Skolemiljøtiltak - ledelse

Viktige hensyn

  • Skoleledelsen har ansvar for å fremme en god skolekultur

    Kulturen på skolen påvirker elevenes psykososiale skolemiljø. Arbeidet med skolekultur er et felles ansvar i skolen, men skoleledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Skoleledelsen må fremme en kultur som bidrar til at alle elever møtes med respekt og tillit. Kulturen på skolen setter rammene for hva som er akseptabelt og ikke, og for hvordan ansatte og elever er med hverandre. Felles regler og rutiner er viktig for å bygge en god skolekultur. Har dere felles regler og rutiner for hvordan dere skal møte uønskede hendelser i skolen og felles verktøy for håndtering, skaper dere forutsigbarhet og lik praksis. Å utvikle og vedlikeholde en god skolekultur er et kontinuerlig arbeid som krever at skoleledelsen setter av tid til kollektive prosesser i personalet.

    Verdier, normer og virkelighetsoppfatninger

    Er skolen preget av åpenhet, god kommunikasjon, felles mål og verdier og vilje til å dele erfaringer og kunnskap, har dere større sannsynlighet for å lykkes i arbeidet med å utvikle et trygt og godt skolemiljø. Skolekultur handler om formelle og uformelle verdier, normer og virkelighetsoppfatninger, og hvordan disse viser seg i praksis gjennom ord og handlinger i skolehverdagen.

    • Verdier - uttrykker hva som er viktig og verdifullt for de ansatte på skolen (Se skolens verdigrunnlag i overordnet del)
    • Normer - uttalte og underforståtte regler for hvilken oppførsel som forventes
    • Virkelighetsoppfatninger - påvirker ansattes og elevers forståelse og fortolkning av det som skjer i skolemiljøet

    Kultur er det som faktisk skjer

    Det kan eksistere flere ulike sett av delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger innenfor samme skole, men ofte er det én kultur som dominerer. Kulturen dreier seg ikke bare om hva dere tenker og ønsker for skolen, den kommer til uttrykk gjennom hvordan dere faktisk oppfører dere. Kultur er det som faktisk skjer. En skole kan for eksempel definere at de har normer og verdier som bygger på nulltoleranse for krenkelser, men hvis lærerne bagatelliserer eller reagerer ulikt, kan elevene tenke at krenkende ord og handlinger er tillatt. 

    Ansatte som rollemodeller

    De ansatte på skolen er svært viktige rollemodeller for sosial samhandling i skolen. Elever merker seg hvordan de voksne på skolen forholder seg til ulike elever, og bruker dette som en referanse for hvordan de selv kan tillate seg å oppføre seg mot hverandre.

  • Det er uakseptabelt at ansatte på skolen krenker elever. Slike krenkelser er grove brudd på tilliten elevene, foreldrene og samfunnet skal ha til ansatte på skolen. Derfor stiller loven særlig skjerpede krav til både varsling og tempo i saker der ansatte krenker elever. 

    I denne filmen snakker Hilde Austad om den skjerpede aktivitetsplikten hvis en elev opplever å bli krenket av en voksen på skolen. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Rask saksbehandling, men forsvarlig prosess

    Kravet om at disse sakene skal håndteres raskt, må ikke gå på bekostning av en forsvarlig prosess. Dersom dere mistenker eller får vite at en elev opplever seg krenket av en ansatt, er dette alvorlig og skal undersøkes grundig. Her er det viktig å høre elevens oppfatning av situasjonen, på samme måte som det er viktig å høre den ansatte.

    Skolen må vurdere om den ansatte som oppleves som krenkende bør være med på møter med eleven eller ikke. Dette vil blant annet avhenge av hensikten med møtet, for eksempel om hensikten er å undersøke, få eleven til å fortelle om sin opplevelse eller ha en gjenopprettende samtale. I en gjenopprettende samtale må dere legge til rette for at eleven kan ha med seg en person hun eller han er trygg på. Rammene for samtalen må være klarlagt på forhånd.

    Skoleeier skal varsles hvis en i ledelsen krenker elever

    Hvis en elev opplever å bli krenket av en i skolens ledelse, skal den som får mistanke om eller kjennskap til krenkelsene varsle direkte til skoleeier.  I disse tilfellene er varslingsplikten i utgangspunktet ikke i strid med reglene om taushetsplikt og skoleeier har ansvar for å undersøke saken og sette inn tiltak.

    Læreren skal være den profesjonelle og har en omsorgsplikt

    Det er den ansattes ansvar å ha en kommunikasjon med eleven som ikke oppleves som krenkende. De ansatte på skolen har en omsorgsplikt overfor elevene og skal ikke krenke elevers integritet og verdighet. I rollen som profesjonell er det læreren som har mest makt i klassen, noe som innebærer at det stilles særlige krav til lærerens væremåte overfor elevene. Hvis en lærer har en negativ væremåte overfor en elev, kan det bidra til at også de andre elevene krenker denne eleven.

    Artikkel fra Læringsmiljøsenteret - Stemmer det at voksne krenker elever?

    Et godt kollegafellesskap virker forebyggende

    Det kan være vanskelig å si ifra til en kollega som man ser krenker elever bevisst eller ubevisst. For å forebygge og håndtere at ansatte krenker elever, er det viktig med et godt kollegafellesskap. 

    Risikoen for at voksne krenker elever er mindre hvis skolen har

    • en kultur for å gi hverandre hjelp og veiledning
    • en ledelse som legger til rette for denne kulturen

    Utvikle praksis sammen

    Skoleledelsen har et særskilt ansvar

    Skoleledelsen har et særskilt ansvar for å ta tak i lærere som har et elevsyn eller en praksis som ikke er i samsvar med skolens verdigrunnlag. I en interessekonflikt mellom hva som er til det beste for eleven og hva som er til det beste for den ansatte, skal hensynet til eleven som hovedregel veie tyngst.

    - Hvis undersøkelsene viser at en ansatt har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle mot den ansatte, styres blant annet av arbeidsrettslige regler. Reaksjoner overfor den ansatte er ikke regulert i opplæringsloven.
    Hentet fra Prop. 57 L (2016-2017).

