Individuell vurdering Udir-2-2020

Del V Eksamen

§ 3-22 Om eksamen

Denne bestemmelsen tydeliggjør hva eksamenskarakteren er et uttrykk for, nemlig den kompetansen som hver enkelt elev eller privatist viser på eksamen. Eksamen skal gi eleven eller privatisten mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Presiseringen ut frå eksamensforma er ny. Hvor stor del av læreplanen som prøves til eksamen, vil kunne variere blant annet ut fra eksamensform, tidsramme og hvordan kompetansemålene er formulert i læreplanen. For at det ikke skal fremstå som om eleven kan få vist like stor bredde av sin kompetanse til eksamen som ved standpunktvurdering, er presiseringen «ut frå eksamensforma» tatt inn. Eksamen skal være i samsvar med kompetansemålene i læreplanen.

Læreplanen etter LK20 fastsetter om det skal være eksamen i faget, når i opplæringsløpet eventuell eksamen skal avlegges, om det er forberedelsesdel eller ikke og om det er sentralt eller lokalt gitt eksamen..

I tillegg til at bestemmelsene om eksamen gjelder for elever og privatister, gjelder de også for de som etter læreplanverket skal ha eksamen som lærling, praksisbrevkandidat, kandidat for fagbrev på jobb eller praksiskandidat, dersom ikke annet er fastsatt.

Endret i 2020: Generelle føresegner, som tidligere var regulert i § 3-25, er flyttet til § 3-22. Bestemmelsen er endret til å hete «Om eksamen».

Legg merke til at: 

  • det er tydeliggjort hva eksamenskarakteren er uttrykk for
  • henvisning til læreplanene er tydeliggjort
  • det er presisert at bestemmelsene om eksamen som hovedregel også gjelder de som får opplæring i bedrift.

§ 3-22 på lovdata.no

§ 3-23 Ansvar

Bestemmelsen tydeliggjør hvem som har det overordnede ansvaret for eksamen. Den fastsetter hvilken instans som har ansvaret for å utarbeide eksamensoppgaver, fastsette eksamensdato og sørge for sensur. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for dette for sentralt gitt eksamen, mens skoleeier har det tilsvarende ansvaret for lokalt gitt eksamen. Skoleeier henviser i dette tilfelle til kommunen for grunnskolen og fylkeskommunen for videregående opplæring. For friskoler ligger det overordnede ansvaret for eksamen på vertskommunen eller vertsfylket.

Med ansvaret for å utarbeide eksamensoppgaver følger også ansvaret for å fastsette om, og i tilfelle hvilke, hjelpemidler som tillates. Endringen innebærer at hjelpemidler til lokalt gitt muntlig eksamen ikke lenger er regulert i forskrift. Tilgang til eller begrensninger i digitale eller andre former for hjelpemidler til eksamen, bør begrunnes ut fra kompetansemålene i læreplanen, fagenes egenart, fagets nivå og eventuelle nye digitale oppgaveformater.

Bestemmelsen omhandler også ansvaret for å trekke elever til eksamen, gjennomføre eksamen og sørge for informasjon om eksamen og hva det blir lagt vekt på i vurderingen. Slik informasjon skal aktivt gis til elever, og privatister skal ha tilgang til informasjon.

Endret i 2020: Ansvar for sentralt gitt eksamen, lokalt gitt eksamen og hjelpemiddel til eksamen, som tidligere var regulert i §§ 3-28, 3-29, 3-30 og 3-31, er slått sammen i ny § 3-23.

Legg merke til at

  • ordlyden er lik om det overordnede ansvaret for sentralt og lokalt gitt eksamen
  • bestemmelsen gir noe økt lokalt handlingsrom enn tidligere

§ 3-23 på lovdata.no

§ 3-24 Melding til eksamen

Skolen har plikt til å melde opp eleven til eksamen. Det er fastsatt i læreplanene LK20 om faget avsluttes med eksamen eller ikke, inkludert om eksamen er obligatorisk eller avgjøres etter trekk. Skolens plikt gjelder begge typer eksamen. Elever i videregående opplæring har selv ansvaret for å melde seg til ny, utsatt og særskilt eksamen til skolen.

Privatister har selv ansvaret for å melde seg til eksamen til den skolen eller den instansen som fylkeskommunen fastsetter, og det er denne instansen som avgjør om meldingen kan godkjennes. En som er elev i et fag ved fristen for melding til privatisteksamen kan ikke melde seg opp som privatist. Det er altså ikke mulig å være elev og privatist i et fag samtidig.

