Individuell vurdering Udir-2-2020

Del VI Dokumentasjon

§ 3-35 Rett til dokumentasjon

Alle som har fullført grunnskoleopplæringen har rett til å få opplæringen dokumentert. Det gjelder også de som kun har hatt deler av opplæringen. Det er ikke et krav om å bestå for å ha rett til dokumentasjon.

Det er Utdanningsdirektoratet som fastsetter formularene som skal brukes. Formularene har vi på bokmål, nynorsk, samiske språk og engelsk.

Se retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis i grunnskolen (pkt. 1) og videregående opplæring (pkt. 2.1).

Privatister, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb har rett til dokumentasjon hvis de har vært oppe til eksamen eller fag- eller svenneprøven.

Elever, voksne og privatister har rett til ny dokumentasjon hvis de får nye karakterer/tar opp et fag eller tar et nytt fag. Dersom det er nødvendig å skrive ut ny dokumentasjon skal den være så identisk med den gamle som mulig, men det blir ny dato på den nye dokumentasjonen.

Endret i 2020: Rett til dokumentasjon, som tidligere var regulert i § 3-38, er flyttet til § 3-35.

§ 3-35 på lovdata.no

§ 3-36 Forsvarlig system for føring av karakterer og fravær

Skoleeier skal ha et forsvarlig system for føring av karakterer og fravær. Dette har sammenheng med at skoleeier har en plikt til å ha et forsvarlig system, jf. § 13-10.

Andre ledd regulerer hva som skal føres inn i skoleeierens system, og når
karakterer regnes som fastsatt. Det fremgår her at skolen skal føre inn fravær, karakterer i halvårsvurdering, standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Dette gjelder både for karakterer i fag og karakterer i orden og atferd. Det er ikke lov til å la være å føre noe av dette. For elever, lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater på yrkesfaglige utdanningsprogram skal også karakterer til fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven føres inn i systemet. Karakterene er fastsatt når de er ført inn i systemet.

I tredje ledd står det at halvårsvurdering med karakter ikke kan endres, mens standpunkt- og eksamenskarakterer, som er enkeltvedtak, kan endres etter klage. Rektor kan kun rette opp rene føringsfeil.

Også elever som er fritatt fra opplæringsplikten etter § 2-1 fjerde ledd, skal være oppført i systemet.

I siste ledd er det tatt inn at skolen skal dokumentere fravær hvert halvår.

Endret i 2020: Forsvarlig system for føring av karakterer og fravær, som tidligere var regulert i § 3-39, er flyttet til § 3-36.

§ 3-36 på lovdata.no

§ 3-37 Vitnemål i grunnskolen

Alle elever skal få et vitnemål når de fullfører grunnskolen. Også elever som ikke har bestått i alle fag, elever som har fått IV (ikke vurderingsgrunnlag) eller har vært fritatt fra vurdering med karakter, skal ha vitnemål. Kravet for å få vitnemål er at eleven har fullført grunnskolen. Vitnemålet skal inneholde standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Fravær skal også føres på vitnemålet, se § 3-38.

Nærmere informasjon om føring av vitnemål i grunnskolen:
https://www.udir.no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/foring-vitnemal-kompetansebevis-gs/

Endret i 2020: Vitnemål i grunnskolen, som tidligere var regulert i § 3-40, er flyttet til § 3-37.

§ 3-37 på lovdata.no

§ 3-38 Føring av fravær i grunnskolen

Alt fravær fra og med 8. årstrinn skal føres på vitnemålet, i timer og dager. Det er ikke lov til å gjøre om timer til dager. Skolen skal ikke føre fravær før 8. årstrinn på vitnemålet. Skolen skal kun føre fravær for elever som går på skolen, ikke barn som er utskrevet fra skolen.

Det følger av andre ledd at eleven/foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Det er eleven/foreldrene som har ansvaret for å dokumentere årsaken til fraværet. I de tilfellene hvor eleven/foreldrene fremskaffer dokumentasjon, må skolen sørge for at denne dokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid med personopplysningsloven. Mange av de opplysningene som er relevante her, kan være sensitive opplysninger.

