Nedsatt hørsel

Nedsatt hørsel er en samlebetegnelse for ulike grader og typer hørselstap, også døvhet. Et hørselstap kan være på ett eller begge ørene, det kan være medfødt, eller komme når barnet blir eldre. De fleste barn og elever med nedsatt hørsel får tilbud om høreapparat eller cochleaimplantat.

Hørsel er en av de viktigste sansene for å oppdage og lokalisere lyd, oppdage farer, utvikle talespråk og samhandle med andre. Nedsatt hørsel kan påvirke barnet eller elevens språkutvikling, og utviklingen av sosiale ferdigheter. Dette blir ofte mer synlig når barnet blir eldre, og den fysiske og konkrete leken blir mer abstrakt og preget av språk og dialog med jevnaldrende. Disse utfordringene kan føre til at barn og elever med nedsatt hørsel føler seg ensomme og utenfor.

Hvert barn er forskjellig, og konsekvensene av et hørselstap avhenger av blant annet

• hvor tidlig hørselstapet ble oppdaget
• hvor raskt barnet eller eleven får tilpasset høreapparater
• hvor mye barnet eller eleven bruker høreapparatene sine
• hvordan omgivelsene tilrettelegges for å være et godt lyttemiljø
• hvilken kunnskap og forståelse om hørselstap dere som jobber i barnehagen og skolen har

Grader av hørselstap

Barn og elever med lett hørselstap kan ha problemer med å høre lav tale på avstand. Når den som snakker er på mer enn én meters avstand, eller når det er bakgrunnsstøy, kan disse barna gå glipp av opp til 10 % av det som blir sagt. Det vil kunne skape problemer i kommunikasjon, lek og undervisning.

Barn og elever med moderat hørselstap får ikke med seg mesteparten av det som blir sagt fra én meters avstand. Derfor er språkutviklingen avhengig av at de bruker et tilpasset høreapparat. Et høreapparat hjelper barnet eller eleven med å oppfatte og skille mellom ulike lyder.

Barn og elever med betydelig hørselstap oppfatter bare tale som er veldig høy og nær, hvis de ikke har høreapparat eller annen forsterkning. Det gjør at de har problemer med verbal kommunikasjon, særlig i grupper med flere. Oppfølging i barnehagen og skolen og forsterkning med høreapparat kan forebygge at disse barna og elevene får forsinket talespråkutvikling. For noen barn og elever er det viktig å få visualisert det norske talespråket. Dette kan for eksempel skje ved munnavlesning, eller ved å bruke tegn som støtte til talen.

Barn og elever med alvorlig hørselstap vil ikke utvikle tale spontant hvis hørselstapet oppstod før de fylte ett år. Selv om de får nødvendig forsterkning med høreapparat og god oppfølging, kan utviklingen bli forsinket. Med optimal forsterkning kan de bli i stand til å oppfatte alle lyder i talen og identifisere omgivelseslyder. Barn og elever med slike hørselstap er mulige kandidater for cochleaimplantering.

Barn og elever med hørselstap på ett øre kan ha en risiko for forsinket talespråkutvikling eller vansker på skolen. De kan ha problemer med å lokalisere hvor lyder kommer fra, og å oppfatte tale når det er støy i omgivelsene.

Barn og elever som er døve, og som ikke har mulighet til å utnytte høreapparater eller cochleaimplantat, har tegnspråk som eneste alternativ for språklig utvikling. Det er viktig at de tidlig får tilgang til et språkmiljø for å utvikle tegnspråk naturlig, på samme måte som med talespråk.

Alle som blir født i Norge får screenet hørselen sin, og helsestasjonen følger opp barnas hørsel systematisk frem til skolealder. De fleste med nedsatt hørsel får derfor diagnosen tidlig.

