Skolemiljøtiltak – fellesskap og miljø

Viktige hensyn

  • «Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle»
    - Overordnet del av læreplanverket

    Å oppleve fellesskap er viktig for elevenes læring og trivsel

    Å oppleve fellesskap og føle seg inkludert er et grunnleggende behov, og viktig for barn og unges utvikling, læring og trivsel.    

    En kollektiv «vi-følelse» forebygger krenkelser

    Å jobbe med relasjoner og ledelse er ikke tilstrekkelig i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. For å utvikle og opprettholde et trygt og godt miljø uten krenkelser, må dere også ha en praksis som fremmer en kollektiv vi-følelse blant elevene i klassen og på skolen. Målet er å skape en kultur hvor elevene selv reagerer hvis medelever på skolen eller i den digitale sfære krenker andre.

    Skolen må jobbe bevisst med å utvikle fellesskap mellom elever på tvers av vennegrupper. Dette kan være krevende, da elever ofte først og fremst identifiserer seg med mindre grupper som de opplever likhet med. Ulike grupper kan definere seg i motsetning til andre, og elevene tar ikke alltid like stort relasjonelt ansvar for elever utenfor «sin» gruppe.

    Inkluderende normer, verdier og handlinger

    Å utvikle fellesskap er de voksnes ansvar, det er ikke noe som kan overlates til elevene alene. Dere voksne må ha en praksis som bidrar til å etablere normer og verdier om å respektere og inkludere alle medelever. Tydelige og omsorgsfulle voksne kan mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for alle medelever, både i undervisningssituasjonen og skolehverdagen forøvrig.

    Les mer om skolekultur, normer og verdier

  • Gruppedynamikk, hierarkier og klikkdannelser i en klasse kan spille en viktig rolle i saker der elever ikke har det trygt og godt på skolen. Det er helt normalt at det er grupperinger og vennegjenger i en klasse. Noen ganger kan grupperingene i klassen bli ekstra sterke og rigide, og grensene mellom gruppene kan oppleves vanskelige å krysse. Når det er strenge grenseoppganger, kan det bli en sterk «vi versus dem»-dynamikk, og opplevelser av ulikhet mellom gruppene kan bli forsterket. Når det blir svært viktig for elever å vise at de er ulike de andre, kan veien være kort til nedsettende oppførsel, forakt og mangel på empati ovenfor «de andre».

    For å bygge et godt miljø og stoppe krenkelser, må de ansatte på skolen sette seg inn i klassens sosiale dynamikker eller klassens «indre liv». Det vil også gjelde hvordan elevene samhandler på nett. Negative kulturer på nett vil påvirke miljøet i klassen ellers. Lærere må vite hva som kjennetegner klassenes sosiale hierarkier og grupperinger og avdekke hvilke utfordringer deres klasse har. Noen utfordringer i miljøet er vanskelige å få bukt med, enten fordi voksne ikke ser dem, ikke anser dem som skolens ansvar, eller ikke tar dem alvorlig. 

    Hvis skolen blir for opptatt av å definere om noe er mobbing eller ikke, kan negative og skadelige dynamikker gå under radaren eller bli avfeid som bagateller. Et typisk eksempel på problematikk som kan gå under radaren er negative hendelser på nett. Det er viktig å holde fast ved det overordnede målet, nemlig at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Dere bør derfor kontinuerlig jobbe for å avdekke om uheldige grupperinger eller hierarkier er på vei til å utvikle seg i noen av klassene på skolen.

    Skolemiljøtiltak - undersøke

    Selma Therese Lyng snakker i denne filmen om blinde flekker i arbeidet med å kartlegge sosiale dynamikker. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing. 

