Administrere brukerundersøkelser i skole og voksenopplæring
Dette gjelder Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Voksenopplæringsundersøkelsen.
Forberede og bestille
Det er obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen for 7. trinn, 10. trinn og vg1 i høstsemesteret.
Det er frivillig å gjennomføre Voksenopplæringsundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen i skole og Lærerundersøkelsen. Det er også frivillig å gjennomføre Elevundersøkelsen på 5., 6., 8. og 9. trinn og på vg2 og vg3.
Det vil ikke være mulig gjennomføre disse brukerundersøkelsene våren 2023. Bakgrunnen er at vi jobber med en ny teknisk løsning for brukerundersøkelsene.
Alle undersøkelsene er gratis å gjennomføre.
- Skolene kan bestille og gjennomføre undersøkelsene fra 8. november.
- Siste dag for gjennomføring er 20. desember.
Vi minner om at skoleeier har tilgang til bestillingsportalen tre arbeidsdager før gjennomføringen starter.
Brukerundersøkelsene må gjennomføres høsten 2022
Skoler som planlegger å gjennomføre brukerundersøkelser for skoleåret 2022/23 må gjennomføre disse høsten 2022. Det gjelder Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen i skole, Voksenopplæringsundersøkelsen og pilotundersøkelsen “Fagopplæring i skolen”. Det vil ikke være mulig å gjennomføre disse brukerundersøkelsene våren 2023. Bakgrunnen er at vi jobber med en ny teknisk løsning for brukerundersøkelsene.
Gjennomføringsperioden er fra 8. november til 20. desember, altså seks uker.
Bestillingsportalen vil være åpen for skoleeiere tre virkedager før gjennomføringsperioden starter.
Publisering av resultater fra Elevundersøkelsen
Resultatene vil bli publisert innen 20. januar 2023 i statistikkbanken for grunnskolen og videregående.
Tidligere har vi vist resultater løpende gjennom hele gjennomføringsperioden. Ettersom det i noen tilfeller kan medføre risiko for gjenkjenning av enkeltindividers svar, er dette endret nå. Det fører beklageligvis til at skoler får resultatene senere enn tidligere, og resultatene vises etter at gjennomføringsperioden er over.
Enkelte skoler kan få færre resultater enn tidligere,som følge av en grundig gjennomgang av personvernhensynet. Vi er i gang med å fase ut gamle tekniske løsninger, blant annet rapportportalen. Derfor vil alle resultater for alle spørsmål og alle trinn (5. trinn til og med vg3) kun bli publisert i statistikkbanken, og ikke i rapportportalen.
Det vil også bli mulig å hente ut data fra Elevundersøkelsen for 2021 og 2022 gjennom et API. Les mer om oppfølging av resultatene.
Les mer om oppfølging av resultatene
Informasjon til elever og foreldre
Vi har oppdatert informasjonen dere skal gi til elever og foreldre om Elevundersøkelsen. Vi har også oppdatert informasonen til øvrige brukerundersøkelser i skole. Se hva dere skal informere om.
Test av ny løsning for Elevundersøkelsen
Skoler som ønsker å gjennomføre elevundersøkelsen våren 2023, vil gjennomføre elevundersøkelsen i en testversjon. Spørsmålene i elevundersøkelsen vil være det samme, og det er kun den tekniske løsningen som er ny.
Behandling av personopplysninger
Den som svarer oppgir ikke navn og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart.
Ved utlevering av grunnlagsdata til forskningsformål, blir forskerne pålagt å følge direktoratets regler for konfidensialitet og må underskrive på en taushetserklæring
Rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger i Elevundersøkelsen er personvernforordningen (GDPR) art. 6 nr. 1 bokstav e og art. 9 nr. 2 bokstav g, hvor det supplerende nasjonale rettslige grunnlaget er forskrift til opplæringsloven § 2-3 og forskrift til privatskoleloven § 2-3.
Det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger i Lærerundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen i skole og Voksenopplæringsundersøkelsen er personvernforordningen (GDPR) art. 6 nr. 1 bokstav a og art. 9 nr. 2 bokstav a, som gjelder samtykke til behandling av personopplysninger.
