Skolemiljøtiltak - undersøke

Viktige hensyn

  • Hvis dere får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, skal dere undersøke saken med en gang. God kvalitet på undersøkelser og analyser er en forutsetning for å vurdere hva som er egnede tiltak i en gitt sak.

    Plikten til å undersøke betyr at skolen skal undersøke elevens opplevelse av skolemiljøet. Dere skal finne ut hva som ligger bak elevens opplevelse, og ikke framskaffe bevis. 

    Elevene skiller som oftest ikke mellom det å være sosial på nett og i fysiske omgivelser. Skolen må derfor være bevisste på at skolemiljøsaker ofte har digitale spor. For å kunne sette inn relevante tiltak i slike tilfeller, må skolen ha kjennskap til elevenes sosiale liv på nett og de sosiale mediene elevene bruker.

    Undersøkelsene skal belyse

    • elevenes subjektive opplevelse
    • fakta om situasjonen
    • faktorer i skole- og klassemiljøet som kan bidra til at eleven ikke har det trygt og godt

    Det kan være aktuelt å undersøke hendelser tilbake i tid eller forhold utenfor skolen, dersom disse påvirker elevens opplevelse av sitt psykososiale skolemiljø.

  • For å finne egnede tiltak som kan skape et trygt og godt miljø, må dere sette dere inn i klassens sosiale dynamikker. I tillegg må dere tørre å bryte inn i hierarkier og negativ dynamikk. 

    • Hvordan ser de sosiale hierarkiene ut?
    • Hva defineres som "kult", "normalt" og "unormalt" i klassen?
    • Hva er det som fungerer godt i klassemiljøet?
    • Hvilke utfordringer finnes?
    • Kan det være utfordringer dere ikke har avdekket?

    Noen utfordringer i miljøet er vanskelige å få bukt med, enten fordi voksne ikke ser dem, ikke anser dem som skolens ansvar eller avskriver dem som ikke alvorlige nok. Når dere undersøker en sak, må dere jobbe for at negative og skadelige dynamikker ikke "går under radaren" eller blir bagatellisert.

    Vær bevisste på hvordan forventinger til kjønn kan påvirke hvordan dere håndterer en sak. Unngå å overse eller bagatellisere problemer som kan oppleves som utypiske eller typiske for elevens kjønn. Noe som kan oppleves som utypisk er skjulte krenkelser mellom gutter, mens noe som kan oppleves som typisk er eksempelvis tøff sjargong mellom gutter og «drama» i jentegjengen.

    Eksempler på negative dynamikker i klassens sosiale miljø

    Rigide grupperinger

    At det er grupperinger og vennegjenger i en klasse, er normalt. Men noen ganger kan elevgrupperingene i klassen bli ekstra sterke og rigide, og grensene mellom gruppene kan oppleves som vanskelige å krysse. Når det er slik, blir det også ofte en sterk «vi versus dem»-dynamikk, og opplevelser av ulikhet mellom gruppene kan bli sterkt verdiladede. Når det blir svært viktig for elever å vise at de er ulike de andre, kan veien være kort til nedsettende oppførsel og mangel på empati ovenfor «de andre». Slike miljø kan gi grobunn for mistrivsel, krenkelser og mobbing.

    Krenkelser blant jenter

    Mange voksne i skolen opplever at relasjonelle utfordringer blant jenter er vanskelig å få bukt med, selv om de er klar over hva som foregår. Dette kan ta form av utestenging, baksnakking og ryktespredning, og bærer ofte preg av uklare eller skiftende maktforhold. Det er ikke alltid så lett å sette merkelapper på slike vonde dynamikker – og flere definisjoner kan passe. Er det «jentegreier», utestenging, krenkelser, konflikt eller mobbing? Hvis elever ikke har det trygt og godt, skal dere uansett følge opp til alle har det bra.

    Krenkelser blant gutter

    Skjulte og relasjonelle krenkelser, som utestenging, ryktespredning eller baksnakking, er heller ikke uvanlig blant gutter. Det snakkes imidlertid i langt mindre grad om skjulte krenkelser mellom gutter, og det kan oppfattes ulikt når skjulte krenkelser inntreffer blant gutter og jenter. Forenklet sagt kan voksne i skolen noen ganger oppfatte gutter som raskere til å skvære opp enn jenter. Dette kan føre til bagatellisering av hendelser som baksnakking, utfrysning og ryktespredning blant gutter.

