Tiltak for å fremme fellesskap og miljø

«Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle»
- Overordnet del av læreplanverket

Å oppleve fellesskap er viktig for elevenes læring og trivsel

Å oppleve fellesskap og føle seg inkludert er et grunnleggende behov, og viktig for barn og unges utvikling, læring og trivsel.    

En kollektiv «vi-følelse» forebygger krenkelser

Å jobbe med relasjoner og ledelse er ikke tilstrekkelig i arbeidet med elevenes psykososiale miljø. For å utvikle og opprettholde et trygt og godt miljø uten krenkelser, må dere også ha en praksis som fremmer en kollektiv vi-følelse blant elevene i klassen og på skolen. Målet er å skape en kultur hvor elevene selv reagerer hvis medelever på skolen eller i den digitale sfære krenker andre.

Skolen må jobbe bevisst med å utvikle fellesskap mellom elever på tvers av vennegrupper. Dette kan være krevende, da elever ofte først og fremst identifiserer seg med mindre grupper som de opplever likhet med. Ulike grupper kan definere seg i motsetning til andre, og elevene tar ikke alltid like stort relasjonelt ansvar for elever utenfor «sin» gruppe.

Inkluderende normer, verdier og handlinger

Å utvikle fellesskap er de voksnes ansvar, det er ikke noe som kan overlates til elevene alene. Det er viktig å ha en praksis som bidrar til å etablere normer og verdier om å respektere og inkludere alle medelever. Tydelige og omsorgsfulle voksne kan mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for alle medelever, både i undervisningssituasjonen og skolehverdagen for øvrig.

Les mer om skolekultur, normer og verdier

Gruppedynamikk, hierarkier og klikkdannelser i en klasse kan spille en viktig rolle i saker der elever ikke har det trygt og godt på skolen. Det er helt normalt at det er grupperinger og vennegjenger i en klasse. Noen ganger kan grupperingene i klassen bli ekstra sterke og rigide, og grensene mellom gruppene kan oppleves vanskelige å krysse. Når det er strenge grenseoppganger, kan det bli en sterk «vi versus dem»-dynamikk, og opplevelser av ulikhet mellom gruppene kan bli forsterket. Når det blir svært viktig for elever å vise at de er ulike de andre, kan veien være kort til nedsettende oppførsel, forakt og mangel på empati ovenfor «de andre».

For å bygge et godt miljø og stoppe krenkelser, må de ansatte på skolen sette seg inn i klassens sosiale dynamikker eller klassens «indre liv». Det vil også gjelde hvordan elevene samhandler på nett. Negative kulturer på nett vil påvirke miljøet i klassen ellers. Lærere må vite hva som kjennetegner klassenes sosiale hierarkier og grupperinger og avdekke hvilke utfordringer deres klasse har. Noen utfordringer i miljøet er vanskelige å få bukt med, enten fordi voksne ikke ser dem, ikke anser dem som skolens ansvar, eller ikke tar dem alvorlig. 

Hvis skolen blir for opptatt av å definere om noe er mobbing eller ikke, kan negative og skadelige dynamikker gå under radaren eller bli avfeid som bagateller. Et typisk eksempel på problematikk som kan gå under radaren er negative hendelser på nett. Det er viktig å holde fast ved det overordnede målet, nemlig at alle elever skal ha et trygt og godt skolemiljø. Dere bør derfor kontinuerlig jobbe for å avdekke om uheldige grupperinger eller hierarkier er på vei til å utvikle seg i noen av klassene på skolen.

Skolemiljøtiltak - undersøke

Del 1

Del 2

Del 3

Mulige undervisningsopplegg

• Undervisningsopplegg om identitet og tilhørighet (dembra.no)
• Undervisningsopplegg om gruppefiendtlighetens mekanismer (dembra.no)
• Undervisningsopplegg om rasisme og andre uttrykk for gruppefiendtlighet (dembra.no)

Det er få tiltak som er så veldokumentert i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø som god klasseledelse. Varm og tydelig klasseledelse bør derfor være grunnlaget for all pedagogisk praksis på skolen. Når en elev ikke har det trygt og godt, er det ekstra viktig at lærerne som underviser i samme klasse har en felles forståelse og bruker klasseledelse aktivt for å skape et trygt miljø.