Behandlingsansvar
Utdanningsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen i skole og Voksenopplæringsundersøkelsen. Det betyr at vi har ansvaret for å sikre at personopplysningene i disse undersøkelsene blir behandlet riktig og etter gjeldende personvernregelverk. Vår databehandler drifter det tekniske i undersøkelsene på vegne av oss og må følge det samme regelverket om personopplysninger.
Skolene skal sørge for at de som svarer på undersøkelsene er godt informert om formålet med undersøkelsene og hvordan personopplysninger som samles inn behandles. Her kan dere laste ned informasjonsark i PDF om dette.
Elevundersøkelsen
Informasjon tilpasset elever på 5.–10. trinn:
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (bokmål)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (nynorsk)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (arabisk)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (dari)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (engelsk)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (nordsamisk)
- Informasjon til elever 5.–10. trinn (tigrinja)
Informasjon tilpasset elever på videregående:
- Informasjon til elever videregående (bokmål)
- Informasjon til elever videregående (nynorsk)
- Informasjon til elever videregående (arabisk)
- Informasjon til elever videregående (dari)
- Informasjon til elever videregående (engelsk)
- Informasjon til elever videregående (nordsamisk)
- Informasjon til elever videregående (tigrinja)
Skolene skal informere foreldre til barn under 18 år om Elevundersøkelsen i forkant av gjennomføringen:
- Informasjon til foreldre (bokmål)
- Informasjon til foreldre (nynorsk)
- Informasjon til foreldre (arabisk)
- Informasjon til foreldre (dari)
- Informasjon til foreldre (engelsk)
- Informasjon til foreldre (nordsamisk)
- Informasjon til foreldre (tigrinja)
Lærerundersøkelsen
Foreldreundersøkelsen i skolen
- Informasjon om Foreldreundersøkelsen i skolen (bokmål)
- Informasjon om Foreldreundersøkelsen i skolen (nynorsk)
- Informasjonom Foreldreundersøkelsen i skolen (arabisk)
- Informasjonom Foreldreundersøkelsen i skolen (engelsk)
- Informasjonom Foreldreundersøkelsen i skolen (nordsamisk)
- Informasjonom Foreldreundersøkelsen i skolen (polsk)
- Informasjonom Foreldreundersøkelsen i skolen (somali)
Voksenopplæringsundersøkelsen
Skolens ledelse skal lage en lokal gjennomføringsplan for undersøkelsene.
Gjennomføringsplanen skal være konkret og inneholde
- hvem som er ansvarlig for undersøkelsene.
- hvilke undersøkelser skolen skal gjennomføre.
- en kritisk vurdering av om skolen har behov for å ta med tilleggsspørsmål
- tiltak for å bevisstgjøre elever, lærere og foreldre på formålet med og innholdet i undersøkelsen de skal svare på.
- praktiske gjennomføringstiltak som bidrar til at resultatene blir til å stole på
- tiltak for at resultatene følges opp i form av systematisk kvalitetsarbeid som involverer elever, lærere, foreldre og eventuelle andre.
Den som har ansvar for undersøkelsen skal
- gjøre seg kjent med hensikten med undersøkelsene, innholdet i dem og den tekniske løsningen.
- legge forholdene praktisk til rette for å kunne gjennomføre undersøkelsene.
- sjekke hva som er nytt i brukerundersøkelsene denne gjennomføringsperioden
- bestille undersøkelsen(e).
For å styre hvem som får administrere undersøkelsene, skal du bruke Utdanningsdirektoratets brukeradministrasjonssystem (UBAS).
Dersom du er ny bruker, eller har glemt passordet ditt, kan du få tilsendt nytt passord via e-post:
- Ansatte på skolen får rettigheter av skoleleder eller den som er ansvarlig.
- Skoleleder eller ansvarlig får tilgangsrettigheter av skoleeier.
- Skoleeierne får rettigheter av statsforvalteren.
- Private skoler får rettigheter av statsforvalteren direkte.
Les mer om UBAS og hvem som kan hjelpe med tilgang.