    I oppfølgingen av en sak der en elev har blitt krenket av en ansatt, er det nødvendig at hele håndteringsprosessen blir evaluert. Ledelsen må også se på om situasjonen kan ha noe med kulturen på skolen og i personalet å gjøre. En slik evaluering bør igjen følges opp med forbedringer i det systematiske arbeidet med skolemiljøet.

    Hvis en ansatt på annen måte bidrar til å skape eller opprettholde et utrygt miljø, må ledelsen følge opp på et annet grunnlag enn hvis en elev føler seg krenket av en voksen. Det kan for eksempel handle om dårlig klasseledelse, mangel på forutsigbarhet og utfordrende relasjoner. Uansett er det rektor sitt ansvar å sørge for at alle elever har et trygt og godt miljø. Les mer om tydelig og varm klasseledelse

    I denne filmen belyser Thomas Nordahl ledelsens ansvar når ansatte krenker. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

  • Rektor har ansvaret for at kravene i kapittel 9 A i opplæringsloven blir oppfyllt.

    Taushetsplikt i skolen innebærer at dere ikke skal dele eller spre taushetsbelagt informasjon om elevers eller foreldres personlige forhold. Taushetsplikten gjelder for opplysninger som lærere og andre i skolen får i sitt arbeid. Informasjon om hvordan enkeltelever har det på skolen, omfattes ofte av taushetsplikten.

    Lærere og andre i skolen har også plikt til å vise aktsomhet for å hindre spredning av personopplysninger til uvedkommende. Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal oppbevares på en sikker måte. Skoleeier skal ha et system som sikrer at disse reglene etterleves.

    Les om personvern i skolen

    Tolkninger til kapittel 9 A i opplæringsloven

    Vurder deres egen praksis i RefLex

Tiltak i alvorlige saker og saker som ikke løser seg

  • Skolen kan sette inn flere ansatte i situasjoner elever ikke har det trygt og godt. Alle ansatte må da vite hva som er deres prioriterte oppgaver.

    Prioriterte oppgaver kan være å

    • observere elever
    • stoppe krenkelser umiddelbart
    • følge opp elever som utsettes for krenkelser
    • følge opp elever som krenker

    Ledelsen og ansatte må være enige om hvordan elever som ikke har det trygt og godt skal følges opp. Dette gjelder både elever som blir utsatt for krenkelser og elever som utsetter andre for krenkelser. I tillegg er det viktig at ansatte er oppdaterte på situasjonen til de aktuelle elevene og elevgruppene.

    Tydelige og omsorgsfulle voksne

    Kvaliteten på gjennomføringen av tiltak avhenger i stor grad av de voksnes kompetanse, motivasjon og holdninger. I akutte eller fastlåste saker er det ekstra viktig at ledelsen er bevisste på hvem av de ansatte som kan gjennomføre tiltak på best mulig måte. Det er viktig med tydelige og omsorgsfulle voksne med høy kompetanse og motivasjon. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å omdisponere ressurser ved å gi ansatte nye oppgaver eller ta ansatte av noen oppgaver.

    Økt voksentetthet - eksempler

    I undervisningen kan økt voksentetthet brukes for å

    • sikre god oppstart og avslutning av undervisningsøkter
    • sikre trygge overganger i undervisningsøkter
    • trygge elever i undervisningen og vurderingssituasjoner, slik at de kan oppleve mestring og få vist sin kompetanse
    • sikre tett voksenledelse av samarbeidslæring (gruppeinndelinger og valg av læringspartnere bør være bestemt av lærerne på forhånd)
    • ha mulighet til å følge opp elever umiddelbart hvis de har behov for samtale, støtte eller annen oppfølging

    Ved starten på skoledagen kan økt voksentetthet brukes for å

    • følge opp elever som krenker andre når de kommer til skolen
    • møte elever som føler seg utrygge hvis han eller hun ønsker det

    Ved overganger kan økt voksentetthet brukes for å 

    • sørge for tydelige regler for hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre i overganger mellom aktiviteter
    • ha klare konsekvenser om reglene brytes
    • trygge uteområde, garderober, områder mellom undervisningsrom og så videre

    I friminutt kan økt voksentetthet brukes for å 

    • gi en voksen et spesielt ansvar for å observere og følge opp aktuelle elever og elevgrupper i alle friminutt
    • opprette et fast inspeksjonsteam for å sikre kontinuitet og praksisutvikling knyttet til å forebygge, avdekke og håndtere negative hendelser i friminuttene
    • sikre at inspeksjonsplanen følges ved fravær
    • gjøre en aktiv innsats for å hjelpe elevene med relasjonsbygging
    • ha tilrettelagte aktiviteter inne hvis en elev som opplever utrygghet i en periode ikke mestrer å være ute

    Skolevei

    Forhold på skoleveien kan gjøre at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har da ansvar for å undersøke saken og sette inn tiltak. Slike undersøkelser kan innebære å hente inn informasjon fra for eksempel buss- eller drosjesjåføren. Tiltak i 9 A-saker kan også gjelde skoleveien, som for eksempel følgegrupper, trafikkvakter eller tilsyn.

    I hvilke tilfeller er dette tiltaket egnet?

    I akutte situasjoner eller i vanskelige saker, kan elever ha behov for voksne som kan trygge dem. Økt voksentetthet kan også være nødvendig for å forhindre at elever krenker medelever og veilede dem i sosiale situasjoner.

    Er det tilfeller man bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Skolen må alltid vurdere hensynet til barnets beste. Dere må vurdere dette for hver enkelt elev ut fra elevens situasjon og behov.

    Skolen må også være bevisste på at økt voksentetthet med mål om å "ta alt" av krenkelser ved å jobbe med relasjoner, grensesetting og korrigering, ikke alene er tilstrekkelig i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. Skolen må derfor også ha mer langsiktige og kontinuerlige tiltak som kan bidra til å utvikle sosial kompetanse, digital dømmekraft og mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for alle medelever.