Å skape et godt miljø mellom elevene i klassen er ikke noe som kan overlates til elevene alene. Fellesskap skapes gjennom de voksnes aktive involvering og ledelse. I arbeidet med å stoppe krenkelser og utvikle et trygt og godt miljø må̊ dere sette inn tiltak som fremmer empati og samarbeid mellom elevene. Å mobilisere relasjonelt ansvar, sosial støtte og empati på tvers av etablerte vennegrupper, er et sentralt tiltak for å bygge et fellesskap i klassen og på skolen.

Sentrale begreper i tydelig og varm klasseledelse

Les mer om klasseledelse

Observasjoner av kollegers og vurdering av egen praksis

Inger Bergkastet forteller i filmen under hvordan lærere kan skape inkludering og trygghet med klasseledelse.

Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

Til ledere

• Hvordan kan vi bidra til at lærerne kontinuerlig videreutvikler sin klasseledelse?
• Hvordan kan vi i enda større grad støtte opp om klasselederne i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø?

Til andre ansatte på skolen

• Hva er min styrke i møte med utfordrende atferd?
• Hva er min utfordring i møte med utfordrende atferd?
• Hvilke strategier anvender jeg som fungerer godt i klassen?
• Hvilke strategier anvender jeg som fungerer dårlig?
• Hva skal til for at vi som jobber sammen kan utvikle en felles praksis for trygg og god klasseledelse?

Gjennom fellesskapsbyggende undervisning kan dere fremme opplevelsen av tilhørighet og mestring for alle elevene i klassen. Læreren kan gjennom sin væremåte og undervisning skape en trygg og inkluderende kultur. Læreren kan hjelpe hver elev til å bidra positivt i fellesskapet, gjennom godt planlagte læringsaktiviteter der elevene er den viktigste ressursen. Eleven er den viktigste ressursen og aktøren i egen læring og utvikling. Trekk elevenes forskjellige interesser og bakgrunner inn i planleggingen av undervisningen, for å vise at alle elever har noe å bidra med.

Se film om hvordan skolen kan støtte elevenes sosiale læring, og utvikle et inkluderende fellesskap gjennom opplæringen i fag.

Samarbeidslæring

Gjennom samarbeidsoppgaver kan elevene øve seg på å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer. Det er grunnlag for å fremme empati og vennskap mellom elevene. Legg gjerne vekt på én samarbeidsferdighet om gangen i undervisningen. Definer tydelig for elevene hva samarbeidsferdigheter innebærer, og hvorfor det er viktig. Samarbeid i fagene gir sosial, emosjonell og kognitiv utvikling og læring hos elevene.

Lærer elevene å lytte til andre og samtidig argumentere for eget syn, gir det dem et grunnlag for å håndtere uenigheter og konflikter Det handler om å planlegge gode samarbeidsoppgaver hvor elevene, i dialog med hverandre, søker løsninger i fellesskap.

Eksempler på samarbeidsferdigheter 

• reagere vennlig ovenfor hverandre (hilse, se hverandre inn i øynene og gjøre seg klar for samarbeid)
• bli værende i sin gruppe (ikke vandre rundt til de andre gruppene)
• gi hverandre mulighet til å delta aktivt
• våge å komme med innspill
• la alle snakke ferdig
• snakke og arbeide med en dempet stemmebruk
• dele materiale med hverandre
• gi positiv respons på hva andre sier
• gi hverandre komplementer
• akseptere at man kan være uenige
• motivere medelever i gruppa til videre arbeid

 Åpne oppgaver og varierte arbeidsmåter

Å legge til rette for læring og utvikling for alle handler blant annet om å ha gode strategier for hvordan alle elever kan mestre på sitt nivå. Oppgaver som er rike og åpne, og som krever refleksjon og tenkning er gode i denne sammenhengen. Vi må lytte etter hva elevene tenker, hva som er neste skritt, hva de egentlig trenger hjelp til og hvordan de forstår ulike oppgaver. Planlegg og gjennomfør åpne oppgaver og varierte arbeidsmåter som kan forsterke positiv samhandling og tilhørighet i klassefellesskapet.