Brukernavn og passord er personlige
Brukernavn og passord er personlige og skal ikke deles av flere brukere. Hvis det er flere personer ved en skole, skoleeier eller hos statsforvalteren som skal ha tilgang, må dere opprette disse som brukere med tilganger i UBAS. Brukernavnet er identisk med den ansattes e-postadresse, og den ansatte velger selv passord.
Hvem kan bestille undersøkelser?
Det er bare skolene som har rettigheter til å bestille brukerundersøkelsene. De som skal svare på en undersøkelse, får utdelt et brukernavn eller tilsendt påloggingslenke av skolen.
Bestillingsportalen
- Skoleleder eller den som er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene på skolen, må bestille undersøkelsen i bestillings- og rapportportalen. Det er gratis å bestille både obligatoriske og frivillige undersøkelser.
- Merk at dere kan bestille undersøkelsene uavhengig av hverandre.
Logg inn i bestillings- og rapportportalen
Brukerveiledning til bestillingsportalen (pdf)
Når du bestiller en undersøkelse, skal du gjøre tre ting
1. Velg spørsmål
- Elevundersøkelsen: I høstsemesteret er grunnspørsmålene obligatoriske. Du kan i tillegg velge et visst antall bolker av tilleggsspørsmål. Ikke ta med flere tilleggsspørsmål enn dere har blitt enige om å følge opp i gjennomføringsplanen.
- Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen i skole: Du kanvelge fritt mellom spørsmålsbolkene.
- Voksenopplæringsundersøkelsen: Alle spørsmålene er obligatoriske å ta med.
Skoleeier kan legge inn forhåndsdefinerte spørsmålsbolker i Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen for skolene. Skoleeier får tilgang til bestillingsportalen på tre utvalgte dager.
2. Registrer deltagere
- Elevundersøkelsen: Du skal du gi hver gruppe et navn, angi trinn, og for vgo angi utdanningsprogram. Du skal skrive inn antallet elever i gruppa, alternativt skrive inn/laste opp en liste over e-post-adresser. Det er viktig at elevene legges inn på de trinnene de faktisk går på, slik at resultatene som publiseres på udir.no/statistikk blir korrekt.
- Lærerundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen i skole og Voksenopplæringsundersøkelsen: Du skal gi hver gruppe/gjennomføring et navn og angi antall (alternativt e-post-adresser og/eller mobilnummer til) lærere, foreldre eller voksne som skal svare.
3. Sett i gang undersøkelsen
- Når du trykker på knappen ”Sett i gang”, aktiveres et brukernavn som du kan hente ut og gi, eventuelt sende på e-post eller SMS, til alle som skal svare på undersøkelsene.
- Vi anbefaler at dere legger til rette for at foreldrene svarer én gang for hver enkelt elev i Foreldreundersøkelsen. Det vil si at foreldre med flere barn på skolen bør få muligheten til å svare en gang per barn.
Erfaringer fra tidligere gjennomføringer av Foreldreundersøkelsen
- Skoler som inviterer foreldre ved hjelp av SMS får høyere svarprosent enn andre skoler.
- Det er viktig å bruke muligheten for å purre to ganger etter at invitasjonen er sendt ut. Kun de som ikke har svart blir purret.
- Svarprosenten sank desto flere bolker med spørsmål skolene hadde valgt å legge inn i undersøkelsen. Det er viktig å prioritere bort alle spørsmål dere ikke er spesielt interessert i.
Utdanningsdirektoratet må godkjenne lokale spørsmål
Hvis dere har et behov for å kartlegge noe i elevenes læringsmiljø som ikke dekkes av de obligatoriske spørsmålene eller de tilgjengelige tilleggsspørsmålene, kan skoleeiere lage egne, lokale spørsmål.
Disse spørsmålene kan ikke ha et annet formål enn det som gjelder for resten av brukerundersøkelsene. Utdanningsdirektoratet må derfor godkjenne spørsmålene før de legges inn i undersøkelsen.
Ikke legg inn for mange spørsmål
Husk at undersøkelsen ikke må bli for lang. Det er vanskelig for elevene å konsentrere seg hvis det blir for mange spørsmål. Dette kan gå ut over kvaliteten på svarene.
