Multifunksjonshemming

Barn og elever med multifunksjonshemming har nedsatt funksjon på flere områder. De har dyp eller alvorlig utviklingshemming kombinert med andre vansker, sykdom og/eller sanserelaterte funksjonsnedsettelser.

Vanlige eksempler er

• cerebral parese
• epilepsi
• nedsatt syn
• nedsatt hørsel
• ernæringsproblematikk

Kombinasjonen av vansker gjør at hver enkelt vanske blir forsterket, noe som skaper store utfordringer på alle livsområder.

Barn og elever med multifunksjonshemming trenger mye oppfølging og støtte for å utnytte ressursene sine. De strever i stor grad med å kommunisere egne behov og tanker, og med å delta i praktiske og sosiale aktiviteter. Barn og elever med multifunksjonshemming kommuniserer som regel via kroppslige uttrykk og partnerfortolkning. Også annen alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er aktuelt. De er avhengige av støtte og hjelp i alle sammenhenger for å fungere godt i hverdagen, for å få uttrykt sin egen personlighet og for å dyrke sine interesser.

Barn med multifunksjonshemming får diagnosene sine fra spesialisthelsetjenesten. Det er fastlegen som henviser barnet til habiliteringstjenesten ved et sykehus. Noen diagnoser blir satt allerede rett etter fødselen.

For at dere skal kunne følge opp barnet eller eleven er det viktig å kartlegge funksjonsnivået. Hvis dere har kunnskap om barnet eller elevens forståelse, syn, hørsel og sykdomstilstander har dere et godt grunnlag for å kunne tilrettelegge godt.

PP-tjenesten har ansvar for å gjøre en sakkyndig vurdering av behovet for pedagogisk tilrettelegging i barnehage eller skole. For å kunne gjøre dette trenger PP-tjenesten å innhente opplysninger om syn, hørsel, kognitiv fungering og generell helsetilstand fra helsetjenestene.

Les mer: Gjenkjenne og kartlegge spesialpedagogiske behov

Barn og elever med multifunksjonshemming har behov for å være en del av barnegruppa og klassen. I noen situasjoner vil likevel et fellesskap bestående av to (lærer og elev) være riktig. Barnet eller elevens behov er det avgjørende for hvordan dere organiserer hverdagen.

Dere må hjelpe barnet eller eleven med å få sosial tilhørighet i barnegruppa eller klassen. Dere kan tilrettelegge både måltider, lek og planlagte aktiviteter slik at de passer for alle barna eller elevene. Planlegg slik at barnet eller eleven med multifunksjonshemming får lære i fellesskapet, og legg opp til aktiviteter som inkluderer flere. Dette kan for eksempel være musikkstunder, badeaktiviteter og multisensoriske gruppeaktiviteter.

Tilrettelegge det fysiske miljøet

Mange barn eller elever med multifunksjonshemming har behov for rullestoler eller andre forflytningshjelpemidler. De trenger derfor store rom, brede korridorer, heiser og døråpninger, og et miljø som er tilrettelagt for rullestoler.

Mange av disse barna og elevene har behov for møbler som kan støtte kroppen deres, som beanbagstoler, madrasser og store aktivitetssenger med støtteputer.

Visuelt miljø

Mange barn og elever med multifunksjonshemming har nedsatt synsfunksjon, og strever med å tolke synsinntrykk. Et tilrettelagt visuelt miljø vil gjøre det enklere for barnet eller eleven å tolke synsinntrykk. Tre faktorer som bidrar til et godt visuelt miljø, er

• god belysning
• bruk av kontrastfremmende farger
• at ingen blir blendet av lyset

I tillegg kan det være lurt å redusere visuell støy, slik at det som er viktig å se blir mer synlig. Hvis dere har behov for hjelp for å tilrettelegge det visuelle miljøet, kan dere be om hjelp fra PP-tjenesten.

Lydmiljø

Mange barn og elever med multifunksjonshemming har også nedsatt hørsel. Gode tiltak for barn og elever med nedsatt hørsel handler ofte om å skape et tilgjengelig og godt lyd- og språkmiljø, og å redusere usikker og anstrengt lytting. Aktuelle tiltak kan være at dere

• utbedrer rom for å sikre tilfredsstillende akustikk og etterklangstid
• reduserer støy med knotter under stoler og myke overflater på bord
• varierer klasse- og gruppeorganisering i lek og arbeidssituasjoner
• sørger for best mulig tilgang til lyd, visuell oversikt og blikkontakt med den som snakker
• bruker hjelpemidler som personlige samtaleforsterkere, mikrofoner og høyttalere i situasjoner der det er relevant, som i samlingsstund og undervisningssituasjoner.
• øver på å skape gode samtalestrukturer, der én i gruppa snakker om gangen 
• bruker visuell støtte og konkreter i arbeidssituasjoner og læringsaktiviteter

Berøring og bevegelse

Berøring og bevegelse er også viktige sanseerfaringer for å lære. Det kan være vanskelig for disse barna og elevene å regulere sin egen kropp. Mange er avhengige av tett fysisk nærhet med andre for å føle seg trygg og å kunne kommunisere. Barna eller elevene må ha mulighet til å flytte seg ut av forflytningshjelpemidler og over på aktivitetssenger eller en madrass, og til å utfolde seg kroppslig på egne premisser.

Tverrfaglig samarbeid

Barn og elever med multifunksjonshemming har behov for mye støtte, og de trenger ofte lindring fra smerte og ubehag. De fleste vil ha behov for støtte fra et tverrfaglig team.

Dere bør vurdere om dere har behov for helsefaglig kompetanse for å ivareta barnet eller elevens behov og støtte i lek og læring, og for å kunne håndtere epileptiske anfall, medisinering, ernæring og vedlikeholdstrening av bevegelighet.

Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom foresatte, hjelpeinstanser og barnehage eller skole. Aktuelle samarbeidspartnere vil være PP-tjenesten, fysioterapeut, ergoterapeut og lege. Dette laget rundt barnet eller eleven vil også kunne trenge oppfølging eller veiledning fra andre sentrale instanser, som spesialisthelsetjenesten.

Familien har rett til en kommunal koordinator av tjenester (barnekoordinator). Koordinatoren skal samordne det samlede tjenestetilbudet, gi informasjon til familien, iverksette arbeidet med en individuell plan (IP) og ivareta kommunens ansvar for oppfølging og tilrettelegging.

Målet for det tverrfaglige samarbeidet er å kunne gi barnet eller eleven

• trygghet
• et inkluderende miljø som skaper tilhørighet til en barnegruppe og inviterer til deltagelse i rutiner, leke-aktiviteter og sosiale aktiviteter
• et aktivitetsbasert læringsmiljø som utvikler barnet eller elevens kunnskaper og ferdigheter
• et sosialt miljø som fremmer kommunikasjon, deltagelse og aktivitet
• et fysisk miljø som er tilrettelagt for forflytning og kroppslig utfoldelse
• et visuelt miljø som fremmer synsaktivitet, deltagelse og opplevelser
• et lydmiljø som fremmer lytting, deltagelse og opplevelser
• et opplevelsesmiljø som inviterer til nysgjerrighet og engasjement

For å gi et tilfredsstillende barnehage- og skoletilbud, bør det være en god sammenheng mellom målene i den individuelle utviklingsplanen (IUP) eller individuelle opplæringsplanen (IOP) og den individuelle planen (IP).

PP-tjenesten kan få hjelp av Statped for å veilede barnehager og skoler.

Spesialundervisning

Elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har behov for det.

Les mer: Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte