemfylket og vertsfylket avtaler andre løsninger, er det i slike tilfeller hjemfylket som fastsetter hvor mye individuelt tilrettelagt opplæring eleven skal ha etter en sakkyndig vurdering fra vertsfylket. Hjemfylket fatter også enkeltvedtak om personlig assistanse og enkeltvedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel. Det er ikke krav om sakkyndig vurdering før vedtak om personlig assistanse og vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, men saken må være tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Det er omfanget og det nærmere innholdet i vedtakene som er bestemmende for størrelsen på refusjonsbeløpet. Paragrafen bygger på de samme hensynene som § 21‑3 andre ledd. Vi viser derfor til merknadene til denne paragrafen.
Tredje ledd regulerer størrelsen på refusjonsbeløpet for gjesteelever som ikke får individuelt tilrettelagt opplæring /personleg assistanse / fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel. For slike tilfeller skal utregningsnøkkelen i vedlegg 1 brukes for å regne ut refusjonen. Denne utregningsnøkkelen viderefører i all hovedsak gjeldende rett. Den eneste endringen er at refusjonsbeløpet skal prisjusteres med kommunal deflator frem til året refusjonsbeløpet skal gjelde for. Vedlegg 1 i forskriften er å anse som en del av forskriften.
Fjerde ledd er et unntak fra refusjonsreglene i denne paragrafen. For de som er særskilt nevnt i opplæringsloven §§ 28‑3, 28‑4 og 28‑5, gjelder ikke refusjonsreglene i dette kapittelet. Refusjonsreglene er særskilt regulert i opplæringsloven § 28‑3 andre ledd og § 28‑4 tredje ledd for de som bor i barnevernsinstitusjoner etter barnevernsloven § 10‑17 og for de som er innlagt i helseinstitusjoner, og for barna og søsknene til innlagte i slike institusjoner. Refusjonsreglene gjelder heller ikke for elever som blir dekket av landslinjeordningen.