De lokale spørsmålene skilles ut
De egendefinerte spørsmålene skilles ut fra de andre spørsmålene i undersøkelsen ved en tekst som blant annet forklarer at spørsmålene som nå følger ikke er del av den ordinære undersøkelsen.
Kostnad ved å legge inn lokale spørsmål
Det koster 4 000 kroner eks. mva. per skole å få lagt til egendefinerte spørsmål. Kontakt oss på elfu@udir.no dersom dere ønsker å legge inn egne, lokale spørsmål.
Frist
Frist for å melde inn lokale spørsmål er 1. august for gjennomføring på høsten.
Den som er invitert til å svare på undersøkelsen, velger selv språk etter innlogging.
Elevundersøkelsen
- norsk (bokmål og nynorsk)
- nordsamisk
- engelsk
- arabisk
- tigrinja
- dari
Det er mulig å få opplest spørsmålene på bokmål, nynorsk, nordsamisk, engelsk og arabisk.
Lærerundersøkelsen
- norsk (bokmål og nynorsk)
Foreldreundersøkelsen
- norsk (bokmål og nynorsk)
- nordsamisk
- engelsk
- arabisk
- somali
- polsk
Voksenopplæringsundersøkelsen
- norsk (kun bokmål på grunn av pilotstatus)
Videregående skoler med elever som tar fagopplæring i skolen (vg3) kan ta i bruk en egen undersøkelse med skreddersydde spørsmål om læringsmiljøet.
Spørsmålene er hentet fra Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen
Resultatene vil bli tilgjengelige i bestillings- og rapportportalen (krever pålogging). Undersøkelsen er en pilot og er kun tilgjengelig på bokmål.
Registrer skolen korrekt i Nasjonalt skoleregister
Skoler som ikke har tilgang til undersøkelsen i bestillingsportalen, er IKKE korrekt registrert. Skoleeier eller skoleleder skal påse at aktuell skole er korrekt registrert i Nasjonalt skoleregister
Veileder: slik registrerer du skolen din korrekt i NSR.
Gjennomføre
Når du trykker på knappen ”Sett i gang” i bestillingsportalen, aktiveres en liste med upersonlige brukernavn. Disse kan du kan hente ut og gi til alle som skal svare på undersøkelsene. Du kan gi dem fysisk, eller sende dem ut som invitasjon med påloggingslenke på e-post eller SMS.
Skolene kan velge å sende ut invitasjon til alle undersøkelsene på epost. For Foreldreundersøkelsen og Voksenopplæringsundersøkelsen kan skolene også sende invitasjon på SMS. Det er mulig å sende påminnelse til de som ikke har svart. Utdanningsdirektoratet ser også at SMS-tjenesten er tidsbesparende og øker svarprosenten. Tjenesten er gratis.
Den som skal svare på en undersøkelse, skal logge seg på med det brukernavnet hun eller han har fått utdelt fra skolen, eller gå inn via påloggingslenken som er tilsendt per epost eller SMS. De som skal svare på undersøkelsen kan logge seg inn og ut av undersøkelsene så mange ganger de har behov for.
All kobling mot brukernavnet blir brutt når undersøkelsen avsluttes. Da vil det vil ikke være mulig å spore opp respondenten.
Temaer i undersøkelsene
Bruk temaene i undersøkelsen til å få vite hva vi undersøker og hva som ligger i begrepene vi spør om.
Spørsmål i undersøkelsene
- Elevundersøkelsen
- Lærerundersøkelsen
- Foreldreundersøkelsen
- Voksenopplæringsundersøkelsen
- Fagopplæring i skolen
Gå gjennom spørsmålene med elevene
Vi anbefaler at alle dere går gjennom spørreskjemaet med elevene i forkant av Elevundersøkelsen.
På denne måten kan eventuelle misforståelser rettes opp før elevene svarer. Begreper som for eksempel mobbing og elevmedvirkning kan bli drøftet og klargjort.
Hvor mange kan gjennomføre Elevundersøkelsen samtidig?
Hvordan dere gjennomfører Elevundersøkelsen på skolen din, vil avhenge av hvor mange PC-er eller iPad-er med internettilgang dere disponerer.