    Skjulte krenkelser gutter imellom kan være mer skjult enn mellom jenter. De voksne får oftere kjennskap til krenkelser blant jenter, mens det blant gutter oftere forblir helt skjult. Gutter er blant annet oftere utsatt for mobbing på nett, men de sier i mindre grad fra til voksne enn det jentene gjør. Det kan være vanskeligere for gutter å si fra, både fordi de kanskje ikke vet hva de skal kalle det som har skjedd med dem, og fordi det kan oppfattes som skambelagt – kanskje enda mer hvis det er en form for krenkelser som knyttes til noe feminint. Det er derfor viktig med et årvåkent blikk for relasjonelle og skjulte krenkelser også blant gutter. Snakk gjerne med guttene direkte for å høre om noe slikt forekommer i klassen.

    Tøff sjargong

    I noen klasser er det en kultur for å ha en tøff språkbruk elevene imellom. I mange tilfeller kan harde kommentarer og å tulle med å gi andre nedsettende betegnelser, oppfattes som en naturlig del av sjargongen. Dette er kanskje særlig vanlig blant gutter.

    Voksne må ikke tillate negativ språkbruk mellom elevene. Hvis dere voksne oppfatter dette som noe dere må forvente i klassekulturen eller blant guttene, kan det være en høy terskel for elever å si fra om de opplever at de ikke har det trygt og godt. 

    Les mer om nulltoleranse

    Refleksjonsspørsmål

    • Hva betyr nulltoleranse for krenkelser i praksis på vår skole? Hva omfatter det? Hvordan skal vi jobbe for å realisere det?
    • Hvordan kan vi sikre at elevens subjektive opplevelse blir hørt og tatt på alvor?
    • Hvordan kan forventninger til kjønn og personlighet forme hva vi ser på som grei og ugrei oppførsel?
  • Skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet.

    Les mer om elever med særskilt sårbarhet

Samtale og observere

  • Samtalen er utgangspunktet for at dere voksne kan få tilgang til elevenes opplevelser av skolemiljøet. Samtalen er viktig i alle faser i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø.

    Åpne og undrende spørsmål, interesse og vennlighet

    Relasjonen til de enkelte elevene er avgjørende for at de voksne ved skolen skal kunne oppdage om elever ikke har det trygt og godt. Hvis relasjonen mellom elevene og de voksne er trygg og tillitsfull, er samtalen om mistrivsel og mobbing lettere enn om relasjonen er preget av dårlige erfaringer og mistillit. Noen elever er mer sårbare og stille enn andre, og trenger mer tid og trygghet for å våge å snakke. Det aller viktigste dere voksne kan gjøre, er å være anerkjennende, åpne og tålmodige i møte med usikkerhet og taushet. Åpne og undrende spørsmål, interesse og vennlighet er sentralt for å få en samtalestart.

    Film - eksempel på samtale med en elev som ikke har det trygt og godt

    Film - eksempel på en samtale med en elev som har krenket en medelev

    Filmene er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing

    Hendelser på nett og mobil

    Når det gjelder hendelser på nett eller mobil er det mange barn og unge som kvier seg for å si fra til en voksen. De kan engste seg for konsekvensene, som å bli ilagt begrensninger til sosiale medier, og kan oppleve de voksne som lite relevante hvis de har en negativ holdning til teknologi og bruk av sosiale medier. Når barn og unge ikke har en fortrolig voksen de kan få hjelp og råd fra, kan situasjoner forverre seg og få alvorlige konsekvenser. Ved å være interessert og la elevene fortelle om hvilke sosiale medier de bruker og hvordan de opplever disse, er den voksne langt på vei til å bli en relevant person, selv om man selv ikke er ekspert på sosiale medier.

    Elevens rett til å bli hørt

    Det er ikke et krav at foreldre samtykker når skolen hører elever i saker etter opplæringsloven kapittel 9 A. Elevens rett til å høres er en selvstendig rettighet for eleven. Eleven har ingen plikt til å uttale seg, men skal få muligheten. 

    Les mer om vurdering av elevens beste

    Forventninger og ansvar

    Skolens ledelse bør kommunisere tydelige forventninger til sine ansatte når det gjelder samtaler med elever. 