    Del 1

    Del 2

    Del 3

    Mulige undervisningsopplegg

Tiltak for å fremme fellesskap

  • Det er få tiltak som er så veldokumentert i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø som god klasseledelse. Varm og tydelig klasseledelse bør derfor være grunnlaget for all pedagogisk praksis på skolen. Når en elev ikke har det trygt og godt, er det ekstra viktig at lærerne som underviser i samme klasse har en felles forståelse og bruker klasseledelse aktivt for å skape et trygt miljø.

    Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene.

    - Overordnet del av læreplanverket

    Å skape et godt miljø mellom elevene i klassen er ikke noe som kan overlates til elevene alene. Fellesskap skapes gjennom de voksnes aktive involvering og ledelse. I arbeidet med å stoppe krenkelser og utvikle et trygt og godt miljø må̊ dere sette inn tiltak som fremmer empati og samarbeid mellom elevene. Å mobilisere relasjonelt ansvar, sosial støtte og empati på tvers av etablerte vennegrupper, er et sentralt tiltak for å bygge et fellesskap i klassen og på skolen.

    Se Ingrid Lund snakke om betydningen av tydelige og varme voksne i skolen. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Sentrale begreper i tydelig og varm klasseledelse

    Relasjonens betydning

    Positive relasjoner er viktige for elevenes utvikling, læring og trivsel. En god klasseleder er bevisst på sin betydning som leder og relasjonsbygger i klassen, uansett hvor mye eller lite han eller hun underviser i klassen. Alt det klasselederen gjør vil da bære preg av en overordnet holdning av respekt for den enkelte elev.

    Skolemiljøtiltak - relasjonsarbeid

    Støtte elevene emosjonelt og faglig

    Forventninger elever og foreldre kan ha til klasseleder

    Klasseleder bør kommunisere varmt og tydelig hvilke forventninger elevene og foreldrene kan ha. "Som klasseleder kan dere forvente at jeg....." "Hvis dere opplever at jeg ikke gjør dette ønsker jeg at dere skal si ifra til meg".

    Forventninger til den enkelte elev

    Læreren må ha tydelige positive forventinger til elevenes faglige og sosiale utvikling og støtte dem i læringsarbeidet. Forventningene må være tilpasset hver enkelt elev med utgangspunkt i et mestringsperspektiv.

    Motivere og ha positive forventninger

    Forventninger til klassen som gruppe

    Struktur, arbeidsro og organisering er klasselederens ansvar. Dette forebygger utrygghet, mistrivsel, mobbing og andre krenkelser.

    Viktige avklaringer

    • Hva er tillatt, hva er ikke tillatt på skolen og på nettet?
    • Hva skal elevene få være med på å bestemme?
    • Hva bestemmer jeg som leder uten diskusjon?
    • Hvilke samarbeidsregler gjelder?

    Overordnet mål er et inkluderende læringsmiljø der hver enkelt kjenner seg trygg og som en betydningsfull deltaker i fellesskapet.

    Sørge for struktur og regler

    Skolens ansvar for elevmedvirkning

    Forventninger til foreldre

    Klasseleder har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene. Da er det hensiktsmessig å kommunisere varmt og tydelig om viktigheten av for eksempel god informasjonsflyt, samarbeid, åpenhet og fremsnakk mellom skole og hjem.

    Eksempler på råd skolen kan gi til foreldrene

    Gode klasseledere har en anerkjennende holdning som bygger på en ekte interesse og åpenhet for eleven. Det vises gjennom at dere lytter, bekrefter og viser forståelse for elevenes opplevelser, selv om de er annerledes enn deres.

    Det handler ikke om å gi etter eller utvise fravær av ledelse. Det handler om å ha en holdning der dere viser at dere vil elevene vel på tross av ting som kan være vanskelige. respekterer og anerkjenner elevens opplevelse, er det lettere å sikre at elevene blir hørt i utfordrende saker.

    Det er de voksnes ansvar å gripe inn, varsle, undersøke, sette inn tiltak og følge opp hvis en elev ikke har det trygt og godt. Dette skal alltid skje i samarbeid med eleven og foreldrene. For å få et godt samarbeid er det viktig å anerkjenne deres perspektiver.