Når elevgruppen skal fylle ut spørreskjemaet, må de ha tilgang til hver sin PC. Hvis dere har tilstrekkelig utstyr, er det en fordel at alle elevene i hver elevgruppe gjennomfører undersøkelsen samtidig, men det er ingen forutsetning.
Hvor lang tid trenger elevene på å svare?
Det vil variere mye hvor lang tid elevene bruker på utfylling av undersøkelsen, men det er vanlig å bruke mellom 20 og 45 minutter. Hver elev skal fylle ut skjemaet én gang.
Oppgaver for gjennomføringsansvarlig
En eller flere fra skolens personale eller lærerstaben må være til stede når elevene svarer på undersøkelsen. Du som er ansvarlig for undersøkelsene har ansvar for disse oppgavene:
- Sørge for at alle elevene finner undersøkelsen på nettet og klarer å logge seg på systemet.
- Gjenta kort hensikten med undersøkelsen og påpeke viktigheten av å svare seriøst på spørsmålene.
- Gi en muntlig innføring i hvordan spørreskjemaet skal fylles ut.
- Orientere om at det er frivillig å svare på undersøkelsen og at det er mulig å hoppe over spørsmål underveis.
- Gi hjelp hvis det er elever som lurer på hvordan spørsmål skal forstås.
- Informere elevene om at de kan oppheve et svar ved å trykke på spørsmålsteksten.
- Se til at hver elev fyller ut spørreskjemaet uten påvirkning fra andre elever.
- Hjelpe til ved eventuelle tekniske problemer.
- Sørge for at alle elevene får tilstrekkelig tid til å fylle ut spørreskjemaet.
- Minne elevene om at de må trykke på "Fullfør" og bekrefte innsending for at deres besvarelse skal bli registrert.
For flere råd og tips, les caseundersøkelsen av seks skolers bruk av brukerundersøkelsene våren 2008.
Tekniske krav til nettlesere
De til enhver tid to siste versjonene av nettleserne Microsoft Edge, Chrome, Mozilla Firefox og Safari støttes.
Følge opp
Elevundersøkinga: Sjå resultat i statistikkbanken
Alle resultata for Elevundersøkinga 2022 blir publiserte i statistikkbanken. Du kan også samanlikne eigne resultat med andre skolar, med kommunar, fylke og med nasjonalt nivå.
Merk at du må søke opp din skole (eventuelt dine skolar) i statistikkbanken for å finne dine resultat.
Sjå resultat frå Elevundersøkinga statistikkbanken
I resultata vil nokre tal bli skjerma (prikkes) av personvernomsyn. Dette er nødvendig for å unngå at skolen eller andre skal kjenne igjen kva enkeltelevar har svart. Det er særleg små skolar og små kommunar som vil oppleve dette.
Statistikkbanken har óg ein pålogga del, der skjerming av tal ikkje er like omfattande.
Sjå brukarrettleiing for statistikkbanken
Analysebrett
I analysebretta for grunnskole og vidaregåande skole får du oversikt over utvalde tal, mellom anna frå Elevundersøkinga, som er sentrale for å vurdere kvaliteten opplæringstilbodet. Du finn diagram der du kan gjere dine eigne utval og kan samanlikne:
- fylke, kommunar og skolar
- ulike statistikkområde
- utvikling over tid
Andre brukarundersøkingar i skole: Sjå resultat i rapportportalen
Når gjennomføringsperioden for Lærerundersøkinga, Foreldreundersøkinga og Voksenopplæringsundersøkinga er over kan skolen sjølv finne fullstendige resultat for sin skole i rapportportalen.
Resultata frå Elevundersøkinga 2022 blir ikkje publiserte i rapportportalen, berre i statistikkbanken.
- Resultatene på spørsmål hvor det er færre enn 5 respondenter som har svart, skal skjermes (prikkes). Dette gjelder både ved visning av frekvens, prosent og gjennomsnitt.
- Der hvor svarfordelingen er vist (frekvens og prosent), skal svaralternativene skjermes hvis det kun er ett eller to svar. Er det bare ett svaralternativ som prikkes ut fra denne regelen, skal også svaralternativet med den nest laveste svarverdien prikkes (selv om det er 3 eller flere som har valgt dette svaralternativet).