    Alle ansatte ved skolen har ansvar for å 

    • ha samtaler med elever
    • lytte til elever som forteller om sine opplevelser, uavhengig av hva den voksne måtte mene om hendelsen, atferden og eleven

    Ledelsen har ansvar for å sikre at 

    • alle ansatte har en høy bevissthet om rammer for samtalene
    • kollegiet har et felles elevsyn der de tar elevenes subjektive opplevelser på alvor

    Å lytte til eleven

    Samtalen skal være en dialog og ikke bære preg av et forhør. Det er elevens opplevelse som er i sentrum, og ikke den voksnes ideer, refleksjoner og opplevelse av relasjoner eller hendelser. Dette er avhengig av en bevisst lytteinnstilling fra den voksne. Det er viktig å være klar over at lytting ikke er lett, og at ingen får til å lytte bestandig. I fagbøker og veiledere om samtalen, er lytting kjernebegrepet for å få til en samtale.

    Lytting er ingen teknikk, det er en holdning

    De voksne i skolen må være bevisste på sitt ansvar for relasjoner og kommunikasjon. I samtaler viser slike holdninger seg i kroppsspråk og høres gjennom oppfølgingsspørsmål, interesse i stemmen og ord som bekrefter at opplevelsen er lyttet til og tatt på alvor. Når vi lytter, hører vi mer enn det verbale budskapet, vi lytter bak ordene.

    Forutsetningen for å klare dette er at vi må sette våre tanker, følelser og svar til side for å klare "å ta inn" den andres budskap. Det å lytte er ikke passivt, men aktivt. Det handler om konsentrasjon og fokus. Voksne på skolen kan med fordel øve seg på egne lytteferdigheter og be kolleger om tilbakemeldinger.

    Kjennetegn på gode lytteferdigheter

    Dersom vi har gjort oss opp en mening før den andre i det hele tatt har fått fortalt sin historie, er vi ikke mottakelige. Da svarer vi ofte med noen automatiserte voksen-svar: «Sier du det, ja. Ja, det var sikkert vanskelig.» Tonefall og kroppsspråk vitner om noe helt annet enn ordene som blir sagt. Hvis vi gjør dette lytter vi ikke, og elevens opplevelse blir ikke tatt på alvor.

    Refleksjonsspørsmål

    • Preger irritasjonen min fra tidligere erfaringer med eleven det jeg lytter til, og det jeg redigerer bort underveis?
    • Blir elevens opplevelse bagatellisert fordi jeg ikke tror på det som blir sagt, ikke kjenner det igjen eller synes at det er overdrevent?

    For å kunne forstå elevene, må den voksne ha et ønske om å forstå og ta elevens opplevelse på alvor.

    Mange vil kanskje si at dette er en selvfølge for de ansatte i skolen, men elever rapporterer at de opplever at for eksempel mobbing ikke blir tatt på alvor. Noen beskriver voksne som likegyldige og at de bagatelliserer deres opplevelse.

    I skolehverdagens høye tempo, passer det noen ganger dårligere enn andre når elever vil dele sine opplevelser. Likevel må dere voksne stoppe opp og lytte. Oppmerksomt nærværende voksne er klar over travelheten, men klarer å gi eleven en opplevelse av nærvær. Oppmerksomt nærværende voksne er i tillegg bevisst sine egne følelser og hvordan disse følelsene preger samtalen.

    "Så flott at du sier fra, Kristian. Du ser at jeg er litt i farta akkurat nå, men jeg setter fra meg dette først, så setter vi oss ned her, så skal du og jeg finne ut av dette her."

    "Jeg hører at du vil fortelle meg noe viktig, Stine- og jeg vil gjerne høre på deg. Det sitter noen å venter på meg i et møte som starter om fem minutter, så vi får starte nå - så må vi nok fortsette denne samtalen litt seinere på dagen. Det finner vi ut av."

    Det er ikke slik at en nødvendigvis vet hva som er lurt å gjøre etter en samtale, men uansett er det viktig at eleven er med i avlutningen av samtalen når det gjelder

    • hvem eleven og den voksne vil eller må snakke med etterpå
    • hva eleven og den voksne må fortelle
    • hvordan eleven og den voksne tenker om hva som bør gjøres
    • når det dere har kommet frem til skal skje 

    Noter gjerne dette ned og les det opp sammen på slutten av samtalen.

    Noen ganger kan samtalen stoppe opp og eleven kan for eksempel la være å svare, gå i forsvar, bagatellisere eller bli helt taus. Det kan være mange årsaker til at samtalen låser seg. Det er mange følelser involvert. Dessuten kan meningene til og involvering fra foreldre, andre ansatte og medelever påvirke elevens motivasjon for og opplevelse av samtalen. Noen ganger kan også den voksne la sin egen frustrasjon komme til uttrykk på en slik måte at eleven blir utrygg og samtalen stopper opp.