    Undersøke

    For å sikre at skolen setter inn egnede tiltak, må dere undersøke og analysere situasjonen nøye.

    Observere

    Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Både systematisk og usystematisk observasjon er viktig.

    Samtale

    Samtaler er viktige for å få innsikt i elevenes og foreldrenes opplevelse av situasjonen.

    Les mer om å undersøke, samtale og observere

     

    Skolemiljøtiltak - fellesskap og miljø

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    • Er tiltaket til elevens beste?
    • Hvordan skal skolen sikre oppfølging og erfaringsdeling for de voksne som får i oppgave å følge opp elever tett?
    • Hvilke fordeler og ulemper kan det å ha tett oppfølging av en voksen ha for eleven?
    • Kan det være en fare at flere voksne kan motvirke og stå i veien for jevnaldersosialisering?
    • Hvordan kan vi motvirke at tiltak fungerer stigmatiserende for eleven?
  • Elever som ikke har det trygt og godt på skolen, kan i særskilte tilfeller ha behov for at skoledagen organiseres slik at eleven i minst mulig grad må forholde seg til dem som krenker. Dette bør ikke være et permanent tiltak, men bare brukes frem til relasjonen oppleves som trygg igjen. Dere må da legge til rette for at eleven får sagt ifra om sine behov, og dere må løpende vurdere situasjonen.

    Eksempler på tiltak

    Uteområder og pausearealer

    Skolen kan

    • sørge for tydelige regler for hvordan elevene skal oppføre seg mot hverandre ute, og ha klare konsekvenser om reglene brytes
    • organisere korte pauser, og forlenge storefri der elevene har aktiviteter på steder voksne har oversikt
    • sørge for en tydelig avgrensning av uteområder for de ulike trinnene, eventuelt for de aktuelle elevene
    • organisere aktiviteter for elevene i friminuttene

    Undervisning

    Ved gruppe- og pararbeid er det alltid de voksne som bør bestemme hvem som skal jobbe sammen, og hvor elevene skal jobbe. De voksne kjenner til dynamikkene i elevgruppa og kan ta ekstra hensyn til elever som ikke opplever å ha det trygt og godt.

    Ved fremføringer og lignende kan elever som ikke opplever å ha det trygt og godt få tilbud om å fremføre kun for faglærer, eventuelt sammen med noen få elever. Eleven kan også vise sin kompetanse ved å lage alternative presentasjoner.

    Annet

    Sørg for at eleven har et rom på skolen å gå til dersom han eller hun trenger det.

    Er det tilfeller man bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Skolen må alltid vurdere hensynet til barnets beste. Skolen må vurdere elevens beste for hver enkelt elev ut fra deres situasjon og behov.

    Skolen skal lære alle elevene å samhandle på forsvarlig vis i ulike sammenhenger. Dere må derfor også ha mer langsiktige og kontinuerlige tiltak som kan bidra til å utvikle sosial kompetanse, digital dømmekraft og mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for alle medelever.

    Undersøke

    For å sikre at skolen setter inn egnede tiltak, må dere undersøke og analysere situasjonen nøye.

    Observere

    Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Både systematisk og usystematisk observasjon er viktig.

    Samtale

    Samtaler er viktige for å få innsikt i elevenes og foreldrenes opplevelse av situasjonen.

    Les mer om å undersøke, samtale og observere

     

    Skolemiljøtiltak - fellesskap og miljø

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    • Er tiltaket til elevenes beste?
    • Hvilke fordeler og ulemper kan organiseringen ha for elevene?
    • Kan det være en fare for at organiseringen kan motvirke og stå i veien for jevnaldersosialisering?
    • Hvordan skal vi motvirke at tiltaket fungerer stigmatiserende for eleven?
    • Hvordan skal vi ivareta skolens ansvar for å lære elevene å samhandle?
  • Skolen har et viktig ansvar i å håndtere digitale hendelser

    Når skolen har fått beskjed om at noen ikke har et trygt og godt skolemiljø grunnet digitale hendelser, må skolen lage en aktivitetsplan. Skolen har et viktig ansvar for å håndtere hendelser på nett og kan bidra til å begrense skadeomfanget.

    Like viktig er det å støtte eleven i å håndtere den følelsesmessige siden med å bli utsatt for uønskede hendelser på nett og sette inn umiddelbare tiltak som reetablerer klassemiljøet og resosialiserer eleven som er ikke opplever å ha det trygt og godt.

    Digitale hendelser kan ha implikasjoner for flere enn den ene som har opplevd noe ubehagelig eller uønsket. Det kan være hendelser som er bevisst eller ubevisst, med en eller flere involverte.

    Elever i sårbare situasjoner kan være ekstra sårbare på nett

    Det er også viktig å være oppmerksom på at digitale hendelser kan medføre en forsterket sårbarhet. Barn og unge som er i sårbare situasjoner på andre områder, kan være ekstra sårbare på nett. I en slik situasjon bør de voksne alltid være støttende for eleven og ikke dømmende, uansett hendelsesforløpet.

    Kontakt politiet ved lovbrudd

    Skolen må ha kjennskap til lover og regler, og kontakte politiet dersom det har skjedd et lovbrudd. Dere kan også ta kontakt med politiet for å få veiledning. Hvis hendelsen er ulovlig, må dere vurdere å politianmelde på lik linje med andre skolemiljøsaker av alvorlig art. Politiet har nyttig informasjon om trygg nettbruk. 

    Rettigheter og ansvar ved håndteringen

    Det er viktig å kjenne til rettigheter og ansvar også ved håndtering av uønskede hendelser, slik at man ikke begår nye krenkelser mot elevene ved å sette inn tiltak som ikke er lovlige. Dette gjelder både mobilforbud og elevens rett til privatliv

    • Det er ikke lov å be om innsyn i elevenes private meldinger eller innhold på elevenes private utstyr.
    • Det er ikke lovlig å gå inn på andres lukkede sosiale fora uten samtykke. Dette gjelder også den eller de som man antar står bak digital mobbing.