Refleksjonsspørsmål fellessbyggende undervisning

• Hvordan kan skolen bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig?
• Hvordan organiserer vi undervisningen for å fremme fellesskap blant elevene?
• Hvordan kan du bruke dine fag for å bygge felleskap?
• Hvilke arbeidsmåter kan fremme fellesskap?
• Hvordan legger vi til rette undervisningen slik at alle kan delta og mestre? 
• Hvordan bruker vi elevenes erfaringer og kunnskap i undervisningen?
• Hvordan trener vi elevene i å samarbeide?
• Hvordan kan underveisvurderinger bidra til faglig og sosial læring?

Sosiale aktiviteter kan skape tilhørighet og vennskap

For at elevene skal anerkjenne hverandre, trenger de å gjøre aktiviteter sammen som gir dem positive opplevelser. Felles opplevelser kan bidra til fellesskap og tilhørighet. Fellesskapsfølelse og tilhørighet gjør terskelen høyere for å krenke andre elever. Sosiale aktiviteter kan gi gode muligheter for å skape samhold og bidra til at elevene blir kjent med flere sider av hverandre. At voksne leder og prioriterer sosiale aktiviteter jevnlig, kan gi viktige signaler til elevene om at skolen er opptatt av elevenes relasjoner til hverandre. Skolen kan gjerne samarbeide med foreldrekontaktene.

Det er viktig at dere tenker gjennom hva dere kan gjøre for å unngå at tiltak som er ment å skape samhold og inkludering blir arenaer der utrygghet, utenforskap, hierarkier og negative sosiale dynamikker blir forsterket. Sosiale tiltak kan ha en negativ effekt, om de ikke planlegges og ledes på en god måte.

Er dette rett tiltak?

Det er viktig at skolen gjør skjønnsmessige vurderinger av hvordan tiltaket vil fungere basert på hvordan klassen fungerer og hva klassens eventuelle utfordringer er.

I planleggingen av sosiale tiltak bør dere tenke på

• hvordan dere skal lede aktivitetene, slik at det blir trygt og godt for alle elevene
• når aktiviteten bør skje
• hva som er målet med aktiviteten (som å bryte opp i negative dynamikker og klikkdannelser eller å gi elever mulighet til å vise sterke sider)
• om alle elevene blir inkludert
• hvordan elever med særskilt sårbarhet kan ivaretas
• om aktivitetene forsterker eller underbygger negative sosiale mønstre
• om tiltaket bør involvere noen få elever, en større gruppe, hele klassen eller hele skolen

Aktivitetstilbud i friminutt

Skolen kan, sammen med elevene, utvikle aktivitetstilbud som elevene kan velge å holde på med i skolens friminutt. Dette kan for eksempel være spillgrupper, kunstverksted, ballspill, forskningsgrupper, teatergrupper eller musikkverksted. Elevene kan bidra gjennom trivselsgrupper, fadderordninger eller på andre måter. Skolen er ansvarlig for tilbudene og bør følge opp at det finnes tilbud som inkluderer alle elevene.

I hvilke tilfeller er tiltaket egnet?

Det er viktig at skolen gjør skjønnsmessige vurderinger av hvordan tiltaket vil fungere basert på hvordan klassen fungerer og hva klassens eventuelle utfordringer er.

I planleggingen av sosiale tiltak bør dere tenke på

• hvordan dere skal lede aktivitetene, slik at det blir trygt og godt for alle elevene
• når aktiviteten bør skje
• hva som er målet med aktiviteten (som å bryte opp i negative dynamikker og klikkdannelser eller å gi elever mulighet til å vise sterke sider)
• om alle elevene blir inkludert
• hvordan elever med særskilt sårbarhet kan ivaretas
• om aktivitene forsterker eller underbygger negative sosiale mønstre
• om tiltaket bør involvere noen få elever, en større gruppe, hele klassen eller hele skolen

Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

• Hvordan ser de sosiale hierarkiene i elevgruppa ut?
• Hva defineres som "normalt" og "unormalt" av elevene?
• Hva er det som fungerer godt i klassemiljøet, og hvilke utfordringer finnes?
• Kan det være utfordringer som dere voksne ikke vet om?

Hvorfor er sosial læring viktig

At skolen bidrar til sosial læring og utvikling er viktig for elevenes livskvalitet, og deltakelse i samfunnet. Samtidig er det en viktig del av skolens arbeid å utvikle et trygt og godt skolemiljø.