    Tips til å få samtalen på sporet igjen

    • Anerkjenn elevens følelse - bekreft at du forstår at denne type samtale kan være utfordrende "Jeg kan godt forstå at denne samtalen kan være vanskelig, og at du blir både sint og frustrert".
    • Tål avvisning og vis at du fortsatt er der og vil samarbeide med eleven.
    • Hold fokus på å skape ro - noen ganger kan det være nok at vi stopper opp og bekrefter elevens opplevelser og følelser.
    • Pause - noen ganger kan det være godt med et avbrekk hvis det blir mye følelser og alt stopper opp. Det kan være alt fra en liten pause der dere henter drikke til en pause på en time eller en dag. Det kan også fungere å gjøre noe annet som å kaste ball eller gå en tur.
    • Inviter til samarbeid med vekt på at du ønsker å finne en løsning sammen med eleven. "Vi stopper opp nå, men jeg vil gjerne treffe deg i morgen/om en time og snakke videre med deg for vi må finne en løsning sammen."
    • Vurder om eleven bør ha noen med seg som kan gi eleven støtte og trygghet i samtalen.
    • Vær tydelig på at det aller viktigste er at elevens egen opplevelse er i sentrum for tiltak som settes inn. Dette kan gjenskape tillit. Det betyr selvsagt ikke at en må være enig om alle løsninger, men måten du kommuniserer på er viktig for at samtalen ikke skal stoppe opp. "Jeg kan godt forstå at du tenker sånn, men i denne situasjonen er vi nødt til å holde fast ved at du må ...". "Her er vi nok uenige, men det er ikke farlig. Dette skal vi finne ut av. Hva tenker du om..."

    Det er den voksnes ansvar å få i gang samtaler som har stoppet opp. Det betyr ikke at det er lett, men det betyr at den voksne ikke bør slippe taket og satse på at eleven selv tar initiativ senere.

     

    Evaluering

    Den beste evalueringen av samtaler, er elevens opplevelse av samtalen og refleksjoner omkring hva som kunne vært annerledes. Pass på å ikke legge inn egne opplevelser av samtalen som for eksempel «Var ikke dette en fin samtale?» (lukket spørsmål) «Denne samtalen synes jeg var fin. Synes ikke du også det?» (lukket spørsmål, og klare føringer).

    Eksempler på åpne spørsmål som gir eleven mulighet til å komme med evaluering og egne refleksjoner

    • Hvordan kan du merke at det vi har snakket om idag er blitt bedre om en uke?
    • Hvordan opplevde du denne samtalen?
    • Er det noe mer du har lyst til å fortelle før vi avslutter samtalen?

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    Ledere

    • Hvordan har vi tilrettelagt for samtaler med elever på vår skole? Hva kan vi gjøre for at det kan bli enda bedre?
    • Hvordan er holdningene i personaltet når det gjelder å ta elevenes subjektive opplevelse på alvor?
    • Hva kan vi som skoleledelse gjøre for å sikre at elever blir respektert for sin opplevelse?
    • Hvordan kan skoleledelsen legge til rette for at personalet får øve seg på å ha gode samtaler?

    Lærere og andre ansatte

    • Hva er min styrke i samtaler med elever?
    • Hva er min utfordring i samtaler med elever?
    • Hvilke strategier anvender jeg når jeg får til en god samtale med elever?
    • Hva har hindret meg i å få til gode samtaler med elever?
    • Hva skal til for at jeg kan gjøre enda mer av det som fungerer godt og mindre av det som ikke fungerer?
    • Påvirker mine holdninger til teknologi og sosiale medier hvordan elever snakker med meg om digitale hendelser?
  • Vær presis og konkret

    I samtaler med foreldre er det viktig å være presis og konkret. Unngå utydelige formuleringer som «det går bra nå» eller «hun henger litt etter faglig». Vis til konkrete kartlegginger (både faglig og sosialt) og diskuter hva skolen og foreldre kan gjøre for at barnet skal få det trygt og godt. Skolen bør gi informasjon om temaene i samtalen på forhånd slik at foreldrene kan forberede seg.

    Vær lydhør

    La foreldrene få uttrykke sin mening, og unngå at samtalene blir en enveis-kommunikasjon. I noen tilfeller vil det være uenighet mellom skolen og foreldrene om hva som har skjedd. Foreldrene kan ha et annet syn på saken og kan også ha informasjon som skolen ikke har. Det er viktig at dere er lydhøre overfor foreldrenes perspektiv, og ikke avfeier deres oppfatning. Aksepter foreldrenes opplevelser og vurder deres innspill uten å komme med for raske løsninger. 