En fulltidselev kan bare melde seg til privatisteksamen dersom fylkeskommunen har innvilget/innvilger at hun eller han kan bli deltidselev, jf. § 6-5 tredje ledd. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at eleven melder seg til privatisteksamen i fag der hun/han ikke har elevstatus, for eksempel forbedring av tidligere beståtte fag eller ekstra programfag. Det er likevel ikke anledning til å melde seg til privatisteksamen i samme fag flere steder. Det er mulig å melde seg opp i ulike fag på forskjellige steder.

For eleveksamen skal det ikke betales avgift. Privatister må betale prøveavgift for å melde seg opp til eksamen. Dette gjelder ikke for utsatt eksamen etter § 3-32. Privatister som har fått medhold i klage på bortvisning fra eksamen etter § 3-33 andre ledd eller har fått eksamen annullert etter § 3-34 første ledd skal heller ikke betale prøveavgift.

Endret i 2020: Melding av elever til eksamen og melding av privatister til eksamen i videregående opplæring, som tidligere var regulert i §§ 3-10, 3-26 og 3-27, er slått sammen i ny § 3-24.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-24 på lovdata.no

§ 3-25 Eksamensformer og varighet

Bestemmelsen gjelder både for grunnskolen og videregående opplæring.

Bestemmelsen åpner for flere kombinasjoner av eksamensformer enn tidligere bestemmelser, ved at eksamen kan være skriftlig, muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse. Eksamensformen i det enkelte fag fastsettes i læreplanen.

Særskilt om praktisk eksamen:
Hva som er praktisk må forstås utfra læreplanen i faget, og vil kunne variere fra fag til fag. Både muntlige og skriftlige elementer kan inngå som en del av eksamen.

Særskilt om tverrfaglig eksamen:
Denne eksamen skal ta utgangspunkt i eller være i samsvar med den helheten som læreplanene som inngår i den tverrfaglige eksamen utgjør.

Det er nytt at Utdanningsdirektoratet fastsetter tidsrammene for de ulike eksamensformene. Tidligere har dette vært fastsatt i forskriften. Endringen må sees i sammenheng med å åpne for flere kombinasjoner av eksamensformer.

Tidsrammene for eksamen er:

  • Skriftlig eksamen - inntil 5 timer
  • Muntlig eksamen - inntil 30 min pr kandidat
  • Muntlig-praktisk eksamen - inntil 45 min pr kandidat
  • Praktisk eksamen - inntil 5 timer pr kandidat.

Alle skriftlige eksamener, både sentralt og lokalt gitt, skal begynne klokken 9 norsk tid. Forsinkede kandidater som møter før klokken 10 skal få gjennomføre eksamen, men får ikke tilleggstid på grunn av forsinkelsen. De som møter etter klokken 10 får ikke gjennomføre eksamen. Kandidater får som hovedregel ikke forlate eksamenslokalet før klokken 10. Dette er lagt til grunn i høringen.

Endret i 2020: Tidspunkt for gjennomføring av sentralt gitt eksamen, og eksamensformer og varighet for lokalt gitt eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring, var tidligere regulert i §§ 3-28a, 3-29 og 3-30. Dette er nå slått sammen i ny § 3-25.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at

  • Eksamensform er utvidet til å gjelde skriftlig, muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse
  • Tidsrammer for eksamen fastsettes av Utdanningsdirektoratet

 

§ 3-25 på lovdata.no

§ 3-26 Trekk til eksamen

Læreplanen for de ulike fagene fastsetter om det er obligatorisk eksamen eller trekkeksamen. Trekket skal være kjent for elevene 48 timer før eksamen. Meldingen til elevene bør komme så nær 48 timer før eksamen starter som mulig, men ikke mindre enn 48 timer før første kandidat skal prøves. Vi understreker at kunngjøringen ikke må gjøres for lang tid i forveien. Hensikten er å skape så like forhold som mulig for alle elever. Det eleven skal ha melding om 48 timer før, er hvilket fag han eller hun skal opp til. Både eksamen og eventuelle forberedelsesdager skal skje på virkedager, og eventuelle fridager skal ikke telle med i fristen.