- I tillegg skal gjennomsnittsverdier som er mindre eller lik 1,1,skjermes, forutsatt at 1 er negativ ekstremverdi. Det betyr for eksempel i Elevundersøkelsen at alle eller nesten alle elevene har krysset av for at de "trives ikke i det hele tatt" på skolen. Tilsvarende blir gjennomsnittsverdier som er større eller lik 4,9, skjermet, forutsatt at 5 er negativ ekstremverdi. Dersom gjennomsnittsverdien er skjermet ut fra denne regelen, blir også de to mest "negative" svaralternativene for frekvens og prosent skjermet.
- Ved filtrering på kjønn vil kun resultatene for de svaralternativene som ikke prikkes for verken Mann/Gutt eller Kvinne/Jente vises.
Særskilt om prikking av mobbetall
Andelen elever som opplever mobbing er definert som andelen elever som har krysset av for svaralternativene: «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken», «Flere ganger i uken». Andelen elever som svarer at de mobbes på de enkelte spørsmålene om mobbing skal prikkes hvis kun ett av svaralternativene som er definert som mobbing er prikket i rapportportalen.
Samletallet «Andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere» skal prikkes hvis 1-4 elever har svart at de opplever mobbing på skolen.
Etter kvar obligatoriske gjennomføring av Elevundersøkinga blir resultata analyserte av forskarar. Her kan du sjå rapportar.
Vi anbefaler at de òg ser igjennom kapittel om trivsel og læring i Utdanningsspeilet.
Oppfølging av resultata på gruppenivå
Vi anbefaler at de tek utgangspunkt i resultatet for skolen, ikkje berre for den enkelte elevgruppa. Det er lettare å få i gang ein diskusjon i ei mindre gruppe dersom ein tek for seg dei samla resultata. Hugs at læringsmiljøet gjeld heile skolen og ikkje berre miljøet i klassen eller gruppa. Drøft om gruppa kjenner seg att i resultatet for skolen som heilskap. Gi tilbakemeldingane til dei som er ansvarlege for å følgje opp resultata.
Oppfølging av resultata på skolen
Vi anbefaler at elevrådet, ei gruppe lærarar og andre tilsette og skoleleiinga analyserer resultata i fellesskap. Foreldrerepresentantar bør òg trekkjast inn.
Kvar gruppe foreslår på bakgrunn av analysen av resultata eit til tre forbetringsområde. Val av forbetringsområde bør baserast på kunnskap om kva for faktorar som er grunnleggjande for å utvikle og halde ved like eit godt læringsmiljø.
Nasjonale forskingsrapportar baserte på Elevundersøkinga og omtale av læringsmiljø i Udirs statistikkbank og i analysebretta for grunnskole og videregående skole kan òg gi idear.
Forslaga til forbetringsområde blir drøfta av alle elevar, tilsette og foreldrerepresentantar. Skoleleiinga vel ut dei som skolen skal inkludere i sine utviklings- eller verksemdsplanar.
Bli einige om konkrete tiltak for å forbetre kvaliteten på dei valde områda. Det skal komme klart fram når tiltaka skal gjennomførast, på kva måte tiltaka skal evaluerast, og kven som har ansvaret for at dei blir gjennomførte.
Når undersøkinga blir gjennomført på nytt, kan de sjå om praksis er forbetra på dei valde områda.
Informasjon frå ulike verktøy må ein sjå i samanheng
Informasjonen frå undersøkingane er berre éi av fleire kjelder til informasjon som skolen har til rådvelde. Ein del av spørsmåla i Foreldreundersøkinga kan samanliknast direkte med tilsvarande spørsmål i Elevundersøkinga og Lærarundersøkinga. For å få eit best mogleg grunnlag for å setje i verk dei mest relevante tiltaka bør ein sjå informasjon frå fleire kjelder i samanheng. Informasjon om ressursbruk, læringsmiljø og resultat må tolkast og brukast samla. Skoleleiinga er ansvarleg for å leggje opp til prosessar som inkluderer lærarar, elevar og foreldre i skolens systematiske arbeid med å forbetre skolens kvalitet. Dette er omtalt i opplæringslova kapittel 9A og kapittel 11.