    Lagring av personopplysninger krever gode rutiner

    Det lagres store mengder opplysninger om elever. Opplysninger om orden, oppførsel, adferd, karakterer og språkutvikling er noen eksempler. Det finnes også verktøy som gjør det mulig å logge hvilke nettsteder elevene har besøkt i skoletiden eller som logger når og hvor lenge elevene jobber med spesifikke oppgaver. Det kan være mange gode grunner for å registrere alle disse opplysningene. Men, det krever svært gode rutiner, god informasjonssikkerhet og ikke minst en gjennomtenkt holdning til hvordan personopplysninger skal behandles, slik at man ikke begår nye overtramp.

    Personvern for barnehage og skole (GDPR)

    Tips til håndtering

    • Ivareta eleven eller elevene som opplever å ikke ha det trygt og godt.
    • Ta elevens opplevelser på alvor.
    • Handle raskt, spredning kan skje fort.
    • Dokumenter og lagre krenkende og uønsket materiale.
    • Sørg for å stenge ned grupper der uønskede hendelser skjer.
    • Vurder hvordan og om foreldrene skal involveres.
    • Kontakt tjenesteleverandøren.
    • Kontakt eventuelt politiet.
  • Bortvisning

    Bortvisning kan bare brukes som sanksjon når skolens ordensreglement gir adgang til å benytte en slik reaksjonsform. Opplæringsloven § 9 A-11 gir hjemmel til henholdsvis kommunen og fylkeskommunen til å fastsette bortvisning i ordensreglementet, dersom eleven i alvorlig grad eller flere ganger bryter ordensreglementet. Bruddene på reglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger. Bortvisning er den mest inngripende reaksjonen skolen har. En bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring settes til side.

    Fordi bortvisning er et alvorlig tiltak, har loven grenser for bortvisningen.

    I videregående skole kan

    • en lærer bortvise fra sin undervisningsøkt (hvis læreren har fått delegert myndighet til å bortvise elever)
    • rektor bortvise opptil fem skoledager
    • skoleeier bortvise for resten av skoleåret, dette gjelder særlig alvorlige reglementsbrudd

    I grunnskolen kan

    • elever på 1.-7. trinn vises bort fra enkelttimer eller resten av dagen
    • elever på 8.-10. trinn vises bort for opptil tre dager

    Før bortvisning brukes må dere ha vurdert andre reaksjoner og tiltak. Bortvisning utover en undervisningsøkt må følge forvaltningslovens regler for enkeltvedtak.

    Dette innebærer blant annet at

    • eleven skal varsles
    • eleven skal få uttale seg til varselet
    • vedtaket skal være skriftlig
    • vedtaket kan påklages

    I hvilke tilfeller er dette tiltaket egnet?

    Formålet med tiltak etter opplæringsloven kap. 9 A er ikke å sanksjonere enkeltelever, men å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Det kan imidlertid tenkes at en bortvisning av en elev som har brutt ordensreglementet, vil ha virkning som et tiltak for skolemiljøet for medelever. Eleven som bortvises bør få oppfølging i tiden han eller hun er bortvist.

    Er det tilfeller skolen bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Bortvisning vil sjelden være en hensiktsmessig reaksjon eller et pedagogisk egnet tiltak overfor elever med atferdsvansker. Å bortvise elever som mobber eller viser annen negativ atferd, kan øke risikoen for skjevutvikling og sosiale problemer. Dette er spesielt tydelig dersom den som mobber har det vanskelig hjemme, eller ikke har noen positive rollemodeller hjemme. Bortvisning fra skolen vil da ikke føre til positiv læring, men øke risikoen for negativ atferd.

    Det er viktig å ha tiltak for å jobbe med elevenes sosiale kompetanse på individ-, klasse- og skolenivå. For å gi elever med utfordringer best mulig støtte og oppfølging, bør skolen også samarbeide med for eksempel sosialfaglige- og helsefaglige ressurspersoner.

    Les om elever med særskilt sårbarhet

     

    Bytte av klasse eller gruppe

    En elevgruppe er en viktig arena for å danne vennskapsrelasjoner og kjenne tilhørighet. Dette gjelder alle elever, og hensynet til den enkelte barns beste må være en viktig del av vurderingen av klassebytte som tiltak.

    Skoleeiers organisasjonsfrihet gir skolen rettslig grunnlag for å beslutte klassebytte for en elev. Det er viktig å huske på at alle elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at klassebytte må gjennomføres med skånsomhet.

    Les Kunnskapsdepartementets svar om klassebytte

    I hvilke tilfeller er dette tiltaket egnet?

    I tilfeller der elever ønsker dette selv og skolen vurderer den andre klassen som et trygt og godt miljø for eleven. Hvis det er en elev som ikke opplever å ha et trygt og godt miljø som vil bytte klasse, er det viktig at eleven ikke opplever at skylden for det som skjer legges på eleven selv.

    Er det tilfeller skolen bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Hensynet til den enkelte elevs beste må være en viktig del av vurderingen av klassebytte som tiltak. Dere må høre elevene det gjelder, og ta spesielt hensyn til elever med særskilt sårbarhet.

    Å bytte en elev over til en annen klasse, fordrer at skolen har gjort grundige analyser og har god oversikt over dynamikker og relasjoner i elevgruppa. Hvis skolen ikke har god innsikt i dynamikker og kompleksiteten i utfordringene blant elevene, kan et utrygt miljø vedvare også etter at en elev som anses å være opphav til utfordringene er flyttet til en annen klasse.

    Skolebytte

    Når mobbesaker blir særlig komplekse og utfordrende og skolen har prøvd ut ulike tiltak, kan det være en siste utvei å flytte elever som mobber. En elev som mobber eller på annen måte krenker andre, kan flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det. Dette følger av opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd og friskoleloven § 3-3 første ledd. Å fastsette at en elev skal bytte skole uten at eleven selv ønsker det, er så inngripende at det forutsetter hjemmel i lov. Hjemmelen i opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd gjelder kun for grunnskolen. Det finnes ikke slik hjemmel for videregående i opplæringsloven i dag.