Tredje ledd gjelder elever i grunnskolen som forserer opplæringen, jf. § 1-15. Elever som forserer, dvs. avslutter et fag tidligere enn 10. årstrinn fordi hun eller han tar fag fra videregående opplæring, regnes som avgangselev det året eleven avslutter opplæringen i faget. Disse elevene skal være med i eksamenstrekket det opplæringsåret hun/han avslutter faget. I tillegg skal eleven være med i trekket på 10. årstrinn i de andre fagene, uavhengig av om han eller hun har blitt trukket til eksamen tidligere. Det vil si at elever som forserer kan bli trukket ut til flere eksamener. Alle eksamener skal føres på vitnemålet.

Endret i 2020: Trekk til eksamen, som tidligere var regulert i flere bestemmelser, er slått sammen i ny § 3-26. Bestemmelsen er gjort generell.

§ 3-26 på lovdata.no

§ 3-27 Forberedelsesdel

Denne bestemmelsen fastsetter at forberedelsesdelen er en del av opplæringen. Dette sees i sammenheng med at forberedelsesdelen skal avholdes på virkedager. Etter forskriften § 1-4 skal tid som går med til eksamen, samt forberedelsestid som tas fra undervisningen, regnes som opplæringstid.

Dette innebærer at forberedelsesdagen(e) er obligatorisk skoledag. Det betyr at elevene skal ha tilgang til skolens lokaler, kunne samarbeide med andre og ha tilgang til veiledning fra en faglærer.

Forberedelsen er en del av eksamen. Elever som har dokumentert fravær på forberedelsesdagen har automatisk dokumentert fravær fra eksamensdagen. Elever som ønsker å delta på eksamen selv om de har dokumentert fravær på forberedelsesdagen, skal ikke hindres i dette. Elever som har udokumentert fravær på forberedelsesdagen, må møte på eksamen.Privatister har ikke opplæring og dette vil derfor ikke gjelde for dem.

Forberedelsesdelen skal forberede elevene og privatistene på utfordringer og oppgaver de møter på eksamen i faget. Det presiseres i bestemmelsen at det er kompetansen som vises på eksamensdagen som vurderes, og tydeliggjør at forberedelse ikke er en del av vurderingsgrunnlaget.

Tidligere var det et krav om presentasjon ved muntlig eksamen. Dette kravet er nå opphevet. Det er flere måter å organisere forberedelse og eksamen på, utover å starte eksamen med presentasjon. Endringen gir mulighet for å velge blant flere relevante måter å vise kompetansen på. Dette bør også tilpasses fagene.

Å oppheve kravet til obligatorisk presentasjon gir større fleksibilitet for hvordan kandidatene og sensorer bruker forberedelses- og eksamenstiden. For en del elever kan det å ha regi på oppstarten av eksamen bidra til å gi forutsigbarhet og trygge rammer. Presentasjon kan fortsatt brukes til muntlig eksamen, men det vil være frivillig for kandidatene.

Det fremgår av læreplanen om eksamen skal ha forberedelsesdel. Dette er nytt med LK20.

Å fastsette forberedelsesdel til eksamen i læreplanene i LK20 skal bidra til å sikre mer lik ramme for eksamen.

For læreplaner i LK06 videreføres at fylkeskommunene kan fastsette at lokalt gitte skriftlige, muntlig-praktiske eller praktiske eksamener skal gjennomføres med forberedelse.

For alle læreplaner gjelder at muntlig eksamen skal ha 24 timers forberedelse. For de andre eksamensformene skal avgjørelsen om hvor lang forberedelsesdelen skal være (mellom 24 og 48 timer) tas av de som er ansvarlig for å utarbeide eksamen (jf overordnet ansvar beskrevet i § 3-23).

Det er nytt at det er innført minimumstid på 24 timer for forberedelsesdel, i tillegg til maksimumstid på 48 timer.

Når det gjelder privatister som melder seg til lokalt gitt eksamen, er det fylkeskommunen som avgjør om de skal ha forberedelsesdel og hvor lenge denne skal vare. Dette er begrunnet i fylkeskommunenes behov for et håndterbart system.

Endret i 2020: Forberedelsedel, som tidligere var regulert i flere bestemmelser, er slått sammen i ny § 3-27. Ny paragraf om forberedelse som gjelder uavhengig av om eksamen er sentralt eller lokalt gitt, og uavhengig av eksamensform.