Eldre barn og elever kan likevel ha et hørselstap som ikke er oppdaget, for eksempel hvis

• hørselstapet oppstår etter nyfødtperioden
• barnet eller eleven har flyttet til Norge fra et land som ikke screener ved fødsel
• hørselstapet er mildt 

Det er ofte vanskelig å oppdage at barnet eller eleven har nedsatt hørsel. De fleste lyder i dagliglivet består av mange forskjellige frekvenser, og hørselen er ofte bedre i enkelte frekvensområder enn andre. Barn eller elever med nedsatt hørsel kan derfor oppfatte deler av et lydbilde, selv om de ikke oppfatter hele. Ved hørselstap i diskantområdet vil de for eksempel miste konsonantlyder, som er viktige lyder for å oppfatte tale og for å skille lyd-like ord fra hverandre. Barna og elevene hører for eksempel ikke forskjell på ord som pil, bil, mil, sil og fil.

Dere som jobber i barnehage og med de yngste elevene bør også være oppmerksomme på at avstanden mellom dere voksne og barna ofte er ganske kort. Dermed vil barna kunne oppfatte mer av talen enn om dere sto lengre unna.

Det kan være grunnlag for bekymring for barnet eller elevens hørsel hvis dere merker at

• den språklige utviklingen stopper opp
• barnet endrer oppførsel knyttet til å oppdage og lokalisere lyd

Hvis dere mistenker at et barn eller elev har nedsatt hørsel, bør barnet bli utredet. Det er fastlegen som henviser barnet eller eleven til en hørselssentral.

Les mer: Gjenkjenne og kartlegge spesialpedagogiske behov

De fleste barn med nedsatt hørsel har høreapparat eller cochleaimplantater, som forsøker å etterligne normal hørselsfunksjon. Likevel vil de aller fleste ha behov for ekstra tilrettelegging og hørselstekniske hjelpemidler for å oppnå gode nok lytteforhold i barnehagen og på skolen.

God tilrettelegging i barnehagen og på skolen gjør det mulig for disse barna og elevene å delta i lek og læring på lik linje med andre. Det er derfor viktig at dere tilrettelegger slik at de får god tilgang til kommunikasjon, opplæring og fellesskap.

Tiltak

Gode tiltak for barn og elever med nedsatt hørsel handler ofte om å skape et tilgjengelig og godt lyd- og språkmiljø, og å redusere usikker og anstrengt lytting. Aktuelle tiltak kan være at dere

• utbedrer rom for å sikre tilfredsstillende akustikk og etterklangstid
• reduserer støy med knotter under stoler og myke overflater på bord
• reduserer visuell støy og sikrer godt lys slik at barnet eller eleven kan bruke synet som informasjonskanal
• varierer klasse- og gruppeorganisering i lek og arbeidssituasjoner, slik at ikke alt foregår i stor gruppe
• sørger for best mulig tilgang til lyd, visuell oversikt og blikkontakt med den som snakker
• bruker hjelpemidler som personlige samtaleforsterkere, mikrofoner og høyttalere i situasjoner der det er relevant, som i samlingsstund og undervisningssituasjoner
• skaper god samtalestruktur der én i gruppa snakker om gangen 
• bruker dags- og ukeplaner for å gjøre hverdagen forutsigbar og oversiktlig
• visualiserer samtaletemaer og fagstoff
• gir støtte i lek og samhandling, og for å utvikle mestringsstrategier
• passer på at barnet eller eleven oppfatter og forstår nye og sentrale begreper og ord
• sørger for god lytte- og språkstimulering
• skaffer dere grunnleggende og nødvendig kompetanse om å tilrettelegge for og undervise barn og unge med nedsatt hørsel

Det vil ofte være aktuelt å samarbeide med PP-tjenesten og NAV Hjelpemiddelsentral.

Les mer: Hørselsvennlig miljø - en veileder (Bufdir)

Spesialundervisning

Elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de har behov for det.

Les mer: Tilrettelegging for barn og elever med behov for ekstra støtte