    Ragnhild Onsøien gir her råd til samtaler med foreldre. Dette er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Akutte samtaler

    Dette kan være samtaler som er nødvendige fordi eleven har vært involvert i uønskede hendelser. I disse samtalene er det viktig å være presis og konkret og presentere opplysninger skolen har på en saklig og mest mulig objektiv måte.

    Dersom foreldre kommer med sterke følelsesutbrudd bør dere lytte og la dem få snakke ut. Deretter gjentar dere det skolen vet om saken og hva dere vil gjøre videre. I disse samtalene kan det være til hjelp om skolen har utarbeidet en plan som viser hvordan skolen går frem i en sak. Det viser profesjonalitet og kan bidra til å styrke foreldrenes tro på at det dette er noe skolen tar alvorlig og vet hvordan de skal håndtere. 

    Samtaler med foreldre til elever som ikke har det trygt og godt

    Dersom det er foreldrene som kontakter skolen er det viktig at den de møter tar seg tid til å lytte. Presenter skolens handlingsplan ved slike henvendelser. 

    Når det er skolen som kontakter foreldrene, må de få god informasjon om hva som har skjedd og hva skolen har tenkt til å gjøre. Dette kan være en vanskelig situasjon for foreldrene, som gjerne blir fortvilet over at barnet ikke har det bra på skolen. Det er viktig at foreldrene ikke opplever å få «skylden» for hendelsene, eller får vite at de har et barn som trenger å lære seg å tåle mer. Vær saklige, omsorgsfulle og støttende.

    Foreldrene må holdes fortløpende orientert om utviklingen i saken. Dere bør også ta dem med på diskusjoner om tiltak og oppfølging av deres barn.

    Samtaler med foreldre til barn som krenker andre

    For mange kan det være vondt å høre at deres barn er involvert i negative handlinger mot andre og de kan reagere med sinne og fortvilelse. Dette må dere være forberedt på, og planlegge hvordan samtalen kan gjennomføres slik at dere får presentert saken samtidig som foreldrene ivaretas og dere unngår konflikt.  

    Det er viktig at skolen viser til konkrete kartlegginger og observasjoner. Unngå diskusjoner om andre barn, hold fokus på hva dere vet dette barnet har vært involvert i.

    Dere må understreke at dette barnet også har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at skolen vil hjelpe eleven til å stoppe å krenke andre og komme ut av en negativ rolle i klassemiljøet.

    Foreldrene bør involveres i tiltak og oppfølging av eleven så langt det er mulig. Skolen bør ha en tett dialog med foreldrene og gi tilbakemeldinger om utvikling i saken.

    Samtaler med foreldrene samlet

    I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å samle foreldrene til de som har utført krenkelsene og foreldrene til den som har blitt krenket eller mobbet. Foreldrene må på forhånd ha gitt sitt samtykke til et slikt møte, og det kan også være nødvendig å forberede foreldrene godt på forhånd. Noen i skoleledelsen bør lede møtet. Det må være godt planlagt og bør ikke gjennomføres dersom det er for høyt konfliktnivå mellom partene. 

    Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

    • Behandler vi alle foreldre med respekt?
    • Hvordan forholder vi oss til ulike følelsesutbrudd fra foreldrene?
    • Hva gjør vi om foreldre har en annen oppfatning av situasjonen enn oss?
    • Hvordan kan skolen få til godt samarbeid med foreldre som har en annen oppfatning av situasjonen enn skolen?
    • Hvordan kan vi komme i posisjon til å ta opp vanskelige temaer med foreldre?
    • Noen ganger kan elever ha en type atferd som gjør at de lettere blir utestengt. Noen foreldre sier at «de kan forstå hvorfor de andre ikke vil være sammen med vedkommende». Hvordan forholder vi oss i disse sakene?

    Les mer

  • Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet

    Det er stor forskjell på å se og det å observere noe. Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Noen ganger kan observasjonene bli gjort fra sidelinjen, andre ganger kan de voksne være en del av situasjonen som utspiller seg. De ansattes plikt til å følge med og være observante på elevers trivsel og sosiale liv er en sentral del av det å arbeide i skolen og det er også lovfestet som en delplikt i aktivitetsplikten. 

