For å finne egnede tiltak som kan skape et trygt og godt miljø, må dere sette dere inn i klassens sosiale dynamikker. I tillegg må dere tørre å bryte inn i hierarkier og negativ dynamikk.
- Hvordan ser de sosiale hierarkiene ut?
- Hva defineres som "kult", "normalt" og "unormalt" i klassen?
- Hva er det som fungerer godt i klassemiljøet?
- Hvilke utfordringer finnes?
- Kan det være utfordringer dere ikke har avdekket?
Noen utfordringer i miljøet er vanskelige å få bukt med, enten fordi voksne ikke ser dem, ikke anser dem som skolens ansvar eller avskriver dem som ikke alvorlige nok. Når dere undersøker en sak, må dere jobbe for at negative og skadelige dynamikker ikke "går under radaren" eller blir bagatellisert.
Vær bevisste på hvordan forventinger til kjønn kan påvirke hvordan dere håndterer en sak. Unngå å overse eller bagatellisere problemer som kan oppleves som utypiske eller typiske for elevens kjønn. Noe som kan oppleves som utypisk er skjulte krenkelser mellom gutter, mens noe som kan oppleves som typisk er eksempelvis tøff sjargong mellom gutter og «drama» i jentegjengen.
Eksempler på negative dynamikker i klassens sosiale miljø
Rigide grupperinger
At det er grupperinger og vennegjenger i en klasse, er normalt. Men noen ganger kan elevgrupperingene i klassen bli ekstra sterke og rigide, og grensene mellom gruppene kan oppleves som vanskelige å krysse. Når det er slik, blir det også ofte en sterk «vi versus dem»-dynamikk, og opplevelser av ulikhet mellom gruppene kan bli sterkt verdiladede. Når det blir svært viktig for elever å vise at de er ulike de andre, kan veien være kort til nedsettende oppførsel og mangel på empati ovenfor «de andre». Slike miljø kan gi grobunn for mistrivsel, krenkelser og mobbing.
Krenkelser blant jenter
Mange voksne i skolen opplever at relasjonelle utfordringer blant jenter er vanskelig å få bukt med, selv om de er klar over hva som foregår. Dette kan ta form av utestenging, baksnakking og ryktespredning, og bærer ofte preg av uklare eller skiftende maktforhold. Det er ikke alltid så lett å sette merkelapper på slike vonde dynamikker – og flere definisjoner kan passe. Er det «jentegreier», utestenging, krenkelser, konflikt eller mobbing? Hvis elever ikke har det trygt og godt, skal dere uansett følge opp til alle har det bra.
Krenkelser blant gutter
Skjulte og relasjonelle krenkelser, som utestenging, ryktespredning eller baksnakking, er heller ikke uvanlig blant gutter. Det snakkes imidlertid i langt mindre grad om skjulte krenkelser mellom gutter, og det kan oppfattes ulikt når skjulte krenkelser inntreffer blant gutter og jenter. Forenklet sagt kan voksne i skolen noen ganger oppfatte gutter som raskere til å skvære opp enn jenter. Dette kan føre til bagatellisering av hendelser som baksnakking, utfrysning og ryktespredning blant gutter.
Skjulte krenkelser gutter imellom kan være mer skjult enn mellom jenter. De voksne får oftere kjennskap til krenkelser blant jenter, mens det blant gutter oftere forblir helt skjult. Gutter er blant annet oftere utsatt for mobbing på nett, men de sier i mindre grad fra til voksne enn det jentene gjør. Det kan være vanskeligere for gutter å si fra, både fordi de kanskje ikke vet hva de skal kalle det som har skjedd med dem, og fordi det kan oppfattes som skambelagt – kanskje enda mer hvis det er en form for krenkelser som knyttes til noe feminint. Det er derfor viktig med et årvåkent blikk for relasjonelle og skjulte krenkelser også blant gutter. Snakk gjerne med guttene direkte for å høre om noe slikt forekommer i klassen.
Tøff sjargong
I noen klasser er det en kultur for å ha en tøff språkbruk elevene imellom. I mange tilfeller kan harde kommentarer og å tulle med å gi andre nedsettende betegnelser, oppfattes som en naturlig del av sjargongen. Dette er kanskje særlig vanlig blant gutter.
Voksne må ikke tillate negativ språkbruk mellom elevene. Hvis dere voksne oppfatter dette som noe dere må forvente i klassekulturen eller blant guttene, kan det være en høy terskel for elever å si fra om de opplever at de ikke har det trygt og godt.
Les mer om nulltoleranse
Refleksjonsspørsmål
- Hva betyr nulltoleranse for krenkelser i praksis på vår skole? Hva omfatter det? Hvordan skal vi jobbe for å realisere det?
- Hvordan kan vi sikre at elevens subjektive opplevelse blir hørt og tatt på alvor?
- Hvordan kan forventninger til kjønn og personlighet forme hva vi ser på som grei og ugrei oppførsel?