    En klasseleder er hele tiden underveis mot nye mål. Klasselederen bør anerkjenne det som er fint, og utvikle det videre. Samtidig skal dere være oppmerksomt tilstede slik at dere som ledere følger med og fanger opp om noen ikke har det trygt og godt.

    Klasseledere bør jevnlig, og gjerne sammen med elevene, reflektere over

    • hva fungerer godt i denne klassen?
    • hva fungerer mindre bra?
    • hva kan jeg som lærer gjøre for at det skal bli bedre?
    • hvordan kan jeg støtte elevene slik at de bidrar positivt til klassemiljøet?

    Observasjoner av kolleger og vurdering av egen praksis

    Når voksne er gode rollemodeller og er bevisste på å ha en positiv samhandling med alle elevene, er det lettere for elevene å kjenne seg inkludert.

    Selv om elever utfordrer med sin atferd og for eksempel blir sinte, fortvilet, tause eller sure, er det viktig å vise at de hører til i fellesskapet. Det er viktig å ikke tolerere atferd og språk som ødelegger for inkludering, og gi positiv respons til alle gode initiativ, samarbeidsferdigheter og atferd som fremmer inkludering.

    Vær bevisste på at deres humør kan påvirke elevene. Godt humør og smil kan forebygge uønsket atferd og skape tillit og god samhandling. 

    Les mer om klasseledelse

    Observasjoner av kollegers og vurdering av egen praksis

    Inger Bergkastet forteller i filmen under hvordan lærere kan skape inkludering og trygghet med klasseledelse. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

    Til ledere

    • Hvordan kan vi bidra til at lærerne kontinuerlig videreutvikler sin klasseledelse?
    • Hvordan kan vi i enda større grad støtte opp om klasselederne i arbeidet mot mobbing og andre krenkelser?

    Til andre ansatte på skolen

    • Hva er min styrke i møte med utfordrende atferd?
    • Hva er min utfordring i møte med utfordrende atferd?
    • Hvilke ledelsesstrategier anvender jeg som fungerer godt i klassen?
    • Hvilke ledelsesstrategier anvender jeg som fungerer dårlig?
    • Hva skal til for at jeg kan gjøre enda mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer?

    Se også observasjoner av kollegaer og vurdering av egen praksis

  • Gjennom fellesskapende undervisning kan dere fremme opplevelsen av tilhørighet og mestring for alle elevene i klassen. Læreren kan gjennom sin væremåte og undervisning skape en trygg og inkluderende kultur. Læreren kan hjelpe hver elev til å bidra positivt i fellesskapet, gjennom godt planlagte læringsaktiviteter der elevene er den viktigste ressursen. Det har stor betydning for hver enkelt elev, og særlig i sårbare klasserom blir lærerens valg ekstra betydningsfulle.

    Se Ingrid Bergkastet fortelle om faglig og sosial læring. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Bruk elevenes erfaringer og kunnskap

    Eleven er den viktigste ressursen og aktøren i egen læring og utvikling. Læreren bør gi elevene mulighet til å vise respekt for ulike typer kunnskap og bakgrunner i klassen. Spesielt bør dere jobbe for å inkludere elever som blir ekskludert eller nedvurdert av andre elever. Trekk elevenes forskjellige interesser og bakgrunner inn i planleggingen av undervisningen for å vise at alle elever har noe å bidra med.

    Samarbeidslæring

    Gjennom samarbeidsoppgaver kan elevene øve seg på å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer. Dette er grunnlaget for å fremme empati og vennskap mellom elevene. Legg gjerne vekt på en samarbeidsferdighet om gangen i undervisningen. Definer tydelig for elevene hva samarbeidsferdigheter innebærer, og hvorfor det er viktig. Samarbeid i fagene gir sosial, emosjonell og kognitiv utvikling hos elevene.

    Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand.