Tredje ledd sier noe om når eleven/foreldrene må komme med dokumentasjonen. Eleven/foreldrene må legge frem dokumentasjonen på forhånd, hvis det er mulig. Det vil ikke være noe problem med permisjoner, som skal søkes i forkant, jf. opplæringsloven § 2-11. Ved sykdom e.l. må eleven/foreldrene legge frem dokumentasjonen så fort som mulig etter at eleven er kommet tilbake på skolen.

Fjerde ledd regulerer fravær som eleven/foreldrene kan kreve at ikke skal føres på vitnemålet. Eleven/foreldrene kan kreve at noe fravær ikke skal føres på vitnemålet. Det er inntil 10 dager i løpet av et opplæringsår som kan unntas føring.

I grunnskolen er det to typer fravær som elevene kan kreve at skal unntas fra vitnemålet. Dette er dokumentert fravær av helsemessige grunner, og innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11. At eleven/foreldrene må søke permisjon i forkant kommer av at det gjelder en opplæringsplikt i grunnskolen. Gyldig dokumentasjon for fravær av helsegrunner er etter femte ledd legeerklæring. Det er bare fravær av helsegrunner fra og med den fjerde fraværsdagen som kan unntas føring, hvis ikke det er en dokumentert risiko for helsefravær grunnet funksjonshemning eller kronisk sykdom. Hvis legeerklæringen viser en slik dokumentert risiko for helsefravær, kan fraværet strykes fra første dag. Timefravær, for eksempel legebesøk eller BUP, kan ikke unntas føring.

Hvis det er innvilget permisjon i over 10 dager i løpet av et år (det kan gis permisjon i inntil 2 uker per gang hvis det er forsvarlig), skal det som overstiger 10 dager føres på vitnemålet. Permisjoner kan unntas føring fra og med første dag. Rådgivning, elevrådsarbeid og samtaler med PP-tjenesten er eksempler på rettigheter som ikke vil være fravær.

Føring av fravær er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Endret i 2020: Føring av fravær i grunnskolen, som tidligere var regulert i § 3-41, er flyttet til § 3-38.

§ 3-38 på lovdata.no

§ 3-39 Vitnemål i videregående opplæring

Vitnemål blir gitt som dokumentasjon for bestått opplæringsløp. Retten til vitnemål gjelder uansett hvilket opplæringsløp som er bestått.

Bestemmelsens andre ledd regulerer vilkårene for at vitnemål kan utstedes. Det fremgår her at alle fag og eksamener som skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanverket må være bestått. Dette gjelder både for standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.

Det kan gjøres unntak fra kravene til vitnemål, hvis vilkårene i bestemmelsene som er oppramset er oppfylt. Dette er bestemmelser om

  • fritak fra opplæring (§§ 1-11 til 1-13)
  • fritak fra vurdering med karakter (§ 3-17 til 3-20)
  • særskilte unntak i yrkesfaglige studieprogram (§ 3-42)
  • dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet (§ 23-1)

Listen er uttømmende.

Tredje ledd omhandler hvem som er ansvarlig for å utstede vitnemål til elever, lærlinger og privatister. Hovedregelen er at vitnemål for elever skal skrives ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringen. Denne skolen skal også skrive ut nytt vitnemål. Fylkeskommunen har ansvar for å skrive ut vitnemål for lærlinger som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål.

For privatister som har fått vitnemål som elev, er det skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet, som også skal skrive ut nytt vitnemål. For privatister som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål, er det fylkeskommunen som sist ga privatisten videregående opplæring som førte fram til en standpunktkarakter, som skal skrive ut vitnemål. Et eksempel på det er en person som fullfører Vg2 som elev, men ikke starter på Vg3. På et senere tidspunkt bestemmer personen seg for å ta Vg3 som privatist.

Fylkeskommunen kan delegere denne oppgaven til en skole. Dersom en person kun har vært privatist, og ikke har mottatt en eneste standpunktkarakter som elev i videregående opplæring, er det den fylkeskommunen han eller hun er bosatt i, som har ansvar for å skrive ut vitnemål. Dette gjelder også for privatister som sist fikk standpunktkarakter ved en skole godkjent etter friskoleloven, men som ikke fullførte opplæringen der, og som heller ikke har fullført opplæringen ved en annen skole.