    Eleven som blir utsatt for krenkelser, kan ikke flyttes mot sin vilje med hjemmel i opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd. En elev kan søke om å bli tatt inn på en annen skole etter opplæringsloven § 8-1 tredje ledd.

     

    Er det tilfeller skolen bør være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Skolebytte mot en elevs vilje, anses ikke som et pedagogisk egnet tiltak. Eleven kan oppleve utrygghet ved å bli flyttet til et nytt miljø hvor han eller hun ikke kjenner de voksne eller andre elever. En elev som mobber eller på annen måte krenker andre kan imidlertid flyttes til en annen skole dersom hensynet til de andre elevene tilsier det.

    Hvis en elev som utsettes for mobbing eller andre krenkelser selv ønsker å bytte skole, er det viktig at han eller hun ikke opplever at skylden for det som skjer legges på ham eller henne. Å bli eller ha vært utsatt for krenkelser, kan gjøre en elev særskilt sårbar. Skolen eleven kommer til må derfor følge særskilt med på hvordan eleven har på det skolen, og ha dialog med elevene og foreldrene om hvilke behov eleven har.

    Elever med særskilt sårbarhet

Forebyggende tiltak

  • Terskelen for å ta kontakt med skolen bør være lav. Det må være tydelig kommunisert fra skolens side at det er ønskelig at foreldre tar kontakt, så snart de opplever at det er nødvendig. Hvordan skoleledelsen møter foreldrene kan være avgjørende for hvor raskt dere lykkes i å løse saken.

    Foreldre til barn som ikke har det trygt og godt trenger å møte ansatte som tar saken på alvor, tar seg tid til å lytte og som ikke er opptatt av å forsvare seg. Skolen som profesjonell part har ansvaret for god dialog og et godt samarbeid.

    Når skolen setter inn tiltak skal det lages en aktivitetsplan med tidspunkt for evaluering. I planen må det tydelig fremgå hvem som har ansvaret for gjennomføringen. I det første møtet med foreldrene kan dere da legge inn tiltak for å undersøke og få oversikt over situasjonen. Det kan være hensiktsmessig å bruke aktivitetsplanen som utgangspunkt for møtet. Dere bør skrive et referat som alle parter får tilsendt. 

    Se eksempel på mal for aktivitetsplan

    Fem råd til det første møtet med foreldre 

    1. Vær rask

    Foreldre eller elever som tar kontakt om at eleven ikke er trygg på skolen trenger rask respons fra skolen. Å bli hørt raskt kan kompensere for at det tar litt tid å undersøke og endre situasjonen.

    2. Inviter til møte

    Det er viktig å gi en foreldrene en opplevelse av at skolen tar saken alvorlig, og det kan være utfordrende å få frem alvor i en e-post. Ofte er det mer hensiktsmessig å møtes eller snakkes på telefonen, gjerne samme dag eller dagen etter slik at foreldre får se at skolen tar saken på alvor. Muntlig kommunikasjon fungerer som regel best når skolen skal trygge foreldre til barn som ikke har det trygt og godt på skolen.

    3. Vær åpen og lyttende

    Dersom foreldre melder om at eleven ikke har det trygt og godt, så er dette det foreldrene har hørt eller sett. Vær åpen og lyttende. 

    4. Vurder om ledelsen bør delta i første møte

    Dersom ledelsen er med på første møte, viser det til både foreldre og lærere at saken er viktig for skolen. Dere bør vurdere hvor mange fra skolen som bør delta i det første møtet, slik at det ikke blir overveldende for foreldrene.

    Ledelsen bør lede møtet for å sikre at foreldrenes stemme blir hørt. Ledelsen bør sørge for at eventuell kritikk blir tatt imot med en holdning om at skolen vil undersøke saken.

    5. Avtal nytt møte

    Det er sjelden nok med ett møte. Be om nytt møte noen uker frem i tid, og fortell at skolen da skal legge frem det som har kommet frem fra planlagte undersøkelser.

    Film om viktigheten av tydelig regi i 9 A-saker

    Rektor Erlend Moen snakker i filmen om hvor viktig det er at skolen tar tydelig regi i 9 A-saker. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Les mer om samtaler med foreldre

  • I det forebyggende arbeidet for en god skolekultur, er det viktig å etablere felles forståelse av hva nulltoleranse for krenkelser vil si i praksis.

    I denne filmen snakker Ingrid Grimsmo Jørgensen om nulltoleranse for krenkelser. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Kollektivt utviklingsarbeid

    For å få en felles forståelse av hva nulltoleranse betyr og hvordan dere utøver dette i praksis, kan dere jobbe med dette begrepet i fellesskap.

    Eksempel på mulig fremgangsmåte

    Presenter kapittel 9 A og kravet om nulltoleranse mot mobbing og andre krenkelser. Hver enkelt ansatt skal deretter tenke igjennom hva de legger i begrepet nulltoleranse, for eksempel ved hjelp av spørsmålene

    • hva betyr nulltoleranse for meg
    • hvilken betydning har det i min praksis
    • på hvilke områder mener jeg vi bør praktisere nulltoleranse

    En mulig fremgangsmåte er å la hver ansatt skrive på gule lapper hva de legger i begrepet "nulltoleranse". Alle kan deretter henge lappene sine på en tavle. Møteleder vurderer om lappene skal systematiseres i ulike kategorier, som individnivå, gruppenivå, språk, handlinger, med mer.

    For eksempel kan dere la alle lese om nullvisjon og nulltoleranse i NOU 2015:2 "Å høre til".

    Diskuter:

    • Hvordan passer dette med vår forståelse?
    • Hva må eventuelt endres hos oss?

    Hensikten er ikke at skolen skal utvikle sin egen definisjon, men at hver enkelt får anledning til å reflektere over sin egen forståelse og at kollegiet deretter skal komme fram til en felles forståelse.