    - Overordnet del

    Lærer elevene å lytte til andre og samtidig argumentere for eget syn, gir det dem et grunnlag for å håndtere uenigheter og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Det handler om å planlegge gode samarbeidsoppgaver hvor elevene, i dialog med hverandre, finner frem til svar sammen.

    Eksempler på samarbeidsferdigheter 

    • reagere vennlig ovenfor hverandre (hilse, se hverandre inn i øynene og gjøre seg klar for samarbeid)
    • bli værende i sin gruppe (ikke vandre rundt til de andre gruppene)
    • gi hverandre mulighet til å delta aktivt
    • våge å komme med innspill
    • la alle snakke ferdig
    • snakke og arbeide med en dempet stemmebruk
    • dele materiale med hverandre
    • gi positiv respons på hva andre sier
    • gi hverandre komplementer
    • akseptere at man kan være uenige
    • motivere medelever i gruppa til videre arbeid

    Film om samarbeidslæring. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

     Åpne oppgaver og varierte arbeidsmåter

    Å legge til rette for læring og utvikling for alle handler blant annet om å ha gode strategier for hvordan alle elever kan mestre på sitt nivå. Oppgaver som er rike og åpne, og som krever refleksjon og tenkning er gode i denne sammenhengen. Vi må lytte etter hva elevene tenker, hva som er neste skritt, hva de egentlig trenger hjelp til og hvordan de forstår ulike oppgaver. Planlegg og gjennomfør åpne oppgaver og varierte arbeidsmåter som kan forsterke positiv samhandling og tilhørighet i klassefellesskapet.

    Eksempler på spørsmål til diskusjoner

    • Hvordan kom dere fram til den løsningen?
    • Hvilken strategi valgte dere da dere samarbeidet om oppgaven?
    • Hvordan løste dere den?
    • Hva tenkte dere først?
    • Forkastet dere noen ideer?

    Refleksjonsspørsmål fellesskapende undervisning

    • Hvordan kan skolen bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen forøvrig?
    • Hvordan organiserer vi undervisningen for å fremme fellesskap blant elevene?
    • Hvordan velger du innhold knytta til kompetansemålene?
    • Hvilke arbeidsmåter kan fremme fellesskap?
    • Hvordan aktiviserer vi alle elevene i undervisningen?
    • Bruker vi elevenes erfaringer og kunnskap i undervisningen?
    • Hvordan trener vi elevene i å samarbeide?
    • Hvordan kan underveisvurderinger bidra til faglig og sosial læring?
  • Sosiale aktiviteter kan skape tilhørighet og vennskap

    For at elevene skal anerkjenne hverandre, trenger de å gjøre aktiviteter sammen som gir dem positive opplevelser. Felles opplevelser kan bidra til fellesskap og tilhørighet. Fellesskapsfølelse og tilhørighet gjør terskelen høyere for å krenke andre elever. Sosiale aktiviteter kan gi gode muligheter for å skape samhold og bidra til at elevene blir kjent med flere sider av hverandre. At voksne leder og prioriterer sosiale aktiviteter, kan gi viktige signaler til elevene om at skolen er opptatt av elevenes relasjoner til hverandre. 

    Det kan lønne seg å planlegge sosiale aktiviteter langsiktig, for eksempel for å unngå at fellesskapende aktiviteter ikke kommer rett før elevene er ferdig med skolegangen. Skolen kan gjerne samarbeide med foreldrekontaktene.

    Selma Lyng forteller i denne filmen om fellesskapende sosiale aktiviteter. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Er dette rett tiltak?

    Undersøke

    For å sikre at skolen setter inn egnede tiltak, må dere undersøke og analysere situasjonen nøye.

    Observere

    Observasjon handler om å se etter noe med en særlig oppmerksomhet. Både systematisk og usystematisk observasjon er viktig.

    Samtale

    Samtaler er viktige for å få innsikt i elevenes og foreldrenes opplevelse av situasjonen.