    For å klare å sette inn de rette tiltakene, må skolen vite mest mulig om situasjonene som gjør eleven utrygg. Da kan det også være hensiktsmessig å kartlegge relasjoner og interaksjon mellom elever i sosiale medier. Hvordan er tonen blant barn og unge på nett, hvilke uskrevne og uformelle regler gjelder for oppførsel og hvordan er holdninger og selvjustis blant elevene?

    Systematiske og usystematiske observasjoner

    Systematisk observasjon

    I systematisk observasjon planlegger man på forhånd hvilke handlinger, aktiviteter eller situasjoner man skal observere. Dere kan bruke observasjonsskjema eller skrive ned fortløpende det dere ser.

    Usystematisk observasjon

    Ved usystematisk observasjon observerer man uten å ha planlagt tidspunkt, kontekst eller innhold.

    Se hverdagshendelser opp mot systematiske observasjoner 

    Når elever ikke har det trygt og godt, er både den systematiske og usystematiske observasjonen viktig. Små hverdagshendelser i garderoben og blikk sendt under gruppearbeid er, sammen med de systematiske observasjonene, viktige deler i  komplekse sosiale samspill.

    Observer gjerne overgangssituasjoner

    Enkelte situasjoner i skolen er mer sårbare enn andre, som for eksempel friminutt og overgangssituasjoner der det kan være færre tilgjengelige voksne. I disse situasjonene er det spesielt viktig at de voksne følger med. Dersom de voksne er gode observatører, kan observasjonen virke både forebyggende og være et viktig tiltak for å få oversikt over en skolemiljøsak. Det er nyttig å ha rutiner for gjennomføring av observasjonene.

    Observasjon kan deles opp i tre faser

    Det er stor forskjell på om dere skal observere miljøet i en klasse som et forebyggende tiltak, eller om dere skal observere relasjoner mellom elever i en skolemiljøsak.

    I forarbeidet er det uansett en rekke spørsmål som bør avklares, som for eksempel

    • hva skal vi observere?
    • hvem skal vi observere?
    • hvem av oss skal observere?
    • hvor skal observasjonene foregå?
    • når skal observasjonene gjennomføres?
    • hvor lenge skal observasjonene foregå?
    • hvem skal vite om observasjonene?
    • hvordan skal vi dokumentere observasjonene?
    • hvem skal være med og drøfte analysene?

    Jo tydeligere svar dere klarer å gi på disse spørsmålene, jo bedre er det. Et godt forarbeid legger grunnlag for observasjonenes pålitelighet og gyldighet.

    Viktige punkter for gjennomføring

    1. Vær bevisste på hva dere beskriver og hva dere tolker

    Vær bevisste på forskjellen mellom en beskrivelse av en hendelse, som "Gunnar gikk bort til Håkon og sa: Du er en drittunge som bare lager kvalm", og en beskrivelse som inneholder tolkninger, som "Gunnar gikk med sinne i blikket bort til Håkon og sa med høy og skingrende stemme: Du er en drittunge som bare lager kvalm!"

    "Sinne i blikket "og "høy og skingrende stemme" er ingen sannhet, men en tolkning. Det er viktig å være bevisste på at observatørens tolkninger av den non-verbale kommunikasjonen aldri vil være noe annet enn nettopp tolkninger som lett kan bli en del av analysen og forståelsen av situasjonen. For at ikke en persons tolkninger skal farge hele observasjonen, er det viktig at flere deltar i observasjonene.

    Faglærere kan for eksempel bli enige om å observere klasseromssituasjoner med utgangspunkt i en felles bestilling. Kari sitter mye alene. Hun opplever seg ensom og isolert i klassen. Vi møtes på teammøte i morgen for å drøfte tiltak på bakgrunn av de observasjonene vi har gjort (ustrukturerte) og de observasjonene vi gjør frem til i morgen (avtalte og strukturerte).

    2. Rett et særskilt blikk mot utenforskap

    Spørsmål dere kan stille dere.

    • Hvem inviteres ikke inn i lek eller grupper i klassen og i friminutt?
    • Hvem blir "borte" i elevgruppen?
    • Hvem tar mye plass og er det noen som ikke får plass?
    • Hvem tar positive eller negative initiativ?
    • Hvem får positiv eller negativ respons fra de andre i samarbeid?
    • Hva er tonen blant elevene på skolen og i digitale flater?

