Bortvisning
Bortvisning vil sjelden være en hensiktsmessig reaksjon eller et pedagogisk egnet tiltak. Å bortvise elever som mobber eller viser annen negativ atferd, kan øke risikoen for skjevutvikling og sosiale problemer. Dette er spesielt tydelig dersom den som mobber har det vanskelig hjemme, eller ikke har noen positive rollemodeller hjemme. Bortvisning fra skolen vil da ikke føre til positiv læring, men øke risikoen for negativ atferd.
Formålet med tiltak etter opplæringsloven kap. 9 A er ikke å sanksjonere enkeltelever, men å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Det er viktig å ha tiltak for å jobbe med elevenes sosiale kompetanse på individ-, klasse- og skolenivå. For å gi elever med utfordringer best mulig støtte og oppfølging, bør skolen også samarbeide med for eksempel sosialfaglige- og helsefaglige ressurspersoner. Eleven som bortvises bør få oppfølging i tiden han eller hun er bortvist.
Bortvisning kan bare brukes som sanksjon når skolens ordensreglement gir adgang til å benytte en slik reaksjonsform. Opplæringsloven § 9 A-11 gir hjemmel til henholdsvis kommunen og fylkeskommunen til å fastsette bortvisning i ordensreglementet, dersom eleven i alvorlig grad eller flere ganger bryter ordensreglementet. Bruddene på reglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger. Bortvisning er den mest inngripende reaksjonen skolen har. En bortvisning innebærer at elevens rett til opplæring settes til side.
Fordi bortvisning er et alvorlig tiltak, har loven grenser for bortvisningen.
I videregående skole kan
- en lærer bortvise fra sin undervisningsøkt (hvis læreren har fått delegert myndighet til å bortvise elever)
- rektor bortvise opptil fem skoledager
- skoleeier bortvise for resten av skoleåret, dette gjelder særlig alvorlige reglementsbrudd
I grunnskolen kan
- elever på 1.-7. trinn vises bort fra enkelttimer eller resten av dagen
- elever på 8.-10. trinn vises bort for opptil tre dager
Før bortvisning brukes må dere ha vurdert andre reaksjoner og tiltak. Bortvisning utover en undervisningsøkt må følge forvaltningslovens regler for enkeltvedtak.
Dette innebærer blant annet at
- eleven skal varsles
- eleven skal få uttale seg til varselet
- vedtaket skal være skriftlig
- vedtaket kan påklage
Bytte av klasse eller gruppe
En elevgruppe er en viktig arena for å danne vennskapsrelasjoner og kjenne tilhørighet for barn og unge. Dette gjelder alle elever, og hensynet til den enkelte barns beste må være en viktig del av vurderingen av klassebytte som tiltak.
Skoleeiers organisasjonsfrihet gir skolen rettslig grunnlag for å beslutte klassebytte for en elev. Det er viktig å huske på at alle elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og at klassebytte må gjennomføres med skånsomhet. Det kan være gunstig å gjøre endringer ved naturlige tidspunkt, som nytt skoleår, ny termin osv.
I hvilke tilfeller er dette tiltaket egnet?
Klassebytte kan være egnet hvis elever ønsker dette selv og skolen vurderer den andre klassen som et trygt og godt miljø for eleven. Hvis det er en elev som ikke opplever å ha et trygt og godt miljø som vil bytte klasse, er det viktig at eleven ikke opplever at skylden for det som skjer legges på eleven selv.
Er det tilfeller skolen bør være forsiktig med å bruke tiltaket?
Hensynet til den enkelte elevs beste må være en viktig del av vurderingen av klassebytte som tiltak. Dere må høre elevene det gjelder, og ta spesielt hensyn til elever med særskilt sårbarhet.
Skolen må alltid gjøre grundige analyser og ha god oversikt over dynamikker, kultur og relasjoner i elevgruppene, før de vurderer klassebytter. Hvis skolen ikke har god innsikt i dynamikker og kompleksiteten i utfordringene blant elevene, kan et utrygt miljø vedvare også etter at en elev som anses å være opphav til utfordringene er flyttet til en annen klasse.
Skolebytte
Når skolemiljøsaker blir særlig komplekse og utfordrende og skolen har prøvd ut ulike tiltak, kan det være en siste utvei å flytte elever. En elev kan flyttes til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på dersom oppførselen til eleven i alvorlig grad går utover tryggheten eller læringen til en eller flere medelever. Det er et vilkår for skolebytte at ikke mindre inngripende tiltak vil kunne avhjelpe situasjonen. Å fastsette at en elev skal bytte skole uten at eleven selv ønsker det, er så inngripende at det forutsetter hjemmel i lov. Hjemmelen i opplæringsloven § 9 A-12 gjelder både for elever i grunnskolen og elever i videregående opplæring.
Mer om tvungent skolebytte
Skolebytte mot en elevs vilje, anses ikke som et pedagogisk egnet tiltak. Eleven kan oppleve utrygghet ved å bli flyttet til et nytt miljø hvor han eller hun ikke kjenner de voksne eller andre elever. Derfor bør eleven få oppfølging og støtte ved skolebytte.
Eleven som blir utsatt for krenkelser, kan ikke flyttes mot sin vilje med hjemmel i opplæringsloven § 9A- 12. En elev kan søke om å bli tatt inn på en annen skole etter opplæringsloven § 8-1 tredje ledd. Hvis en elev som utsettes for mobbing eller andre krenkelser selv ønsker å bytte skole, er det viktig at han eller hun ikke opplever at skylden for det som skjer legges på ham eller henne. Å bli eller ha vært utsatt for krenkelser, kan gjøre en elev særskilt sårbar. Skolen eleven kommer til må derfor følge særskilt med på hvordan eleven har på det skolen, og ha dialog med eleven og foreldrene om hvilke behov eleven har.
Elever med særskilt sårbarhet