    Les mer om å undersøke, samtale og observere

    Aktivitetstilbud i friminutt

    Skolen kan, sammen med elevene, utvikle aktivitetstilbud som elevene kan velge å holde på med i skolens friminutt. Dette kan for eksempel være spillgrupper, kunstverksted, ballspill, forskningsgrupper, teatergrupper eller musikkverksted. Gi gjerne elever mulighet til å vise andre sider ved seg selv enn det som kommer fram gjennom undervisningen. Elevene kan bidra gjennom trivselsgrupper, fadderordninger eller på andre måter. Skolen er ansvarlig for tilbudene og bør følge opp at det finnes tilbud som inkluderer alle elevene.

    Forslag til sosiale tiltak

    • Introduksjonsopplegg ved skolestart (intervjue hverandre, skrive tekster, fadderordning, bli- kjent-leker)
    • Aktivitetstilbud i friminutt
    • Prosjekter, forestillinger, utstillinger, sportsarrangementer, ekskursjoner eller klasseturer 
    • Tilrettelegging for vennskapsrelasjoner for elever som strever sosialt
    • Skolen oppfordrer til og tilrettelegger for inkluderende bursdagsfeiringer

    I hvilke tilfeller er tiltaket egnet?

    Det er viktig at skolen gjør skjønnsmessige vurderinger av hvordan tiltaket vil fungere basert på hvordan klassen fungerer og hva klassens eventuelle utfordringer er.

    I planleggingen av sosiale tiltak bør dere tenke på

    • hvordan dere skal lede aktivitene, slik at det blir trygt og godt for alle elevene
    • når aktiviteten bør skje
    • hva som er målet med aktiviteten (som å bryte opp i negative dynamikker og klikkdannelser eller å gi elever mulighet til å vise sterke sider)
    • om alle elevene blir inkludert
    • hvordan elever med særskilt sårbarhet kan ivaretas
    • om aktivitene forsterker eller underbygger negative sosiale mønstre
    • om tiltaket bør involvere noen få elever, en større gruppe, hele klassen eller hele skolen

    Når bør man være forsiktig med å bruke tiltaket?

    Det er viktig at dere tenker gjennom hva dere kan gjøre for å unngå at tiltak som er ment å skape samhold og inkludering blir arenaer der utrygghet, utenforskap, hierarkier og negative sosiale dynamikker blir forsterket. Sosiale tiltak kan ha en negativ effekt, om de ikke planlegges og ledes på en god måte

    Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

    • Hvordan ser de sosiale hierarkiene i elevgruppa ut?
    • Hva defineres som "normalt" og "unormalt" av elevene?
    • Hva er det som fungerer godt i klassemiljøet, og hvilke utfordringer finnes?
    • Kan det være utfordringer som dere voksne ikke vet om?
  • Hvorfor er sosial kompetanse viktig

    Elevenes sosiale kompetanse beskytter mot krenkelser og mobbing, og påvirker det psykososiale miljøet i en gruppe. Elever som har god sosial kompetanse kommer sjeldnere i fastlåste konflikter, de har verktøy for å håndtere motgang, og hevder raskere egne og andres rettigheter når urett som mobbing skjer. De er ofte positive i sin kontakt med andre, blir lettere akseptert og etablerer dermed også lettere positive vennskapsrelasjoner.

    "Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig"

    Overordnet del, s. 10

    Sosial kompetanseutvikling bør foregå på tre nivåer

    • skolenivå
    • klassenivå
    • samarbeidsnivå med eleven

    Sosial kompetanseutvikling på skolenivå

    Kollegiet på skolen bør utvikle en plan med klart uttrykte forventninger til

    • voksnes verdier og holdninger til elever og elevers atferd
    • voksenrollen i skolen
    • de ansattes strategier og atferd

    Planen kan i tillegg inneholde

    • sosiale mål for elevene 
    • klare regler og forventninger til miljøet og fellesskapet på skolen
    • beskrivelser av hvordan sosial kompetanse og digital dømmekraft kan integreres i skolens fag, prosjekter og aktiviteter

    Planen bør omfatte hele skolen og alle skolens aktører. Dette må være en del av skolens kontinuerlige og forebyggende arbeid mot krenkelser og mobbing. Både elevene og foreldre bør involveres i arbeidet. Dette kan gjøres ved å drøfte hva som er sentralt i elevers sosiale utvikling i skolens foreldreutvalg, i foreldremøter, på gruppe- og klassenivå og i foreldresamtaler.