Legg merke til at:

  • kravet om presentasjon i muntlig eksamen er opphevet. Dette er en realitetsendring
  • det er innført minimumstid på 24 timer for forberedelse, i tillegg til maksimumstid på 48 timer.
  • det fastsettes i læreplanen om det skal være forberedelsesdel til eksamen for elever
  • fylkeskommunene fastsetter forberedelse for privatistene

 

§ 3-27 på lovdata.no

§ 3-28 Sensur

Ny paragraf om sensur. Første ledd fastsetter at det alltid skal være to sensorer, både ved sentralt og lokalt gitt eksamen. Andre ledd fastslår et krav om to eksterne sensorer ved alle sentrale eksamener. Dersom sensorene ikke er enige i vurderingen av en kandidat, skal avgjørelsen tas av en oppmann.

Tredje ledd fastslår at ved lokale eksamener skal minst en av de to sensorene være ekstern. Faglærer skal være sensor dersom skoleeier ønsker det. Dersom sensorene ikke er enige i vurderingen av en kandidat, avgjør den eksterne sensoren.

Fjerde ledd fastslår at sensor skal ha tilfredsstillende kompetanse i faget. Tidligere har det ikke vært stilt krav om sensors kompetanse. Det er viktig for kvaliteten på sensuren at sensorene har riktig og nødvendig kompetanse til å løse denne oppgaven. “Tilfredsstillende kompetanse” kan være relatert til både formell kompetanse og relevant erfaring. For programfag på yrkesfaglige utdanningsprogram er det særskilt fastsatt at fagarbeider kan være sensor.

Endret i 2020: Sensur, som tidligere var regulert i §§ 3-28, 3-29 og 3-30, er slått sammen i ny § 3-28.

Legg merke til at:

  • Krav til sensors kompetanse er ny. Dette er en realitetsendring

§ 3-28 på lovdata.no

§ 3-29 Særskilt tilrettelegging

Elever og privatister som har behov for særskilt tilrettelegging til eksamen skal få forholdene lagt til rette slik at de kan vise kompetansen sin i faget etter læreplanverket. Tilretteleggingen skal så langt det er mulig tilpasses elevens eller privatistens behov. Dette innebærer at tiltakene må være egnet til å avhjelpe kandidatens behov, f.eks. ved allergi eller funksjonsnedsettelse. I vurderingen av hvilken særskilt tilrettelegging som gis, vil både økonomiske og praktiske hensyn kunne trekkes inn. Denne bestemmelsen gjelder kun eksamen. Tilrettelegging av underveisvurderingen i løpet av året er en del av den tilpassede opplæringen.

Særskilt tilretteleggingen til eksamen skal avhjelpe sykdom eller funksjonsnedsettelse, men ikke manglende kompetanse i fag. Manglende ferdigheter i norsk er ikke grunnlag for særskilt tilrettelegging av eksamen. Tilretteleggingen kan ikke gi eleven eller privatisten fordeler sammenlignet med dem som ikke får en særskilt tilrettelagt eksamen. Den kan heller ikke være så omfattende at eleven eller privatisten ikke blir prøvd i kompetansemålene i læreplanen. Eksamensformen fastsettes i læreplanen, jf. § 3-25. Eksamensformen kan endres, men ikke hvis det fører til at skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter som fremgår av kompetansemålene ikke blir prøvd. Det må også vurderes konkret om en elev/privatist kan tildeles lengre tid, forstørret skrift, ekstra belysning, skrivehjelp, stemmestyrt skriving, opplesning av oppgaver eller lignende.

For å få tilrettelagt eksamen må elever eller elevers foreldre sende søknad til rektor, som avgjør om og hvordan forholdene skal bli lagt til rette. Elever kan få tilrettelagt eksamen selv om de ikke har vedtak om spesialundervisning. Rektor vurderer om det er behov for en uttalelse fra en sakkyndig instans. Privatister søker til fylkeskommunen. Her er det et krav om å fremlegge sakkyndig uttalelse som viser til behovet for særskilt tilrettelegging. Denne uttalelsen må ikke nødvendigvis komme fra PP-tjenesten.

Statsforvalteren er klageinstans både i grunnskolen og videregående opplæring og for både elever og privatister.

Endret i 2020: Særskilt tilrettelegging, som tidligere var regulert i § 3-32, er flyttet til § 3-29.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-29 på lovdata.no

§ 3-30 Særskilt eksamen for elever i videregående opplæring

En elev i videregående opplæring som har fått karakteren 1 i standpunktkarakter og ikke blir trukket ut til eksamen i faget, har rett til særskilt eksamen i faget. Dersom eleven består den særskilte eksamenen, har eleven bestått faget.