Elevenes sosiale læring og utvikling kan beskytte mot krenkelser og mobbing, og påvirke det psykososiale miljøet i en gruppe. Elever som har god sosial kompetanse kommer sjeldnere i fastlåste konflikter, de har verktøy for å håndtere motgang, og hevder raskere egne og andres rettigheter når urett som mobbing skjer. De er ofte positive i sin kontakt med andre, blir lettere akseptert og etablerer dermed også lettere positive vennskapsrelasjoner.

Les mer om sosial læring og utvikling i arbeid med fag

Sosial læring og utvikling bør foregå på tre nivåer

• skolenivå
• klassenivå
• samarbeidsnivå med eleven

Skolenivå

Kollegiet på skolen bør utvikle en plan med klart uttrykte forventninger til

• voksnes verdier og holdninger til elever og elevers atferd
• voksenrollen i skolen
• de ansattes strategier og atferd

Planen kan i tillegg inneholde

• klare regler og forventninger til miljøet og fellesskapet på skolen
• beskrivelser av hvordan sosial kompetanselæring og utvikling og arbeid med digital dømmekraft kan integreres i skolens fag og aktiviteter

Planen bør omfatte hele skolen og alle skolens aktører. Dette må være en del av skolens kontinuerlige og forebyggende arbeid for et trygt og godt skolemiljø. Både elevene og foreldre bør involveres i arbeidet, gjennom ulike utvalg og møtearenaer. 

Klassenivå

Alle bør oppleve at det å lære og utvikle seg handler om å øve seg, mestre, feile og prøve på nytt. En viktig del av sosial læring og utvikling er å styrke motet til å si ifra når urett skjer. De voksne må vise at de lytter og handler når elever tar ansvar ved å si fra om at noen ikke har det trygt og godt. 

Sosial kompetanse blir ofte beskrevet med utgangspunkt i fem dimensjoner som påvirker hverandre gjensidig:

• Empati - etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger mellom elever.
• Samarbeid - legg til rette for arbeidsmåter som fremmer samarbeid og respekt for hverandres styrker og utfordringer. La elevene trene blant annet på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme i samarbeidet.
• Selvhevdelse - la elevene trene på å stå opp for seg selv, tørre å mene noe annet enn de andre, ta initiativ og si ifra når en opplever seg krenket av andre eller ser andre bli krenket.
• Selvkontroll - la elevene bli kjent med, og forstå både egne og andres følelser. Da er det lettere å se, forstå og kontrollere hvilket uttrykk egne følelser skal ha, og forstå andres atferd.
• Ansvarlighet - det beste utgangspunktet for å utvikle ansvarlighet, er å la elevene få tillit gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av det. Gjennom samarbeid med eleven kan dere stille tilpassede, høye og tydelig kommuniserte forventninger til sosial atferd. Disse forventningene må dere følge opp med avklarte konsekvenser.

Disse dimensjonene er også relevante når dere jobber med god nettkultur i klassene og på skolen.

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kommuniserer jeg som voksen de forventninger jeg har til elevene og de forventninger elevene kan ha til meg når det gjelder verdier, regler og samarbeid?
• Hvordan planlegger og gjennomfører jeg i opplæringen i fag for å fremme sosial læring?
• Hvordan arbeider jeg i opplæringen i fag for å fremme empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet?

I samarbeid med den enkelte elev

Lite støtte fra voksne, utrygge relasjoner til medelever eller elevers egne forutsetninger kan gjøre at noen elever strever mer enn andre med å finne ut av sosialt samspill. Det kan for eksempel være elevens temperament, en utfordrende livssituasjon eller helseutfordringer som gjør at enkelte elever trenger mer støtte enn andre til å utvikle sosial kompetanse. Da er foreldre og andre samarbeidspartnere ekstra viktige for å støtte den enkeltes sosiale læring og utvikling best mulig.

Noen forhold er positive for barn og unges sosiale læring og utvikling, uavhengig av elevenes individuelle utfordringer. Det er voksne som

• viser eleven omsorg og anerkjenner følelser
• viser tydelig lederskap og kommuniserer varmt og tydelig hva den voksne bestemmer og hva eleven får bestemme
• fokuserer på mestringsmuligheter i møte med den enkelte elev
• anerkjenner positive initiativer og prosesser mer enn resultatet
• hjelper elevene til å finne ulike problemløsningsstrategier når det oppstår utfordringer i relasjoner

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan arbeider vi systematisk med elevenes sosiale læring og utvikling?
• Hvordan involverer vi foreldre og elever i arbeidet?
• Hvilke av våre elever trenger ekstra støtte til sosial læring og utvikling?
• Hvordan kan jeg støtte alle elevers sosiale læring og utvikling i mine fag? 

