Tegnspråk

Norsk tegnspråk brukes av døve, hørselshemmede og hørende som kan språket. Barn og elever som har nedsatt hørsel kan ha rett til opplæring i og på tegnspråk. Det er viktig at de får støtte på et tidlig tidspunkt, og den hjelpen de har krav på. 

Artikkel
Sist endret: 31.10.2022

Norsk tegnspråk er det offisielle tegnspråket i Norge, og som språklig og kulturelt uttrykk er det likeverdig med norsk. Norsk tegnspråk er ikke en kommunikasjonsmetode for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men ett av de mange språkene som brukes i Norge.

I likhet med andre nasjonaliteters tegnspråk uttrykkes norsk tegnspråk gjennom bruk av hender, ansikt, hode og overkropp, og oppfattes gjennom synet. Det har sin egen grammatikk og setningsoppbygging, og er ikke en visualisering av norsk skrift- og talespråk.

Mellom 16.000 og 20.000 personer i Norge snakker tegnspråk. 3000–5000 av disse er døve. De aller fleste som bruker tegnspråk er to- eller flerspråklige.

Tegnspråk i et inkluderende fellesskap

I barnehagen og skolen bør dere skape et språkmiljø der barnet eller eleven med nedsatt hørsel får utvikle tegnspråket sitt naturlig. I tillegg til ansatte med høy tegnspråkkompetanse, bør også resten av dere lære tegnspråk. Hvis dere i personalet er engasjert i tegnspråk vil ofte de hørende barna også ta til seg tegnspråket og synes det er morsomt. Dette skaper et godt og inkluderende miljø for barnet eller eleven som bruker tegnspråk.

Forutsigbarhet og rutiner er viktig for alle barn, og særlig for barn med nedsatt hørsel. I barnehager der dere kommuniserer på tegnspråk er det viktig med god belysning.

Det er også viktig at dere synliggjør tegnspråk for alle barna i barnehagen. Dette kan dere gjøre med enkle grep, som

  • å gi alle barna, også de som hører, hvert sitt navnetegn
  • å bruke tegnspråk i samlingsstund, ved måltider og ved andre faste gjøremål i barnehagen, også om det tegnspråklige barnet ikke er til stede.
  • å være oppmerksom på plassering, slik at barnet som bruker tegnspråk ser den som snakker godt
  • å leke med tegn med alle barna, ved å for eksempel henge opp bilder av tegn
  • å gjenta det de hørende barna sier i ulike situasjoner med tegn, sånn at dere inkluderer det tegnspråklige barnet
  • å involvere foreldregruppa i barnas utforsking av tegn

PP-tjenesten kan søke Statped om pedagogisk veiledning. Statped tilbyr også innføringskurs i tegnspråk for dere som jobber i barnehagen.

NAV hjelpemiddelsentral kan hjelpe dere med fysisk eller teknisk tilrettelegging, som signalindikatorer, teleslynge og nettverkstelefoner.

Elever som enten har tegnspråk som førstespråk, eller en sakkyndig vurdering som sier de har behov for opplæring i tegnspråk, har krav på opplæring både i og på tegnspråk.

Opplæring i tegnspråk betyr at eleven skal få opplæring i å bruke norsk tegnspråk.

Opplæring på tegnspråk betyr eleven skal få opplæring på norsk tegnspråk i alle fag. Opplæringen kan foregå ved en annen skole enn nærskolen.

Egne læreplaner

Elever med rett på opplæring i og på tegnspråk har en ekstra, og tre tilpassede læreplaner:

Eleven får dermed et utvidet timeantall, og krav om en lærer med undervisningskompetanse i tegnspråk.

Les mer: Kunnskapsløftet 2020 – elever med tegnspråk

Opplæring i tegnspråk som spesialundervisning

Noen elever får opplæring i norsk tegnspråk som spesialundervisning. Da må innhold og omfang av opplæringen konkretiseres gjennom en individuell opplæringsplan (IOP). Dette gir ikke automatisk rett på en lærer med undervisningskompetanse i tegnspråk. Elevene får da ikke opplæring i de fire læreplanene for tegnspråkbrukere eller et utvidet timetall.

Tegnspråkopplæring utenfor nærskolen

I dag er mange elever alene om å få opplæring i norsk tegnspråk ved sin skole. I noen kommuner er det etablert ressursskoler der elevene får sin opplæring i og på tegnspråk.

Dere kan via PP-tjenesten søke Statped om veiledning til god pedagogisk tilrettelegging. NAV hjelpemiddelsentral kan hjelpe dere med fysisk eller teknisk tilrettelegging. 

Tilbud om deltidsopplæring i tegnspråk

Til toppen