Ståstadsanalysen
Det er mogleg å bruke resultata frå undersøkingane inn i ein ståstadsanalyse. Ståstadsanalysen er eit verktøy for kvalitetsvurdering og skoleutvikling. Målet er å skape felles refleksjon over skolens praksis og bli einige om kva for område skolen må prioritere i utviklingsarbeidet sitt.
Mobbing
Det er ikkje alltid at Elevundersøkinga greier å avdekkje den mobbinga som skjer på skolen. Forsking viser at det skjer mykje skjult mobbing, og i nokre miljø er det mykje underrapportering. Eit teikn på at det kan skje mykje mobbing, er at mange elevar i Elevundersøkinga svarer at dei «av og til» blir mobba.
Alle skolar kan ha nytte av å undersøkje skolemiljøet litt grundigare. Det er best å gjere dette på klassenivå.
Foreldreundersøkinga
Kvifor bør skolen gjennomføre Foreldreundersøkinga?
Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen både for å styrkje utviklinga av eit godt læringsmiljø og for å skape gode læringsresultat. Direktoratet anbefaler at skoleleiinga presenterer innhaldet i Foreldreundersøkinga for FAU/SU, og gjer greie for korleis undersøkinga og arbeidet med undersøkinga kan gå inn i arbeidet med å vidareutvikle skolen. Ein diskusjon om ein skal eller ikkje skal gjennomføre Foreldreundersøkinga, kan i seg sjølv bidra til å halde ved like eit allereie godt forhold mellom skolen og heimane. Alternativt kan ein slik diskusjon vere ein mogleg veg å gå for å betre relasjonen.
Det er mange måtar å gjere dette på; her blir éin variant skissert.
Før møtet i FAU/SU
Meld inn undersøkinga som sak på FAU/SU-møte. Legg ved lenkje til spørsmåla i undersøkinga og anbefal FAU/SU-representantane om å lese gjennom spørsmåla før møtet.
Vurder også om det er føremålstenleg samtidig å informere foreldra om skolens arbeid med å førebu, gjennomføre og følgje opp resultata frå Elevundersøkinga. Ein del tema og spørsmål i Elevundersøkinga og Foreldreundersøkinga kan ein med fordel sjå i samanheng.
Før FAU/SU-møtet er det viktig at skoleleiinga sjølv reflekterer over om det er behov for å gjennomføre Foreldreundersøkinga, og kva for spørsmål som eventuelt kunne vere relevante å ha med.
- Kva er grunngivinga for å gjennomføre undersøkinga?
- Kva er grunngivinga for å ta med dei valde spørsmåla?
- Korleis kan FAU/SU og andre trekkjast inn i oppfølgingsarbeidet?
- Har skolen tidlegare gjennomført Foreldreundersøkinga?
- Kva for erfaringar gjorde ein seg eventuelt da?
Viktig å få presisert og avklart på FAU/SU-møtet
Informer foreldrerepresentantane om at skolen kan nytte Foreldreundersøkinga dersom det er ønskjeleg, og at skolen sjølv kan bestemme kva for temabolkar i undersøkinga som skal takast med. Det er vidare mogleg å setje ein lokal frist for å svare på undersøkinga, men ho må gjennomførast innanfor bestemte periodar haust og vår.
Det er frivillig for foreldra å svare, og det er mogleg å hoppe over spørsmål ein ikkje ønskjer å svare på.
- Ønskjer FAU/SU å gjennomføre Foreldreundersøkinga? Kvifor?
- Kva for temabolkar med spørsmål er det eventuelt interesse for å ha med i undersøkinga?
For å få ein høgast mogleg svarprosent er det mellom anna viktig at undersøkinga ikkje inneheld for mange spørsmål. Ta berre med spørsmålsbolkar de planlegg å følgje opp resultata frå i etterkant. Hugs at det er mogleg å gjennomføre Foreldreundersøkinga både vår og haust, så det kjem fleire moglegheiter.
Direktoratet anbefaler at foreldra kan svare på Foreldreundersøkinga ein gong per barn.
