Naturfag (NAT01‑04)
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter 10. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- stille spørsmål og lage hypotesar om naturfaglege fenomen, identifisere avhengige og uavhengige variablar og samle data for å finne svar
- analysereog
Å analysere er å undersøke ei sak, ein gjenstand eller eit omgrep for å få avdekka ein bodskap eller ei meining. Å analysere kan bety grundig og systematisk behandling av enkeltelement og samanhengen mellom dei. Analysen kan òg gjelde ein arbeidsprosess.
brukeinnsamla data til å lage forklaringar,Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
drøfteforklaringane i lys av relevant teori ogÅ drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
vurderekvaliteten på eigne og andre sine utforskingarÅ vurdere er å vurdere ulike sider ved eit saksforhold eller synspunkt. Det kan òg omfatte å bedømekvaliteten ved eit produkt eller ein prosess. Ei vurdering resulterer ofte i ei avgjerd, ei bedøming eller ein konklusjon.
- brukeog lage modellar for å føreseie eller
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
beskrivenaturfaglege prosessar og system ogÅ beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
gjere greie forkva styrkar og avgrensingar modellane harÅ gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
- delta i risikovurderingar knytte til forsøk og følgje sikkerheitstiltaka
- gi døme på dagsaktuell forsking ogdrøftekorleis ny kunnskap blir generert gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterande kunnskap
Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
- utforske,
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kunne ta vare på nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfag er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
forståog lage teknologiske system som består av ein sendar og ein mottakarÅ forstå er å oppfatte meininga med noko, skjøne kva som blir kommunisert eller korleis noko heng saman.
- brukeprogrammering til å
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
utforskenaturfaglege fenomenÅ utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kunne ta vare på nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfag er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
- utforskekjemiske reaksjonar, forklare massebevaring og
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kunne ta vare på nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfag er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
gjere greie forbetydningar av nokre forbrenningsreaksjonarÅ gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
- brukeatommodellar og periodesystemet til å
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
gjere greie foreigenskapar til grunnstoff og kjemiske sambandÅ gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
- beskrivedrivhuseffekten og
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
gjere greie forfaktorar som kan vere årsak til globale klimaendringarÅ gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
- gjere greie forenergibevaring og energikvalitet og
Å gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
utforskeulike måtar å omdanne, transportere og lagre energi påÅ utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kunne ta vare på nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfag er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
- drøftekorleis energiproduksjon og energibruk kan påverke miljøet lokalt og globalt
Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
- beskrivekorleis forskarar har kome fram til evolusjonsteorien og
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
brukedenne til å forklare utvikling av biologisk mangfaldÅ bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
- samanlikneceller hos ulike organismar og
Å samanlikne er å undersøke likskapar og skilnader mellom to eller fleire forhold.
beskrivesamanhengar mellom oppbygging og funksjonÅ beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
- utforskesamanhengar mellom abiotiske og biotiske faktorar i eit økosystem og diskutere korleis energi og materie blir omdanna i kretsløp
Å utforske handlar om å oppleve og eksperimentere og kunne ta vare på nysgjerrigheit og undring. Å utforske kan bety å sanse, søkje, oppdage, observere og granske. I nokre tilfelle betyr det å teste ut eller evaluere arbeidsmetodar, produkt eller utstyr. I naturfag er det å stille spørsmål og bruke data for å lage forklaringar grunnleggjande for å utforske.
- gi døme på ogdrøfteaktuelle dilemma knytte til utnytting av naturressursar og tap av biologisk mangfald
Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
- gi døme på den tradisjonelle kunnskapen samane har om naturen, og diskutere korleis denne kunnskapen kan bidra til berekraftig forvalting av naturen
- gjere greie forkorleis fotosyntese og celleanding gir energi til alt levande gjennom karbonkretsløpet
Å gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
- brukeplatetektonikkteorien til å forklare utviklinga til jorda over tid og gi døme på observasjonar som støttar teorien
Å bruke vil seie at vi gjer oss nytte av noko eller utfører ei handling for å oppnå eit mål. Å bruke hengjer nært saman med å nytte, forstått som å gjere bruk av, ta i bruk, for eksempel ein metode eller eit verktøy.
- drøftespørsmål knytte til seksuell og reproduktiv helse
Å drøfte er å belyse ei sak ved å trekke fram ulike sider av saka, og argumentere både for og imot. Drøftinga kan slutte med ein konklusjon. Å drøfte kan vi gjere sjølvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom fleire om eit saksforhold kan bety det same som å diskutere.
- samanliknenervesystemet og hormonsystemet og
Å samanlikne er å undersøke likskapar og skilnader mellom to eller fleire forhold.
beskrivekorleis rusmiddel, legemiddel, miljøgifter og doping påverkar signalsystemaÅ beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
- beskriveimmunforsvaret til kroppen og korleis vaksinar verkar, og
Å beskrive er å skildre eller gi att ei oppleving, ein situasjon, ein arbeidsprosess eller eit fagleg emne munnleg, skriftleg eller digitalt. Å beskrive noko kan òg vere å bruke relevante fagomgrep for å systematisere kunnskap om emnet.
gjere greie forkva vaksinar betyr for folkehelsaÅ gjere greie for noko er å gi ei fagleg grunngitt forklaring av eit saksforhold, ei problemstilling eller noko vi skal undersøke eller gjennomføre.
Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevane viser og utviklar kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når dei bruker fagspråk, teoriar og modellar for å beskrive, forklare og drøfte naturfaglege fenomen. Dei viser og utviklar òg kompetanse når dei utforskar, argumenterer, analyserer og reflekterer over naturfaglege emne og samanhengar mellom dei, og vurderer eigne funn og resultat. Vidare viser og utviklar dei kompetanse når dei anvender praksisane i faget, og når dei reflekterer over korleis naturvitskapleg kunnskap blir utvikla. Elevane viser òg kompetanse når dei bruker programmering og utforskar teknologi.
Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst gjennom å leggje til rette for varierte, praktiske og utforskande arbeidsmåtar. Læraren og elevane skal vere i dialog om utviklinga til elevane i naturfag. Elevane skal få moglegheit til å utforske og prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få moglegheit til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over eiga fagleg utvikling. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i naturfag.
Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har vist i naturfag ved avsluttinga av opplæringa etter 10. trinn. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at elevane får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal setje karakter i naturfag basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert kunnskap om og forståing av innhaldet og samanhengane i faget. Karakteren skal òg vere basert på kompetansen eleven har vist når eleven har arbeidd praktisk og utforskande med faget.