Endret i 2020: Vitnemål i videregående opplæring, som tidligere var regulert i § 3-42, er flyttet til § 3-39.

§ 3-39 på lovdata.no

§ 3-40 Førstegangsvitnemål

Første ledd viser til hvem som får førstegangsvitnemål. Det er den som har bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse ved utløpet av normal tid etter l læreplanverket. Hva som er normal tid vurderes ut fra skoleår, og er regulert i tilbudsstrukturen. Også de som består videregående opplæring på kortere tid enn det som er fastsatt, vil få førstegangsvitnemål. Privatister som ikke har hatt noen opplæring, kan ikke få førstegangsvitnemål.

Søkere med førstegangsvitnemål konkurrerer i en egen kvote ved opptak til høyere utdanning. Se nærmere i forskrift om opptak til høyere utdanning. Elever som har rett til særskilt, utsatt og ny eksamen etter §§ 3-33 (bortvisning) og 3-34 (annullering) vil kunne få ført disse karakterene på førstegangsvitnemålet dersom retten til å ta eksamen inntrådte før utløpet av normal tid. Dette gjelder ikke rett til ny eksamen etter § 3-31.

I andre ledd er det presisert at førstegangsvitnemål kun kan skrives ut en gang, med unntak av hvis karakteren blir endret på grunn av klage.

Tredje ledd presiserer at også karakterer som er forbedret innen utløpet av normal tid kan føres på førstegangsvitnemålet. Elever kan også kreve å få ført flere fag enn det som er nødvendig for å få studiekompetanse på vitnemålet, så lenge de er oppnådd innen utløpet av normal tid. Det er ikke adgang til å få førstegangsvitnemål hvis man bytter fremmedspråk etter å ha fått standpunktkarakter eller eksamenskarakter i faget.

Fjerde ledd inneholder vilkår for utvidelse av normal tid. Normal tid kan bli utvidet til maksimalt fem år. Dette gjelder dersom eleven har fått innvilget søknad om omvalg eller har fått rett til ekstra opplæringstid, jf. opplæringsloven § 3-1 fjerde og femte ledd, og dersom det dokumenteres skriftlig at eleven har vært fraværende i en lengre periode pga. internasjonal utveksling, folkehøyskole, verneplikt, omsorgsarbeid eller langvarig sykdom. Dette gjelder i løpet av ett opplæringsår, ikke hele opplæringen. Det presiseres at utveksling må medføre tap av opplæringstid. Hvis eleven har fått godkjent opplæringen som en del av sin norske opplæring etter forskriften § 1-16, vil det ikke være tapt opplæringstid. Videre må folkehøyskole, verneplikt eller omsorgsarbeid være utført i minst seks måneder. Hva som er en lengre periode og langvarig sykdom må vurderes konkret.

Vilkårene er alternative. Flere av årsakene kan være oppfylt på en gang, f.eks. både sykdom og omvalg, men årsakene kan ikke slås sammen. Det innebærer at f.eks. kort internasjonal utveksling og noe fravær på grunn av sykdom, som hver for seg ikke oppfyller vilkårene, ikke til sammen kan utgjøre et lengre fravær. Bestemmelsen er uttømmende.

Bestemmelsen viser til hva som er normal tid, ikke til rett til utvidet opplæringstid. Uavhengig av normaltiden i utdanningsprogrammet kan den normale tiden bli utvidet til maks fem år.

I siste ledd står det at elever som er tatt inn til videregående opplæring over fire år, i en kombinasjon mellom treårig opplæring og idrettsutøvelse, også vil få førstegangsvitnemål.

Endret i 2020: Førstegangsvitnemål, som tidligere var regulert i § 3-43, er flyttet til § 3-40.

§ 3-40 på lovdata.no

§ 3-41 Fag-/svennebrev og praksisbrev

Fag- og svennebrev er dokumentasjon for bestått fag- og svenneprøve. Praksisbrev er dokumentasjon for bestått praksisbrevprøve.

