Læreplan i norsk (NOR1-05)

Utgår gradvis


Denne læreplanen utgår gradvis fra 1.8.2020

Mer om gyldighet og innføring av ny læreplan

Grunnleggjande ferdigheiter

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I norsk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

Munnlege ferdigheiter i norsk er å skape meining gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til føremålet og mottakaren. Norskfaget har eit særleg ansvar for at elevane skal utvikle evna til å meistre ulike munnlege kommunikasjonssituasjonar, og kunne planleggje og framføre munnlege presentasjonar av ulik art. Utviklinga av munnlege ferdigheiter i norskfaget krev systematisk arbeid med munnlege sjangrar og strategiar i stadig meir komplekse lytte- og talesituasjonar. Det inneber å tileigne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt, og ved å forstå og bruke det munnlege språket stadig meir nyansert og presist i samtalar om stadig meir omfattande og komplekse norskfaglege emne, problemstillingar og tekstar.

Å kunne skrive i norsk er å uttrykkje seg i norskfaglege sjangrar på ein føremålstenleg måte. Det vil seie å kunne skrive teksttypar som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglege omgrep. Å skrive i norskfaget er òg ein måte å utvikle og strukturere tankar på og ein metode for å lære. Norskfaget har eit særleg ansvar for at elevane skal utvikle evna til å planleggje, utforme og bearbeide stadig meir komplekse tekstar som er tilpassa føremålet og mottakaren. Utviklinga av skriftlege ferdigheiter i norskfaget krev systematisk arbeid med formelle skriveferdigheiter, tekstkunnskap og skrivestrategiar. Det inneber å kunne uttrykkje seg stadig språkleg sikrare på både hovudmålet og sidemålet.

Å kunne lese i norsk er å skape meining frå tekstar frå fortid og notid i eit breitt utval av sjangrar. Det inneber å engasjere seg i tekstar og få innsikt i andre tankar, opplevingar og skaparkraft hos andre menneske. Det inneber òg å kunne finne informasjon og forstå resonnement og framstillingar i ulike typar tekstar på skjerm og papir, og å kunne sjå kritisk og sjølvstendig på dei lesne tekstane. For å kunne utvikle leseferdigheiter i norskfaget må elevane lese ofte og mykje, og dei må arbeide systematisk med lesestrategiar som er tilpassa føremålet med lesinga, og med ulike typar tekstar i faget. Utviklinga går frå grunnleggjande avkoding og forståing av enkle tekstar til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig meir komplekse tekstar i ulike sjangrar.

Å kunne rekne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekstar som inneheld tal, storleikar eller geometriske figurer. Det vil seie å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om samansette tekstar som inneheld grafiske framstillingar, tabellar og statistikk. For å kunne utvikle rekneferdigheiter i norskfaget må elevane skape heilskapleg meining i stadig meir krevjande tekstar der dei må sjå ulike uttrykksformer i samanheng.

Digitale ferdigheiter i norsk er å bruke digitale verktøy, medium og ressursar for å hente inn og behandle informasjon, skape og redigere ulike typar tekstar og kommunisere med andre. I denne samanhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kjelder på ein medviten måte. Utviklinga av digitale ferdigheiter er ein del av lese- og skriveopplæringa i norskfaget, og inneber å finne, bruke og etter kvart vurdere og referere til digitale kjelder i skriftlege og munnlege tekstar, og sjølv produsere stadig meir komplekse tekstar. Det inneber òg å skaffe seg kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha ei kritisk og sjølvstendig haldning til ulike typar digitale kjelder.

Side 4 Av 14

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!