    Når personalet er enige om en felles forståelse som samsvarer med kravene i kapittel 9 A i opplæringsloven, må dere diskutere hva dette betyr for skolens praksis.

    Mulige spørsmål til diskusjonen

    • Hvordan vil nulltoleranse mot krenkelser vise seg i praksis?
    • Hva må den enkelte voksne gjøre?
    • Hvordan skal dette vise seg i undervisning, på SFO, i friminutt og så videre?

    Dere bør jevnlig diskutere og evaluere deres forståelse av nulltoleranse, og det må være rom for å drøfte situasjoner der dere er uenige. Når dere løfter frem og diskuterer uenigheter og ulike forståelser, skaper dere rom for at skolen kan finne fram til en felles forståelse.

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    • Hvordan tror vi en nyansatt vil beskrive kulturen på vår skole?
    • På hvilken måte bidrar vi til å opprettholde etablerte normer og virkelighetsoppfatninger?
    • Hva legger vi i begrepet "skolekultur"?

    Lær mer, se filmer

    I disse filmene snakker Selma Lyng om krenkelser som ikke fanges opp i skolen, og hvordan verdier knyttet til nulltoleranse kan bli utfordret i praksis på grunn av holdninger, uuttalte normer og virkelighetsoppfatninger eller kulturelle forståelser hvor noe blir tatt for gitt. Hun snakker om å utforske «egne briller». Filmene er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Blinde flekker i avdekking og håndtering av mobbing og krenkelser - del 1

    Den vanskelige makten - del 2

    Blinde "kjønnsflekker" - del 3

     

  • Systematisk kartlegging av skolemiljøet er en viktig del av plikten til å følge med

    Alle ansatte på skolen har plikt til å følge med på om elevene har det trygt og godt på skolen. Denne plikten er nødvendig for at skolene skal kunne fange opp, eller få kjennskap til, at en elev ikke har det trygt og godt.

    Tove Flack snakker i denne filmen om hvordan skolen kan følge med på om elever har det trygt og godt. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Skolen kan bruke aktivitetsplikten for å organisere sitt systematiske arbeid med skolemiljø slik at pliktene viser det kontinuerlige og systematiske arbeidet skolen skal gjennomføre. Skolen kan for eksempel lage et årshjul for å ha oversikt over det systematiske arbeidet med skolemiljøet.

    Hilde Austad snakker i denne filmen om avdekking. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Involver elevene

    Følge med plikten kan for eksempel innebære inspeksjonsordninger og tilsyn i garderober. Alle som arbeider på skolen må ha lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med og hvordan de har det. Elevene selv er en viktig kilde til informasjon. Dere kan involvere elevene for å finne ut om det er noen bestemte steder på skolen eller i det digitale som dere voksne bør følge særlig med på. Dere kan også få informasjon om det er bestemte elevmiljøer dere bør være ekstra oppmerksomme på.

    Skolen har et skjerpet ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet. Dere må kjenne til at enkelte grupper elever er overrepresentert blant dem som krenkes. Det er derfor viktig at skolene følger særskilt med på hvordan disse elevene har på det skolen.

    Thomas Nordahl snakker i denne filmen om kartlegging av skolemiljøet. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Elevundersøkelsen kan være et verktøy for å monitorere skolemiljøet. Skolene kan ta i bruk denne undersøkelsen fra og med 5. trinn

    Les mer om å undersøke i skolemiljøsaker

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen:

    • Hvordan arbeider vi på vår skole med følge med-plikten?
    • På hvilken måte kartlegger vi skolemiljøet på vår skole?

     

  • Medvirkning skal gjennomsyre skolens praksis

    I arbeidet med å skape og opprettholde en god skolekultur, er det viktig å involvere alle som har tilknytning til skolen.

    Medvirkning skal være et viktig prinsipp i

    • møte med den enkelte elev
    • klasserommet
    • friminuttet
    • samarbeidet med foreldre
    • råd og utvalg
    • skoleledelsen

    Alle elever skal lære å ta ansvar, delta og medvirke i et inkluderende fellesskap, se overordnet del om demokrati og medvirkning.  Krenkelser og mobbing avtar når elever er aktive og medvirker i det forebyggende arbeidet. Elevmedvirkning innebærer at elevene i høy grad, og ikke bare i enkelttilfeller, får ansvar for tiltak som skaper et godt miljø. Elevene må få støtte fra og samarbeide med de voksne om slike tiltak.

    Les mer om hvordan samtale med og lytte til elever

    For at elevene skal ha en reell mulighet til elevmedvirkning, må dere i skolen lære elevene hva det er, hvorfor det er viktig og hvordan de kan være med å medvirke. Det er alltid viktig at elevmedvirkning foregår under tydelig ledelse av voksne. Spesielt i situasjoner der elever opplever å bli utsatt for krenkelser, må dere være varsomme med å gi elever ansvar for aktiviteter alene.

    Kjennetegn elevmedvirkning

    Kjennetegn for den enkelte elev

    • Elevene vet hvem de kan henvende seg til når de ikke har det trygt og godt.
    • Eleven har en opplevelse av å bli tatt på alvor når han eller hun forteller om mistrivsel, mobbing eller andre krenkelser.
    • Elevene ved skolen har selv vært med på å påvirke rutiner og tiltak som kan forebygge krenkelser. 

    Kjennetegn i klasserommet

    • Elevene får opplæring i, og en bevissthet om hvordan den enkelte bidrar til å skape et inkluderende klassemiljø.
    • Elevene har lært å si ifra om og stå imot krenkelser av seg selv og andre.
    • Elevene har en "vi"- følelse som vises gjennom empatiske handlinger.
    • Aktiviteter som skaper glede og tilhørighet er en viktig del av livet i klassen.

    Kjennetegn i friminuttene

    • Synlige og tilstedeværende voksne som støtter elever ved behov.
    • Alle ansatte, elever og foreldre kjenner til forventningene til voksenrollen i friminuttene.
    • Varierte aktivitetsmuligheter for alle elever, der tilrettelegging for vennskapsrelasjoner er sentralt.
    • Mobbing og andre krenkelser stoppes og håndteres umiddelbart av de voksne.