I andre ledd er det presisert at de samme unntakene som gjelder for vitnemål også gjelder for fag- og svennebrev og praksisbrev. Det vil si fritak fra opplæring (§§ 1-11 til 1-13), fritak fra vurdering med karakter (§ 3-17 til 3-20) og særskilte unntak i yrkesfaglige studieprogram (§ 3-42). Utdanningsdirektoratet kan også i særskilte tilfeller gi dispensasjon (§ 23-1).

Andre ledd fastsetter at praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb ikke må ha fellesfag for å få fag- og svennebrev. I tillegg kan de få kompetansebevis, men ikke vitnemål.

I tredje ledd står det at fylkeskommunen har ansvar for å informere bedriftene om unntakene i bestemmelsen når kontrakten inngås. Det er også fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede fag- og svennebrev og praksisbrev.

Endret i 2020: Fag-/ svennebrev og praksisbrev, som tidligere var regulert i § 3-44, er flyttet til § 3-41.

§ 3-41 på lovdata.no

§ 3-42 Unntak på yrkesfaglige utdanningsprogram

Hovedregelen er at alle fag og eksamener må være bestått for å få utstedt vitnemål og fag- og svennebrev. Det gjelder et unntak for elever og lærlinger som går på yrkesfag. Disse kan søke fylkeskommunen om å få vitnemål og fag- og svennebrev, selv om de ikke har bestått i inntil to av fellesfagene. Praksisbrevkandidater kan søke om å få praksisbrev selv om de ikke har bestått i ett fellesfag.

Vi understreker at § 3-42 aldri har vært ment som en fritaksbestemmelse. Elever og lærlinger som søker om unntak etter denne bestemmelsen må ha gjennomgått opplæringen i faget/fagene og fått karakteren 1 (unntaket gjelder ikke de som har fått IV) i det aktuelle fellesfaget. Unntaket gjelder ikke programfag.

Bestemmelsen er et snevert unntak som forutsetter at vilkåret om at eleven eller lærlingen har «store lærevansker» er oppfylt. Typiske eksempler på lærevansker vil være store lese- og skrivevansker som f.eks. de som er sterkt rammet av dysleksi, eller har store matematikkvansker. At det vises til «faget/fagene» understreker at unntak kun kan gis i fag der eleven eller lærlingen har dokumenterte lærevansker. Manglende norskferdigheter gir ikke grunnlag for unntak etter denne bestemmelsen.

Fylkeskommunen kan gi samtykke til unntak fra bestått i inntil to fellesfag for fag- og svennebrev og praksisbrev. For vitnemål med yrkeskompetanse, er det presisert i tredje ledd at kompetansen ligger hos rektor. Det er naturlig fordi skolen har ansvar for å skrive ut vitnemål.

Kravene til dokumentasjon for å få unntak er at eleven, lærlingen eller praksisbrevkandidaten er utredet av PPT. Den sakkyndige vurderingen som viser at eleven, lærlingen eller praksisbrevkandidaten har store lærevansker skal være av ny dato. Det er derfor ikke mulig å vise til en sakkyndig vurdering som viste lærevansker på ungdomsskolen. Det følger av andre ledd at vedtak ikke kan gjøres før tidligst ved overgangen fra Vg2 til Vg3. For mange i fagopplæringen er dette overgangen fra skole til bedrift. Det innebærer at ingen kan love at det skal bli gitt unntak når en elev, lærling eller praksisbrevkandidat begynner i videregående opplæring eller når han eller hun ikke består et fag.

Unntaket for bestått i inntil to fellesfag for å vitnemål gjelder ikke vitnemål som gir generell studiekompetanse. Det er fastsatt i tredje ledd.

Endret i 2020: Unntak ved yrkesfaglig utdanning, som tidligere var regulert i § 3-44 a, er flyttet til § 3-42.

§ 3-42 på lovdata.no

§ 3-43 Kompetansebevis

Kompetansebevis blir gitt til elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og privatister som ikke har krav på vitnemål eller fag- eller svennebrev. Eksempler på dette er
kandidater som ikke består ett eller flere fag til eksamen, eller elever, lærlinger, praksisbrevkandidater eller lærekandidater som ikke får standpunktkarakter (IV) eller får karakteren 1 i standpunkt. Disse har da rett til kompetansebevis.