    Tiltakene dere setter inn som et resultat av analysene, er det viktigste i etterarbeidet. Det finnes ingen fasit for hva som er egnede tiltak for den enkelte elev uavhengig av kontekst. Hver situasjon hvor elever ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø er unik og krever tilpassede tiltak. Dere må også vurdere barnets beste for hver enkelt elev ut fra elevenes situasjon og behov. Å undersøke hva som er elevens syn, er nødvendig for å vurdere hva som er barnets beste.

    Observasjonene bør analyseres i lys av spørsmål som

    • Hvilke tiltak kan føre til positive endringer for eleven, klassen og skolen?
    • Hvordan har observasjonene påvirket de voksnes tilstedeværelse i friminuttene?
    • Har vi endret våre rutiner?
    • Hva har observasjonsrutinene å si for foreldreinvolveringen?

    I hvilke tilfeller er tiltaket egnet?

    I utgangspunktet er det alltid en god idé å observere. Men spesielt eldre elever vil registrere om det kommer flere ansatte eller eksterne inn, og skjønne hvorfor de er tilstede. Dette kan være problematisk i tilfeller der elever ikke ønsker observasjon eller andre konkrete tiltak fra skolen.

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    Ledere

    • Hvordan kan vi sikre at observasjon brukes systematisk i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø?

    Ansatte

    • Hvordan kan vi bruke mer systematisk observasjon som en del av vår praksis i klasserom og i friminutt?
    • Hvordan kan vi bruke observasjon til å følge opp mobbesaker som er avsluttet?
    • Hvordan kan vi få innblikk i hvordan elevene oppfører seg mot hverandre på nett?

    Lær mer om observasjon

    Heftet «Innblikk» av Tove Flack gir en utførlig beskrivelse av hvordan skolen kan observere samspill mellom elever. Metodene er spesielt utviklet for å avdekke skjult mobbing.

    Last ned heftet "Innblikk" 

    Se Tove Flack fra Læringsmiljøsenteret snakke om observasjon 

    Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing. Nettkurset er en støtte til barnehager og skoler som ønsker å videreutvikle kompetansen i å forebygge krenkelser og fremme gode og trygge miljø.

    Les mer om nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Kartlegge og analysere

  • Beskrivelse av tiltaket

    Målet med relasjonskartlegging er å få en vurdering og oversikt over relasjonen mellom de voksne og elevene. 

    Gjennom relasjonskartleggingen kan de ansatte på skolen få et innblikk i hvilke elever de har en god, usikker eller negativ relasjon til. Hensikten med kartleggingen er å finne ut hva som må til for å forbedre relasjoner. Resultatene må bare brukes internt på skolen. Lag gjerne en plan for arbeidet.

    Denne typen kartlegging kan ses i sammenheng med undersøkelser av klassemiljø og relasjoner elevene i mellom. Da vil skolen se om de elevene som de voksne ikke har positive relasjoner til også har tilsvarende relasjoner til sine medelever.

    Les mer om kartlegging av klassemiljø og relasjoner mellom elever

    Fremgangsmåte

    Etabler en felles forståelse blant de voksne om hva som kjennetegner positive, svake og negative relasjoner. Følg for eksempel klasselisten og la alle voksne som arbeider med elevgruppa vurdere sin relasjon til elevene. En fremgangsmåte for å vurdere dette, er å bruke en relasjonssirkel hvor du plasserer deg selv i midten og deretter plasserer elevene inn i følgende soner.

    1. Sikkerhetssonen - de elevene du er sikker på at du har en positiv og utviklingsstøttende relasjon til.
    2. Risikosonen - de elevene du har en litt usikker relasjon til og ikke veldig nær kontakt med.
    3. Faresonen - de elevene du har en problematisk relasjon til, eller som du strever med å komme i posisjon til.

    Det er også mulig å lage et skjema eller en tabell som beskriver de ulike relasjonelle posisjonene.

    Når registreringen er gjennomført, kommer teamet sammen og går igjennom resultatene. Det mest interessante er å se om det dukker opp mønstre og hvor mange voksne som skårer sin relasjon til å være i faresonen for en elev. Det kan også forekomme store sprik i resultatene hvor noen har en god relasjon mens flere er usikre eller har en problematisk relasjon. Diskuter hva dette kan skyldes, og hva dere skal sette inn av tiltak for å forbedre relasjonene. 

    I hvilke tilfeller er dette tiltaket egnet?