    Sosial kompetanseutvikling på klassenivå

    Alle bør oppleve at det å lære og utvikle seg handler om å øve seg, mestre, feile og prøve på nytt. En viktig del av den sosiale kompetanseutviklingen er å styrke motet til å si ifra når urett skjer. De voksne må vise at de lytter og handler når elever tar ansvar ved å si fra om mobbing og andre krenkelser.

    Sosial kompetanse blir ofte beskrevet med utgangspunkt i fem dimensjoner som påvirker hverandre gjensidig

    • Empati - etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger mellom elever
    • Samarbeid - legg til rette for arbeidsmåter som fremmer samarbeid og respekt for hverandres styrker og utfordringer. La elevene trene blant annet på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme i samarbeidet
    • Selvhevdelse - la elevene trene på å stå opp for seg selv, ta initiativ og si ifra når en opplever seg krenket av andre eller ser andre bli krenket, tørre å mene noe annet enn de andre
    • Selvkontroll - la elevene bli kjent med, og forstå både egne og andres følelser. Da er det lettere å se, forstå og kontrollere hvilket uttrykk egne følelser skal ha, og forstå andres atferd
    • Ansvarlighet - det beste utgangspunktet for å utvikle ansvarlighet, er å la elevene få tillit gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Gjennom samarbeid med eleven kan dere stille tilpassede, høye og tydelig kommuniserte forventninger til sosial atferd. Disse forventningene må dere følge opp med avklarte konsekvenser

    Disse dimensjonene er også relevante når dere jobber med god nettkultur i klassene og på skolen.

    Les mer om sosial kompetanse

    Sosial kompetanseutvikling i samarbeid med den enkelte elev

    Noen elever strever mer enn andre med å finne ut av sosialt samspill. Det kan for eksempel være elevens temperament, en utfordrende livssituasjon eller sykdom som gjør at enkelte elever trenger mer støtte enn andre til å utvikle sosial kompetanse. Da er foreldre og andre samarbeidspartnere ekstra viktige for å støtte den enkeltes sosiale kompetanseutvikling best mulig.

    Noen forhold har positiv effekt på utviklingen av sosiale kompetanse uavhengig av elevenes individuelle utfordringer, nemlig voksne som 

    • viser eleven kjærlighet og anerkjenner følelser
    • viser tydelig lederskap og kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme
    • fokuserer på mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev
    • anerkjenner positive initiativer og prosesser mer enn resultater
    • hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når utfordringer i relasjoner oppstår

    Film om hvordan fellesskapende aktiviteter skaper samhold. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing. 

    Erlend Moen snakker i denne filmen hva det gjør med eleven å stå utenfor fellesksapet. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing. 

    Refleksjonsspørsmål til ledere og ansatte på skolen

    På skolenivå

    • Hvordan arbeider vi med elevenes sosial kompetanse?
    • Hvordan kommer elevenes sosiale kompetanse til utrykk på nett?
    • Hvordan kan skolen arbeide med en sosial plan?
    • Hvordan kan vi kommunisere den sosiale planen til elever, foreldre og ansatte?
    • Hvordan skal vi evaluere og bearbeide planen, som en del av skolens praksis?

    På klassenivå

    • Hvordan kommuniserer jeg som voksen de forventninger jeg har til elevene og de forventninger elevene kan ha til meg når det gjelder holdninger, regler og samarbeid?
    • Hvordan arbeider jeg i mine fag for å fremme empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet?