Andre ledd regulerer hva som skal føres på kompetansebeviset. Det som skal føres på kompetansebeviset er eksamenskarakterer og standpunktkarakterer. Fravær skal også føres på kompetansebeviset.

Karakterer som settes ved avslutningen av opplæringsåret på Vg1 og/eller Vg2, er halvårsvurderinger og skal derfor ikke føres på et vitnemål. Dersom en elev ber om kompetansebevis etter Vg2, vil det ikke finnes noen standpunktkarakter som kan føres på kompetansebeviset. Dette gjelder eksempelvis for fagene kroppsøving og norsk på studiespesialiserende utdanningsprogram, hvor standpunktkarakterer settes ved avslutningen av opplæringen på Vg3. I disse tilfellene har eleven krav på å få kompetansen sin dokumentert på et kompetansebevis, og dette må gjøres ved halvårsvurderingen som gis ved avslutningen av det siste opplæringsåret eleven har fullført.

Se føringsskrivet for videregående opplæring pkt. 5.7.

For elever som kun har fått opplæring i deler av et fag, og dette fører til at læreren ikke har vurderingsgrunnlag (IV), skal det føres på kompetansebeviset hva eleven har fått opplæring i. Det skal ikke føres hva eleven ikke kan eller ikke har fått opplæring i. Kompetansebeviset skal dokumentere elevens kompetanse. Dette er for eksempel relevant for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning som har avvik fra en læreplan for fag slik at det ikke foreligger vurderingsgrunnlag. For noen av disse vil vurdering med karakter ikke være mulig, men de skal likevel få dokumentert sin kompetanse. Det er da viktig at kompetansebeviset uttrykker det, dette gjøres på et vedlegg til kompetansebeviset.

Det er skolen der eleven har fått standpunkt- og eksamenskarakterer som er ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis til eleven. Det er fylkeskommunen er ansvarlig for å skrive ut kompetansebevis for lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og privatister.
En elev som har gått på flere skoler har ikke krav på å få ført alle karakterene på et felles kompetansebevis.

Endret i 2020: Kompetansebevis, som tidligere var regulert i § 3-45, er flyttet til § 3-43.

§ 3-43 på lovdata.no

§ 3-44 Føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis

Bestemmelsen regulerer hovedprinsippene for føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis.

Første ledd gjelder bare for føring av vitnemål for elever. Her er det fastsatt at det kun er eksamenskarakter og standpunktkarakterer som skal føres. Karakterer fastsatt i forbindelse med halvårsvurderinger skal ikke føres på vitnemålet.

I andre ledd står det at for programfag som har flere nivåer, skal alle standpunktkarakterene på de ulike nivåene føres.

Tredje ledd regulerer føring av vitnemål for privatister. Det vil også for privatister være slik at læreplanverket angir uttømmende hvilke eksamener privatisten må ta for å bestå faget. Der læreplanverket fastsetter at privatisten skal opp til eksamen for å bestå faget, skal eksamenskarakteren føres på vitnemålet. Privatister som går opp til eksamen i et fag på høyeste nivå, vil få faget godskrevet på lavere nivå dersom dette fremkommer av læreplanen for faget. Dette vil blant annet gjelde for fellesfagene norsk, kroppsøving og historie.

Fjerde ledd regulerer føringen av vitnemål dersom en elev, privatist, eller lærling har bestått flere fag enn det som ifølge fag- og timefordelingen er minstekravet for utdanningsprogrammet hun/han er tatt inn til. Det er mulig å få ført på vitnemålet fag som går utover minstekravet.

Femte ledd regulerer føring av vitnemål for elever og privatister. For elever i videregående opplæring som har fått sluttvurdering i et fag mer enn en gang etter § 3-14, er det den beste karakteren som skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. For privatister skal kun eksamenskarakterer føres. Dersom en privatist går opp til eksamen i et fag hvor han eller hun allerede har standpunktkarakter eller eksamenskarakter, faller de gamle karakterene bort og de skal ikke føres på vitnemålet. Dette gjelder dersom privatisten velger å få eksamenskarakteren på vitnemålet. Dersom privatisten oppnår en karakter som er lavere enn den hun eller han hadde fra før, kan hun eller han velge at eksamenskarakteren fra privatisteksamenen ikke føres.