    Dette kan være et forebyggende tiltak for å kartlegge de voksnes relasjoner til elevene i en klasse. Det kan også være et direkte tiltak for å få oversikt over en situasjon hvor dere er usikre på relasjonene mellom de voksne og elevene. Dere kan også vurdere tiltaket om dere er bekymret for at det er elever som de voksne strever med å komme i posisjon til, eller som går under den relasjonelle «radaren» og er usynlige.

    Er det tilfeller man bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Som med alle typer kartlegging og kategorisering av elever, må dere være bevisste på de etiske implikasjonene og behandle materialet respektfullt og konfidensielt. Tiltaket har ingen hensikt hvis ikke resultatet av relasjonskartleggingen ender opp i tiltak for å styrke og bedre relasjonen til elever som de voksne opplever å ha en svak relasjon til.

    Regelverk, taushetsplikt og personvern

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    • Er tiltaket til elevenes beste? 
    • Hvordan vil vi ta i bruk resultatene av en relasjonskartlegging?
    • Hva mener vi kan bidra til å forklare et eventuelt stort sprik i materialet?
    • Hva kan vi voksne gjøre for å bedre relasjonen til elever?
    • Hvordan kan vi sikre en etisk forsvarlig gjennomføring?
  • Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen.

    Les mer om Elevundersøkelsen

    Oppfølging av resultata på skolen

  • Når dere skal undersøke en 9 A sak, er det ofte nyttig å sette dere inn i klassens sosiale dynamikker.

    Les mer om mulige måter å kartlegge elevenes sosiale miljø

    Sosiale dynamikker

  • For å finne ut hvilke tiltak som kan være egnede i en skolemiljøsak, er det viktig at dere sammenstiller og analyserer all relevant informasjon dere har.

    Pedagogisk analyse

    I denne filmen snakker Thomas Nordahl om prinsipper for analyse av faktorer som kan opprettholde en elevs opplevelse av å ikke ha det trygt og godt. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Utvikle tiltak

    I denne filmen snakker Thomas Nordahl om hvordan dere kan utvikle tiltak, etter å ha analysert informasjonen i saken. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

Referanser

  • Sosiale dynamikker

    • Eriksen, I.M. & Lyng, S. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Oslo: NOVA, AFI, rapport 14/2015.
    • Eriksen, I.M. & Lyng, S. (2016). Relational aggression among boys: Blind spots and hidden dramas. Gender and education. doi: 10.1080/09540253.2016.1214691
    • Eriksen, I. M. (2017). De andres skole: Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
    • Medietilsynet (2018). Barn og medier-undersøkelsen 2018. Trondheim, Sentio Research/Medietilsynet.
    • Søndergaard, D. M. (2012). Bullying and social exclusion anxiety in schools. British Journal of Sociology of Education, 33(3).
    • Thornberg, R. (2011). 'She's Weird!': The Social Construction of Bullying in School: A Review of Qualitative Research. Children and Society, 25, 258-267.
    • Wendelborg, C. (2018). Mobbing og arbeidsro i skolen: Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18. Trondheim: NTNU.

    Samtaler med elever

    • Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2000). Mot en mer menneskelig psykiatri. Fra autoritet og kontroll til dialog og deltakelse. Oslo, Universitetsforlaget.
    • Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler: Å ta barn på alvor, Oslo, Universitetsforlaget
    • Lassen, L. M. & N. Breilid (2010). Den gode elevsamtalen. Oslo, Gyldendal akademisk
    • Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen, Fagbokforlaget
    • Lund, I. Ertesvaag,S. & Roland,E. (2010). "Listening to Shy Voices: Shy Adolescents' Experiences with Being Bullied at School." Journal of Child & Adolescent Trauma 3(3): 205 - 223.
    • Seikkula, J. (2000). Åpne samtaler. Oslo, Tano Aschehoug.
    • Utdanningsdirektoratet (2017). Rundskriv: Skolemiljø. Udir 3-2017

    Samtaler med foreldre

    • Drugli, M.B. & Onsøien, R (2010): Vanskelige foreldresamtaler: gode dialoger Oslo: Cappelen akademisk forlag
    • Hein. N (2012): Foreldreposisioner i elevmobning. Forskerskolen Graduate School of Arts. Doktorgradsavhandling. Aarhus: Aarhus universitet
    • Støen, J.; Fandrem, H. & Roland, E. (red) (2018): Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer fra Stigma-prosjektet. Bergen: Fagbokforlaget

    Relasjonskartlegging voksne-barn

    • Lindner, A.(2012). Å skape gode relasjoner i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske
    • Drugli, M.B.(2012) Relasjonen lærer-elev. Oslo: Cappelen Damm

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!