Skolemiljøtiltak - følge opp negative ettervirkninger av mobbing

Mobbing kan få alvorlige konsekvenser for elevens psykiske og somatiske helse, skoleprestasjoner, fravær og sosialt samspill med andre. De negative ettervirkningene kan vare i lang tid, lenge etter at mobbingen er avsluttet. Ettervirkningene kan føre til at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Da har skolen plikt til å sette inn tiltak.

Det er en stor belastning å bli utsatt for mobbing

Hvor alvorlige ettervirkningene av mobbing blir, er avhengig av alvorlighetsgrad og andre miljø- og individfaktorer. Skolen bør tilegne seg kunnskap om konsekvenser av mobbing og egnede tiltak for å sikre god oppfølging av elever som har blitt utsatt for mobbing.

I denne filmen snakker Erlend Moen om hvor alvorlig det er å stå utenfor fellesskapet. 

Helhetlig og systematisk oppfølging

Skolen bør ha en bred tilnærming når dere skal planlegge oppfølgingen av elever som er utsatt for mobbing. Det betyr at dere må vurdere tiltak både på individ-, klasse- og skolenivå. Dere bør planlegge universelle tiltak i skolemiljøet og i klassen som er bra for alle elevene. Samtidig må dere planlegge spesifikke, målrettede tiltak for eleven som er utsatt for mobbing. De målrettede tiltakene kan spenne fra forebyggende og miljørettede tiltak til terapeutiske, individuelle oppfølgingstiltak som involverer instanser utenfor skolen. Tiltakene må samordnes slik at de virker gjensidig positivt på hverandre. Målet med oppfølgingsarbeidet er å hjelpe eleven tilbake til en normal hverdag igjen, der eleven kan trives, mestre, lære og utvikle seg.

Når skolen setter inn tiltak for at eleven skal få et trygt og godt skolemiljø, må dere vurdere om disse er tilstrekkelige for å styrke eleven og forebygge negative ettervirkninger. Det er viktig at alle ansatte blir bevisst på dette perspektivet og implementerer det systematisk for å unngå at oppfølgingen i de ulike sakene blir tilfeldig og personavhengig. Oppfølgingen må være til elevens beste. 

Vurdere elevens beste

Elevens rett til å bli hørt og elevens beste er grunnleggende hensyn i skolemiljøsaker. Skolen skal legge elevens subjektive oppfattelse til grunn. Skolen skal sørge for at de involverte elever blir hørt. I de fleste saker er det lurt å legge en plan for hvordan elever og foreldrene får delta i alle faser av oppfølgingsarbeidet. Både når dere skal undersøke saken, planlegge og evaluere tiltak og når dere skal beslutte videre oppfølging eller avslutning av saken. 

Les mer om å vurdere elevens beste

Tiltak for god oppfølging av elever som er utsatt for mobbing

Forarbeid - kartlegging av elevens behov

Før skolen setter inn oppfølgingstiltak, trenger dere å finne ut hvilke behov eleven har. Vær oppmerksomme på at eleven kan slite med betydelige negative ettervirkninger av mobbingen. Disse ettervirkningene kan påvirke eleven på ulike måter. Det kan være psykiske eller kroppslige plager, som søvnproblemer, vondt i magen, anspenthet eller lignende. Det kan være problemer som påvirker hvordan eleven er i møte med de andre elevene, som at de trekker seg tilbake, er nervøse eller utagerer. Det kan også vise seg som innlæringsproblemer og skolevegring. Slike negative konsekvenser gjør barn mer sårbare. Hos noen av elevene er plagene tydelige, hos andre mindre tydelige. Noen elever klarer seg tilsynelatende bra etter mobbing, men får negative konsekvenser som viser seg først etter en stund. Noen elever krever stor sensitivitet fra de voksne for at de skal bli forstått, andre har veldig sterke følelsessignaler som krever stor tålmodighet fra de voksne.

Elever med særskilt sårbarhet

Mulige kartleggingstiltak 

Tiltak for økt systematikk i oppfølgingsarbeidet

Et godt system for å følge opp elever som er utsatt for mobbing, kan motvirke at oppfølgingen blir mangelfull, tilfeldig og personavhengig. Generelle prinsipper for god skoleutvikling og godt tverrfaglig samarbeid kan brukes i oppfølgingsarbeidet.

Eksempler på gode prinsipper er at

  • alle ansatte kjenner til hvilke rutiner skolen har for oppfølging
  • de ansatte får være med på å utarbeide rutiner og aktuelle tiltak
  • skolen vet hvem som er deres samarbeidspartnere i oppfølging av mobbesaker
  • skolen og de eksterne samarbeidspartene har avklart ansvar og oppgaver 
  • skolen vedlikeholder samarbeidet med de eksterne

Forebygge og følge opp bekymringsfullt fravær fra skolen

Noen skoler etablerer tverrfaglig sammensatte ressursteam. Slike team kan også etableres kommunalt eller regionalt. Disse teamene kan bidra til å støtte og koordinere oppfølgingen av dem som blir utsatt for mobbing.

Les mer om kommunalt beredskapsteam mot mobbing

Tiltak for individuell oppfølging

Det finnes lite forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hvilke tiltak som mest effektivt kan bidra til å minske negative effekter av mobbing. Skolene må inntil videre basere seg på kunnskap og egnede tiltak i skolemiljøsaker, lokal utprøving og jevnlig evaluering av tiltakene. Derfor er det viktig å involvere elevene i oppfølgingsarbeidet.

Eksempler på områder for oppfølgingstiltak

Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

  • Hvordan kan vi lage et godt system for å følge opp elever som er utsatt for mobbing?
  • Hvordan kan vi sørge for et godt samarbeid med eksterne i mobbesaker?
  • Hvordan kan vi profesjonalisere samtaler med elever som har blitt utsatt for mobbing?
  • Hvordan kan vi profesjonalisere samtaler med foreldre til elever som er utsatt for mobbing?
  • Hvilke situasjoner og områder på skolen ser vi at er spesielt utfordrende for elever som har blitt utsatt for mobbing?
  • Hva kan vi gjøre for at eleven føler seg trygg og inkludert i hver av disse situasjonene?
  • Hvordan kan vi tilrettelegge for økt inkludering, mestring og trivsel i undervisningen i de ulike fagene? Er det behov for særskilte tiltak rettet mot eleven som er utsatt for mobbing? Hvilke vil være hensiktsmessige å iverksette?
  • Hvordan kan vi legge til rette for økt inkludering, mestring og trivsel i friminuttene? Er det behov for særskilte tiltak rettet mot eleven som er utsatt for mobbing?
  • Hvordan skal vi evaluere og eventuelt justere tiltakene? 
  • Hvordan kan vi vite at tiltakene virker?