    Kjennetegn i samarbeidet med foreldre

    • Jevnlige elevsamtaler er utgangspunktet for foreldresamarbeidet.
    • Alle foreldre kjenner til elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. 
    • Alle foreldre vet hvem de kan henvende seg til når barnet ikke har det trygt og godt.
    • Foreldreutvalget ved skolen medvirker i å få på plass gode rutiner og prosesser for forebyggende mobbearbeid.

    Kjennetegn i råd og utvalg

    • Alle brukermedvirkningsorganer er lett tilgjengelige og synlige i livet på skolen.
    • Elevrådets involvering i skolens arbeid for et trygt og godt miljø er tydelig, og elevene har en reell gjennomslagskraft.
    • Elevrådskontaktens rolle i arbeidet for et trygt og godt miljø er tydelig for elever, ansatte og foreldre.

    Kjennetegn hos skoleledelsen

    • Ledelsen lytter til elevene og inkluderer dem i avgjørelser som angår dem selv.
    • Skolen har tydelige strukturer som ivaretar den enkelte elevs mulighet til medvirkning.
    • Ansatte, elever og foreldre vet hva de kan forvente av ledelsen hvis en elev ikke har det trygt og godt.
    • Ledelsen er synlige på skolen slik at det er lett for elevene å ta kontakt hvis de ikke har det trygt og godt.
    • Ledelsen er opptatt av kompetanseutvikling for ansatte om elevmedvirkning.

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    • Hvordan legger vi til rette for elevmedvirkning?
    • Hva er våre styrker for å legge til rette for elevers medvirkning i skolens arbeid for et trygt og godt miljø?
    • Hva er våre utfordringer for å legge til rette for elevers medvirkning i skolens arbeid for et trygt og godt miljø?
    • Hvordan legger vi til rette for elevers reelle innflytelse når mobbing og andre krenkelser skjer? 
  • Ledelsens rolle i arbeidet med trygt og godt skolemiljø

    Kapittel 9 A i opplæringsloven understreker rektors ansvar i skolens systematiske arbeid for et trygt og godt miljø. Rektor har blant annet ansvar for at de ansatte har kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere skolemiljøsaker. Skoleledelsen er en sentral drivkraft i arbeidet med et trygt og godt skolemiljø uten mobbing og andre krenkelser. Det er en sammenheng mellom utviklingen av en profesjonell kultur som har klare holdninger og hyppigheten av krenkelser i skoler.

    Først av alt innebærer dette at ledelsen og ansatte må anerkjenne at mobbing og andre krenkelser skjer. Så må skolen vite hvordan krenkelser kan håndteres. Forståelsen av og arbeidet mot mobbing er preget av stor grad av kompleksitet. Dette krever at ledelsen har en plan for å utvikle ny kunnskap og driver kollektive, systematiske endringsprosesser i personalet over tid.

    Sentrale kjernekomponenter i arbeidet med å redusere og forebygge mobbing og krenkelser er

    • kunnskap og forståelse om skolemiljø
    • gode og innarbeidede avdekkingsrutiner
    • et skolemiljø med tydelige og omsorgsfulle voksne
    • kunnskap om hvordan mobbesituasjoner bør håndteres og følges opp
    • kunnskap om ledelse og implementering

    Når slike kjernekomponenter skal omsettes i en hel skoleorganisasjon, er det ledelsen som må initiere og drive dette arbeidet fram. For å sikre at arbeidet blir systematisk, er det viktig å ha en implementeringsplan. Det er ledelsens ansvar å sørge for at denne planen blir utviklet, og at den blir gjennomført etter intensjonen.

    Skolekultur og endringsledelse

    Skolekulturen kan påvirke endringsberedskapen og er derfor en viktig faktor når dere skal utvikle praksis sammen. Hvordan deres skole har opplevd tidligere endringsprosjekter, kan påvirke hvordan personalet oppfatter og gjennomfører nye initiativ for endring. Ved starten av nye tiltak og endringer kan det være nødvendig å jobbe med skolekulturen også.

    God ledelse i denne sammenheng handler om å finne retningen i arbeidet, sørge for at de ansatte utvikler sin kunnskap kollektivt, organisere dette arbeidet gjennom tilrettelegging og føre tilsyn med at arbeidet faktisk blir gjennomført i hele organisasjonen.

    Fire sentrale faktorer i endringsledelse

    Å sette retningen er sentralt i ledelse. I denne sammenhengen utgjør dette en prosess hvor ledelsen er tydelige på hvordan organisasjonen skal utvikle seg slik at arbeidet for et trygt og godt miljø får bedre kvalitet.

    Viktige elementer i dette arbeidet er å etablere en klar visjon sammen med personalet, slik at visjonen blir adoptert som felles forståelse.

    Ledelsen må ha høye forventninger til kvalitet og prestasjoner, både til seg selv og til personalet.

    Å utvikle kapasiteten til de ansatte handler om å gi individuell støtte i utfordringene de står i og stimulere til læring. Ledelsen selv er et forbilde når det gjelder å utvikle seg. Dere kan søke etter ny kunnskap på feltet, tilrettelegge og gi tilgang til fagstoff og kontinuerlig reflektere over egen praksisutøvelse. Gjennom å stimulere til ny læring i personalet vil dere bygge kapasitet i egen organisasjon.

    Kapasitetsbygging på individnivå dreier seg om å forsterke kompetansen, motivasjonen og verdiene hos hver ansatt.

    Kapasitetsbygging kollektivt dreier seg om at de ansatte utvikler felles forståelse og et «stammespråk» knyttet til felles verdier for et trygt og godt miljø.

    Et eksempel på kapasitetsbygging kan være utvikling av sensitivitet i personalet. Dette handler om å være tilstede i situasjoner med elevene, fange opp strømninger i jevnalder-relasjoner og sette seg inn i elevens perspektiv så godt som mulig.