    I samarbeid med den enkelte elev

    • Hvilke elever i min klasse vet jeg trenger mer støtte enn de andre til å utvikle sin sosiale kompetanse?
    • Hva er min styrke og min utfordring i møte med elever som trenger støtte til å utvikle sin sosiale kompetanse?
    • Hva er min styrke og hva er min utfordring som voksen når det gjelder å
      • vise eleven kjærlighet og anerkjenne følelser
      • vise tydelig lederskap og kommunisere varmt og tydelig hva jeg som voksen bestemmer og hva eleven får bestemme
      • fokusere på mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev
      • anerkjenne positive initiativer og prosesser mer enn resultater
      • hjelpe elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner
  • Utvikle elevenes håndteringskompetanse

    Utvikling av elevenes digital dømmekraft er et viktig forebyggende tiltak for å forhindre uønskede hendelser på nett. Funn fra EU kids online viser at barn som utvikler digital kompetanse har større sannsynlighet for å mestre risiko på nett, og utvikle strategier for å håndtere potensielt skadelige situasjoner. Skolen har derfor en viktig rolle i å utjevne ulikheter i elevenes digitale kompetanse og sørge for at alle elever har like muligheter til å få positive opplevelser på nett.

    Personverninnstillinger og blokkering av personer

    Hjelp eleven med å gå gjennom personverninnstillinger på sine sosiale medier og blokker for personer som han/hun ikke ønsker å få meldinger fra.

    Utvikle digital kompetanse og digital dømmekraft

    For at barn og unge skal håndtere det sosiale livet på nett er det viktig at de oppøver digitale dømmekraft. Det å forstå konsekvenser av handlinger på nett, og hvilke lover og regler som gjelder, kan hjelpe elevene til å ta bedre valg. Videre vil oppøvelse av god digital dømmekraft styrke elevenes håndteringskompetanse når de blir utsatt for krenkende atferd av andre.

    Dubestemmer.no

    Dubestemmer.no er en gratis nettressurs til bruk i skolen. Her finnes filmer, informasjon og diskusjonsoppgaver til bruk i undervisning for å oppøve elevens digitale dømmekraft. I ressursen er det også oversikt over lover og regler som omhandler personvern og ytringsfrihet. Dette gir muligheter for læreren å tilpasse tiltaket til situasjonen og hvor lang tid skolen vil jobbe med dette.

    Dubestemmer.no er delt inn i aldersgruppen 9-13 og 13-18 år, og innholdet er tilpasset aldersgruppene. Det finnes også sider for barnehage, foreldre, lærere, skoleledere og skoleiere.

    Temaene som tas opp er

    • personvern 
    • sosial på nett 
    • uønskede hendelser
    • kildekritikk
    • digitale spor

    Alle temaene har innhold som er relevante for å stoppe uønskede hendelser på nett og mobil. Det å forstå hva personvern er og hvilket ansvar man har for seg selv og andre, kan både gi beskyttelse og forebygge uønskede hendelser og lovbrudd.

    Dubestemmer gir også muligheter for diskusjon og refleksjon over det å være sosiale på nett. Kildekritikk og hvilke spor som vi etterlater oss på nettet, gir grunnlag for hvordan vi skal forholde oss til informasjon og de opplysningene som vi etterlater om oss selv på nett. Kunnskap om lover og regler og hvordan man er sosial på nett og mobil kan motvirke krenkelser og mobbing på digitale flater. 