Her snakker Erlend Moen, rektor ved Skaun ungdomsskole, om hva det gjør med eleven å stå utenfor fellesskapet.

Språk og relasjoner

Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen. Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger. Ulike kommunikasjonsformer og bruk av teknologi både beriker og utfordrer det sosiale miljøet. Elevene må lære seg å opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen. Overordnet del 2.1

Bevisstgjøring av hvordan negativt språk kan hemme utviklingen av gode relasjoner og gode læringsmiljø, bør være sentralt i støtten til elevenes sosiale læring og utvikling.  Det er også viktig i elevenes digitale liv. 

Forskning om hva elevene opplever som krenkende, for eksempel når det gjelder språkbruk eller kallenavn, viser at grensene ikke er faste. Posisjonen til den enkelte eleven er heller ikke er det. I én situasjon kan en elev være den som krenker, i en annen kan hun eller han bli krenket. Det samme uttrykket kan tolkes veldig forskjellig avhengig av hvem som er avsenderen eller hvor det foregår.

Læreren må kunne manøvrere mellom kravet om nulltoleranse i opplæringsloven kapittel 9 A og elevenes forhandlinger om hva som er greit og hva som ikke er greit. Samtidig må læreren ha et blikk for hvordan man kan skape bevissthet og refleksjon rundt ord og begreper som ikke bare kan oppleves som krenkende, men som skaper og opprettholder rammer som ekskluderer og begrenser elevenes frihet. Å stille spørsmål og forsøke å sette seg inn i den enkelte elevs perspektiver og behov, kan åpne for refleksjon, myndiggjøring og sosial læring og utvikling.

Utvikle elevenes håndteringskompetanse

Utvikling av elevenes digital dømmekraft er et viktig forebyggende tiltak for å forhindre uønskede hendelser på nett. Funn fra EU kids online viser at barn som utvikler digital kompetanse har større sannsynlighet for å mestre risiko på nett, og utvikle strategier for å håndtere potensielt skadelige situasjoner. Skolen har derfor en viktig rolle i å utjevne ulikheter i elevenes digitale kompetanse og sørge for at alle elever har like muligheter til å få positive opplevelser på nett.

Utvikle digital kompetanse og digital dømmekraft

For at barn og unge skal håndtere det sosiale livet på nett er det viktig at de oppøver digital dømmekraft. Det å forstå konsekvenser av handlinger på nett, og hvilke lover og regler som gjelder, kan hjelpe elevene til å ta bedre valg. Videre vil oppøvelse av god digital dømmekraft styrke elevenes håndteringskompetanse hvis de blir utsatt for krenkende atferd av andre.

Dubestemmer.no

Dubestemmer.no er en gratis nettressurs til bruk i skolen. Her finnes filmer, informasjon og diskusjonsoppgaver til bruk i undervisningen for å oppøve elevens digitale dømmekraft. I ressursen er det også oversikt over lover og regler som omhandler personvern og ytringsfrihet. Dette gir muligheter for læreren å tilpasse tiltaket til situasjonen og hvor lang tid skolen vil jobbe med dette.

Dubestemmer.no har sider for elever på mellomtrinnet, og sider for elever på ungdomstrinn/videregående opplæring. Temaene har også lærerveiledninger for de ulike målgruppene. Det finnes også sider for deg som jobber med yngre barn.

Temaene som tas opp er

• personvern
• sosial på nett
• uønskede hendelser
• kildekritikk
• digitale spor

Alle temaene har innhold som er relevante for å stoppe uønskede hendelser på nett og mobil. Det å forstå hva personvern er og hvilket ansvar man har for seg selv og andre, kan både gi beskyttelse og forebygge uønskede hendelser og lovbrudd.