Sjette ledd regulerer føring av dokumentasjon for elever med IOP i videregående opplæring. Dersom det ikke er grunnlag for vurdering for en elev som har IOP, skal det dokumenteres på kompetansebeviset hva eleven kan. 

Endret i 2020: Føring av karakterer i fag på vitnemål og kompetansebevis, som tidligere var regulert i § 3-46, er flyttet til § 3-44.

§ 3-44 på lovdata.no

§ 3-45 Føring av fravær i videregående opplæring

Bestemmelsen gjelder kun for elever. Alt fravær skal etter første ledd føres på vitnemål og kompetansebevis i dager og enkelttimer. Det er ikke lov å gjøre om enkelttimer til dager.

Når det gjelder deltidselever er det rektor som avgjør om fravær skal føres i dager og timer eller bare i timer. I denne vurderingen må rektor se hvor mange fag deltidseleven følger opplæring i, og om det i det hele tatt vil være mulig å føre fravær i dager. Hvem som er heltids- og deltidselev reguleres i forskriften § 6-5.

Det følger av tredje ledd at eleven kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset. Det er eleven som har ansvaret for å dokumentere årsaken til fraværet. I de tilfellene hvor eleven fremskaffer dokumentasjon, må skolen sørge for at denne dokumentasjonen oppbevares på en måte som ikke er i strid med personopplysningsloven. Mange av de opplysningene som er relevante her, kan være sensitive opplysninger. Om mulig, skal dokumentasjonen legges frem på forhånd. Ved sykdom e.l. skal dokumentasjon legges frem når eleven er tilbake.

I femte ledd og åttende ledd står det om unntakene fra at alt fravær skal føres på vitnemålet. Det maksimale antallet dager som det kan kreves at ikke føres på vitnemålet dersom årsaken dokumenteres, er 10 dager i løpet av et opplæringsår. De 10 dagene er en totalramme som gjelder uavhengig av årsak. Dette skal forstås som 10 dager til sammen og ikke 10 dager per årsak. Fravær utover 10 dager skal føres selv om årsaken dokumenteres og den faller inn under tilfellene i femte til åttende ledd. I disse tilfellene kan eleven kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet.

Det er kun de årsakene til fravær som det står om her som kan kreves ikke ført på vitnemålet. Det er ingen andre grunnlag enn disse årsakene. I tillegg må de dokumenteres. Disse årsakene er helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå.

I sjette ledd vises det til at dersom eleven er syk så må eleven fremskaffe en legeerklæring. Det er bare fravær fra og med dag nummer fire som kan strykes av helsegrunner, hvis det ikke er en dokumentert risiko for fravær pga. funksjonshemming eller kronisk sykdom. Da kan fravær strykes fra første dag. Også annet fravær må kunne dokumenteres av en person med kompetanse til å vurdere fraværsårsaken. Dette kan kreves ikke ført fra og med første dag.

Se nærmere om fravær i videregående opplæring.

I sjuende ledd er det fastsatt at organisert studiearbeid og skoleadministrative gjøremål etter avtale med faglærer eller rektor, ikke skal regnes som fravær. Skoleadministrative gjøremål kan f.eks. være elevrådsarbeid. Arbeidet må være avtalt, og det inngår da som en del av opplæringen. Dersom eleven har mottatt en rettighet etter opplæringsloven, f.eks. rådgivning etter kapittel 22, regnes heller ikke det som fravær.

Elever som er medlem av et annet trossamfunn enn Den Norske kirke har etter siste ledd mulighet til å kreve at inntil to dager fravær knyttet til en religiøs høytid ikke blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset. Disse to dagene må dokumenteres, og vil være medregnet i det totale antallet på ti dager.

Føring av fravær er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Endret i 2020: Føring av fravær i videregående opplæring, som tidligere var regulert i § 3-47, er flyttet til § 3-45.

§ 3-45 på lovdata.no

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}