FAU/SU bør lage ein plan for å informere om og motivere foreldra til å svare på Foreldreundersøkinga. Ei moglegheit er å sende dei utvalde spørsmåla og grunngivinga for å ha dei med til klassekontakten. Alternativt eller i tillegg kan det vere ein idé å presentere spørsmåla og grunngivinga i plenum på eit foreldremøte.
Enkelte skolar har god erfaring med å ha pc-ar og innloggingsinformasjon til undersøkinga tilgjengeleg i samband med utviklingssamtalar/konferansetimar eller foreldremøte. Det har gitt god deltaking og eit større engasjement.
Skoleeigaren bør vurdere om det er føremålstenleg å koordinere ei gjennomføring av Foreldreundersøkinga på alle skolane. Dersom skolane til dømes gjennomfører Foreldreundersøkinga med dei same spørsmålsbolkane, kan skoleeigaren leggje til rette for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling om skole-heim-samarbeid i rektorkollegiet. Det kan òg være relevant å samarbeide med kommunale foreldreutval (KFU), dersom det organet er etablert i kommunen.
Korleis følgje opp resultata etter gjennomføringa?
Kor høg vart svarprosenten? Kva bør han vere? Slike spørsmål er til ein viss grad interessante, men det er viktig å ikkje bruke for mykje tid på desimalar og statistikk. Det viktigaste med resultata frå undersøkinga er å få til samtalar om ulike forhold som vi kan arbeide med på skolen. Kom raskast mogleg i gang med samtalen om ulike tema i Foreldreundersøkinga, og kva for annan informasjon de har om temaet.
Moglege spørsmål å jobbe ut frå:
- Kva viser resultata frå Foreldreundersøkinga?
- Kva for annan informasjon har vi tilgjengeleg frå til dømes Elevundersøkinga og munnlege kjelder? Ønskjer vi å gjere noko med det?
- Kva for tiltak kan vere aktuelle å ta i bruk?
- Meir informasjon, eige foreldremøte, føredragshaldar eller liknande?
- Kven skal vere ansvarleg for at vedtaket blir følgt opp?
- Når skal vi vurdere om situasjonen er forbetra?
- Kven gjer det?
Eit døme
Dersom de får ein høg svarprosent, kan vi gå ut frå at svara er representative for alle foreldra som vart inviterte til å svare. Men kva dersom få foreldre har svart? Kan vi likevel bruke resultata dersom til dømes berre 10 prosent av dei inviterte svarte? Ja, det kan de, men med ein låg svarprosent er ikkje resultata representative. Resultata er likevel ei kjelde til informasjon om temaet ein prøvde å kartleggje. Vi kan alltid spørje oss sjølve om svara som er komne inn, skisserer ein ønskt eller uønskt situasjon.
Ein skole var interessert i å kartleggje korleis foreldra opplevde skolens handtering av mobbing. Resultatet vart slik:
Mobbing på skolen
| Helt enig | Litt enig | Verken enig | Litt uenig | Helt uenig | Vet ikke |
Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte | 31,9% | 23,1% | 12,2% | 7,3% | 4,1% | 21,3% |
- Er resultatet som forventa?
- Kvar på skalaen ønskjer vi at foreldra skal krysse av?
- Kva kan vi gjere for å få det til?
I FAU/SU kan skolens leiing og foreldrerepresentantane diskutere om svara er som forventa. Har vi annan informasjon som tilseier noko anna? I tillegg bør dei drøfte om tilstanden som kjem fram i resultata frå Foreldreundersøkinga og annan informasjon som er tilgjengeleg, beskriv ein ønskt situasjon. Er det slik vi vil ha det på denne skolen? Kva for tiltak kan vi eventuelt setje inn for å endre situasjonen? Kven følgjer opp tiltaket, og når evaluerer vi resultatet? Kven evaluerer?
Tilsvarande vurderingar kan og bør gjerast for alle andre spørsmål som foreldra har fått. Motivasjonen for å svare på ein ny invitasjon til Foreldreundersøkinga avheng til ein viss grad av oppfølginga av tidlegare gjennomførte undersøkingar. Det er derfor viktig at skolen og FAU/SU får synliggjort kva for tiltak som er sette inn etter ei gjennomføring, og at dei blir følgde opp og evaluerte.