Dubestemmer.no gir også muligheter for diskusjon og refleksjon over det å være sosiale på nett. Kildekritikk og hvilke spor som vi etterlater oss på nettet, gir grunnlag for hvordan vi skal forholde oss til informasjon og de opplysningene som vi etterlater om oss selv på nett. Kunnskap om lover og regler og hvordan man er sosial på nett og mobil kan motvirke krenkelser og mobbing på digitale flater.

Dubestemmer.no - nettressurs om digital dømmekraft, nettvett og personvern

Flere nettressurser om bruk av digitale medier

• politiet.no - trygg nettbruk
• politiet.no - delbart, råd om deling av nakenbilder og seksualiserte filmer 
• slettmeg.no - oversikt over lovbrudd knyttet til handlinger på nett
• nettvett.no - veiledninger om sikker bruk av internett
• medietilsynet.no - om barn og medier
• kompetansepakke om digital dømmekraft

Refleksjonsspørsmål til bruk i kollegiet

• Hvordan kan voksne på skolen jobbe for å håndtere digitale krenkelser i skolemiljøet?
• Hvordan kan voksne på skolen være relevante og tilgjengelige hvis elever opplever digitale krenkelser?
• Hvordan kan vi styrke skolens håndteringskompetanse i skolemiljøsaker med digitale spor?
• Hvordan samarbeider vi med foreldre i skolemiljøsaker som har digitale spor?
• Hvordan jobber vi med digital dømmekraft på vår skole for å forebygge uønskede hendelser? 

I arbeidet med et trygt og godt skolemiljø, bør skolen ha tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering og fellesskap mellom elevene på tvers av vennegrupper.

Dere voksne må jobbe aktivt med å etablere inkluderende normer og verdier, og mobilisere elevenes relasjonelle ansvar og empati for medelever utenfor egen vennegruppe.

Dette kan forebygge sterke "vi" og "de andre" grupperinger blant elevene, og fremme lojalitet og sosial kontroll elevene imellom også uten at det er voksne til stede.

Når et klassemiljø er utrygt, er det viktig å re-etablere sosiale regler og utvikle en mer inkluderende kultur. En måte å jobbe med dette på er felles regler eller kjennetegn på hva som er en god klassekamerat. Elevmedvirkning er sentralt i dette arbeidet. Alle ansatte som er knyttet til elevgruppa, bør ha kjennskap til klassens sosiale regler.

Inger Bergkastet forteller i denne filmen hvordan man kan jobbe med et inkluderende miljø ved hjelp av regler, kultur og forventninger. 

Lær mer

Selma Therese Lyng snakker her med utgangspunkt i rapporten Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker, der hun sammen med medforfatter Ingunn Marie Eriksen fant at det jobbes og forskes for lite på danning av sosiale dynamikker på tvers av vennegrupper i klasser.

De fant også at opplevelsen av et godt miljø i stor grad handler om elevenes relasjon til hverandre, og ikke bare om voksnes atferdsregulering og relasjonskompetanse.

Klasseledelse

• Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen, Fagbokforlaget
• NOU 2015:2 Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.
• Ogden, T. (2012). Klasseledelse: praksis, teori og forskning. Oslo, Gyldendal akademisk.
• Senter for IKT i utdanningen (2013). Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser. Veiledning
• Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse: Resultater gjennom samhandling. Oslo, Universitetsforlaget

Fellesskapende undervisning

• Eriksen, I. M. (2017). De andres skole: Gruppedannelse og utenforskap i den flerkulturelle skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk.
• Eriksen, I. M. & Lyng, S. T. (2018). Elevens psykososiale miljø: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker i skolemiljøarbeidet. Oslo: Fagbokforlaget.
• Hansen, H. R. (2014). Fællesskabende didaktikker. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, 31, 63-72.
• NOU. (2015). Å høre til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet.
• Plauborg, H. (2011). Klasseledelse og fællesskabende didaktikker: Om meningsfulde læringsmuligheder og værdig deltagelse i undervisningen. Kvan, 90(31), 67-78.
• Søndergaard, D. M. (2012). Bullying and social exclusion anxiety in schools. British Journal of Sociology of Education, 33(3).
• Thornberg, R. (2011). 'She's Weird!': The Social Construction of Bullying in School: A Review of Qualitative Research. Children and Society, 25, 258-267.
• Veland, J. & Hamm, M. L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole, 3.

Forebygge digitale hendelser

• Staksrud, Elisabeth (2013). Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget AS.