    Ledelsens rolle i dette arbeidet handler om å bevisstgjøre personalet på hvilke holdninger og kunnskaper vi møter elevene med, samt legge til rette for at voksentettheten er tilstrekkelig for å få til gode «møter» mellom voksne og elever.

    Å endre organisasjonen innebærer å organisere og utvikle strukturer som stimulerer til kollektive samarbeids- og læringsprosesser i skolen. Et eksempel på dette er hvordan en planlegger og bruker fellestiden. Der ligger en stor mulighet for kollektiv læring og utvikling av samarbeid.

    Videre handler det om å skape god kontakt til nærmiljøet hvor for eksempel samarbeidet med foreldrene er viktig. Et annet tema er hvordan danne nettverk med andre skoler, som kan virke stimulerende på læring både individuelt og kollektivt.

    Endring av organisasjonen kan legge til rette for kollektiv læring om psykososialt miljø, og utvikle samarbeid rundt problemstillinger som ofte oppstår når dere arbeider med å forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser.

    Å lede intervensjoner handler for eksempel om å sette sammen gode prosjektgrupper som kan drive arbeidet framover. Ledelsen må også følge opp utviklingsarbeidet og at det som er planlagt, faktisk skjer. Et sentralt punkt er å motvirke distraksjoner som ofte inntreffer i et endringsarbeid. 

    Les mer 

    Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

    • I teksten er det nevnt fem kjernekomponenter i arbeidet mot mobbing. Reflekter over disse relatert til din egen organisasjon.
    • Tydelige og omsorgsfulle voksne virker forebyggende på mobbing og krenkelser, hvilket klima har vi på vår skole?
    • Forklar de fire temaene som utgjør endringsledelse, hvordan jobber vi med disse på vår skole?
    • Hva kjennetegner en god implementeringsplan?

Referanser

  • Trygge gjennom økt voksentetthet

    • Eriksen, I.M. & Lyng, S. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Oslo: NOVA, AFI, rapport 14/2015.
    • Roland, P. & Westergård, E. (2015). Implementering. Oslo: Universitetsforlaget.

    Bortvisning, klassebytte og skolebytte

    • Kaland, N. (2010): Tiltak i mobbing i skolen overfor elever med Asperger-syndrom eller høytfungerende autisme. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, nr.2 2010, s. 148-162.
    • Ulset, G. (2016). Vennskap- perspektiver og tilnærminger blant ungdom i barneverninstitusjon. I: Norges barnevern, nr.2-2016, vol.93, s.80-94. Universitetsforlaget. DOI: 10.18261/issn.1891-1838-2016-02-02
    • Borgwald, K. & Theixos, H. (2012). Bullying the bully: Why zero-tolerance policies get a failing grade. I: Social Influence, 8:2-3, 149-160, DOI: 10.1080/15534510.2012.724030
    • Martinez, S. (2009). A System Gone Berserk: How Are Zero-Tolerance Policies Really Affecting Schools? I Preventing School Failure: Alternative Education for Children and Youth, 53:3, 153-158, DOI: 10.3200/PSFL.53.3.153-158

    Nulltoleranse

    • Skolverket (2011a). Va fungerar? Resultat av utvärdering av metoder mot mobbning. Stockholm: Skolverket. Fritzes.
    • Eriksen og Lyng (2015)¸ Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø- Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Oslo:NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.
    • Flack, T. (2010). Innblikk; et social-analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger, Universitetet i Stavanger, Senter for atferdsforskning.
    • Hein, N. (2012). Foreldrepositioner I elevmobning. Forskerskolen Graduate School of Arts. Aarhus, Aarhus universitet. Ph.d.
    • NOU 2015:2 Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.

    Elevmedvirkning

    • Ertesvåg, S & Roland, E (2014) Professional cultures and rates of bullying. School Effectiveness and School improvement 1-20
    • Støen, J og Midthassel, U (2015): Skolekulturen og implementeringsarbeidet I: Roland, P og Westergård E (red): Implementering. Oslo: Universitetsforlaget

    Endringsprosesser

    • Bradshaw, C. P. ( 2017) Handbook on bullying prevention: A life course perspective. NAWS Press. Washington.
    • Ertesvåg, S.K. & Roland, P. (2013). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk
    • Idsøe, E. C & Roland, P. ( 2017) Mobbeatferd i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.
    • Leithwood, K.A. & Beatty, B. (2008). Leading with Teacher Emotions in Mind. Thousand Oaks, California: Corwin Press.
    • Meyers, D.C., Durlak, J.A. & Wandersman, A. (2012). The Quality Implementation Framework: A Synthesis of Critical Steps in the Implementation Process. American Journal of Community Psychology.
    • Pianta, R.C., Hamre, B.K. & Mintz, S. ( 2012). Classroom Assessment Scoring System. CLASS. Secondary manuaBrookes.
    • Rigby, K. (2012). What schools may do to reduce bullying. I S.R. Jimerson, A.B. Nickerson, M.J. Mayer & M.J. Furlong (red.), Handbook of school violence and school safety (2. utg.). Routledge. New York.
    • Rivara, F. & Menestrel, S.L. (red.) (2016). Preventing bullying. Trough science, policy and practice. The National Academies Press. Washingthon, DC.
    • Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre . 2. utg. Universitetsforlaget.
    • Roland, P. & Ertesvåg, S.K. (2018). Implementering av endringsarbeid i barnehagen. Gyldendal akademisk.
    • Roland, P., & Westergård, E. (2015). Implementering. Å omsette aktiviteter, strukturer og teori i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.
    • Tharaldsen, K.B., Slåtten, H., Hancock, C.H.H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.
    • Ttofi, M.M. & Farrington D.P. (2009). What works in preventing bullying: Effective elements of effective anti-bullying programmes. Journal of aggression, conflict and peace research, 1(1), 13–24.
    • Wandersman, A., Clary, E.G., Forbush, J., Weinberger, S.G., Coyne, S.M., & Duffy, J.L. (2006). Community organizing and advocacy. Increasing the quality and quantity of mentoring programs. Journal of Community Psychology, 34(6), 781–799.

     

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!