    Dubestemmer.no - nettressurs om digital dømmekraft, nettvett og personvern

    Flere nettressurser om bruk av digitale medier

    Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

    • Hvordan kan voksne på skolen jobbe for å håndtere digitale krenkelser i skolemiljøet?
    • Hvordan kan voksne på skolen være relevante og tilgjengelige hvis elever opplever digitale krenkelser?
    • Hvordan kan vi fremme skolen håndteringskompetanse i skolemiljøsaker med digitale spor?
    • Hvordan samarbeider vi med foreldre i skolemiljøsaker som har digitale spor?
    • Hvordan jobber vi med digital dømmekraft på vår skole?
    • Hva er lovlige tiltak? For eksempel inndragelse av mobiltelefon, mobilforbud eller innsyn i elevers korrespondanse.

     

  • I arbeidet med et trygt og godt skolemiljø, bør skolen ha tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering og fellesskap mellom elevene på tvers av vennegrupper.

    Dere voksne må jobbe aktivt med å etablere inkluderende normer og verdier, og mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for medelever utenfor egen vennegruppe.

    Dette kan forebygge sterke "vi" og "de andre" grupperinger blant elevene, og fremme lojalitet og sosial kontroll elevene imellom også uten at det er voksne tilstede.

    Når et klassemiljø er utrygt, er det viktig å re-etablere sosiale regler og utvikle en mer inkluderende kultur. En måte å jobbe med dette på er felles regler eller kjennetegn på hva som er en god klassekamerat. Elevmedvirkning er viktig i dette arbeidet. Alle ansatte som er knyttet til elevgruppa, bør ha kjennskap til klassens sosiale regler.

    I arbeidet med å utvikle et inkluderende og inspirerende læringsmiljø skal mangfold anerkjennes som en ressurs. Elevene skal lære å respektere forskjellighet og forstå at alle har en plass i fellesskapet

    - Overordnet del av læreplanverket

    Filmer om å utvikle en inkluderende kultur

    Alle filmene er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

    Inger Bergkastet forteller i denne filmen hvordan man kan jobbe med et inkluderende miljø ved hjelp av regler, kultur og forventninger. 

    Refleksjonsspørsmål

    • Hva betyr nulltoleranse for krenkelser på vår skole i praksis?
    • Hvordan kan vi veilede elever når empati og forståelse overfor andre elever er vanskelig

    Lær mer

    Selma Therese Lyng snakker her med utgangspunkt i rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker der hun sammen med medforfatter Ingunn Marie Eriksen fant at det jobbes og forskes for lite på danning av sosiale dynamikker på tvers av vennegrupper i klasser.

    Lyng understreker her at godt miljø i stor grad handler om elevenes relasjon til hverandre, og ikke bare om voksnes atferdsregulering og relasjonskompetanse. Filmen er hentet fra nettkurs om barnehage-, skolemiljø og mobbing.

Referanser

  • Klasseledelse

    • Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen, Fagbokforlaget
    • NOU 2015:2 Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.
    • Ogden, T. (2012). Klasseledelse: praksis, teori og forskning. Oslo, Gyldendal akademisk.
    • Senter for IKT i utdanningen (2013). Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser. Veiledning
    • Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling. Oslo, Universitetsforlaget

    Fellesskapende undervisning

    • Eriksen, I. M. (2017). De andres skole: Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
    • Eriksen, I. M. & Lyng, S. T. (2018). Elevens psykososiale miljø: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Oslo: Fagbokforlaget.
    • Hansen, H. R. (2014). Fællesskabende didaktikker. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, 31, 63-72.
    • NOU. (2015). Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.
    • Plauborg, H. (2011). Klasseledelse og fællesskabende didaktikker: Om meningsfulde læringsmuligheder og værdig deltagelse i undervisningen. Kvan, 90(31), 67-78.
    • Søndergaard, D. M. (2012). Bullying and social exclusion anxiety in schools. British Journal of Sociology of Education, 33(3).
    • Thornberg, R. (2011). 'She's Weird!': The Social Construction of Bullying in School: A Review of Qualitative Research. Children and Society, 25, 258-267.
    • Veland, J. & Hamm, M. L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole, 3.

    Forebygge digitale hendelser

    • Staksrud, Elisabeth (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget AS.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!