En særskilt eksamen er en egen eksamen i faget, uavhengig av om dette er en vanlig eksamensordning eller ikke. Hvis en elev har strøket i et programfag som inngår i en tverrfaglig eksamen, vil han eller hun ikke bestå i faget ved å bestå en tverrfaglig eksamen. Eleven vil da ha rett til en særskilt eksamen i det aktuelle programfaget. Elever som har fått 1 i prosjekt til fordypning har også rett til en særskilt eksamen

Tidligere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har fått karakteren 1 i ett eller flere programfag ved særskilt eksamen som inngår i en tverrfaglig eksamen, må bare bestå eksamen i det eller de aktuelle programfagene. Andre privatister må følge den ordinære eksamensordningen.

Særskilt eksamen er å anse som en eleveksamen, og det er derfor bestemmelsene for eleveksamen som gjelder for forberedelsesdel til særskilt eksamen. I fag der det ikke er ordinær eleveksamen, skal det i hovedregelen være forberedelsesdel.
Særskilt eksamen holdes normalt ved første etterfølgende eksamen og samtidig med utsatt og ny eksamen.

Endret i 2020: Særskilt eksamen for elever i videregående opplæring, som tidligere var regulert i § 3-33, er flyttet til § 3-30.

§ 3-30 på lovdata.no

§ 3-31 Ny eksamen for elever i videregående opplæring

En elev i videregående opplæring som får karakteren 1 ved ordinær eksamen har rett til en ny eksamen i faget ved første etterfølgende eksamen. Dersom eleven består, beholder hun/han standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikke melder seg opp, eller får karakteren 1, strykes standpunktkarakteren i faget. Eleven må da ta faget som privatist. En elev som har dokumentert fravær ved ordinær eksamen og deretter får karakteren 1 på utsatt eksamen, har rett til ny eksamen som elev. Den utsatte eksamen regnes som elevens ordinære eksamen.

Det er kun standpunktkarakteren som tilsvarer den eksamenen som eleven har strøket på som strykes. Det betyr at dersom eleven har strøket til eksamen i skriftlig hovedmål, strykes kun denne karakteren, ikke karakteren i norsk muntlig og norsk sidemål. I fellesfaget fremmedspråk, derimot, gis det en felles standpunktkarakter for muntlig og skriftlig. Elever som ikke har bestått skriftlig eller muntlig eksamen i fremmedspråk og som ikke møter til eller ikke består første etterfølgende eksamen, må bestå både muntlig og skriftlig privatisteksamen i faget.

Endret i 2020: Ny eksamen for elever i videregående opplæring, som tidligere var regulert i § 3-34, er flyttet til § 3-31.

§ 3-31 på lovdata.no

§ 3-32 Utsatt eksamen for elever og privatister i videregående opplæring

Elever eller privatister i videregående opplæring som har dokumentert fravær ved eksamen (ordinær eksamen, særskilt eksamen, ny eksamen eller utsatt eksamen) har rett til å ta første etterfølgende eksamen.

Dokumentasjonen må vise at fraværet forhindret eleven eller privatisten fra å møte til eksamen, at hindringen var uforutsigbar og at kandidaten ikke kan lastes for at hindringen har inntruffet. Legeerklæring er et eksempel på dokumentasjon. Fravær på grunn av kronisk eller langvarig sykdom må også kunne betraktes som uforutsigbart, men legeerklæringen må gjelde dagen eksamen avlegges på. Avgjørelse av om eleven eller privatisten skal få utsatt eksamen eller ikke er et enkeltvedtak. Hvem som er klageinstans følger av forvaltningsloven § 28.

Det er ingen grense for antall ganger en elev kan melde seg til usatt eksamen på bakgrunn av dokumentert fravær.

Hvis eleven ikke går opp til eksamen, må faget tas som privatist. Standpunktkarakter i faget faller bort.

Dersom retten til utsatt eksamen gjaldt et trekkfag, skal det foretas ny trekning av fag.

Endret i 2020: Utsatt eksamen for elever og privatister i videregående opplæring, som tidligere var regulert i § 3-35, er flyttet til § 3-32.

§ 3-32 på lovdata.no

§ 3-33 Bortvisning fra eksamen

Rektor kan bortvise elever og privatister fra eksamen dersom de hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av eksamen. Bortvisning er en streng reaksjon, så det må være grove forstyrrelser og hindringer. Eleven eller privatisten må ha fått en advarsel først, slik at han eller hun kan endre sin atferd. Rektor kan også vise bort elever fra eksamen, dersom bortvisning er en sanksjon i skolens ordensreglement. Det er kun rektor som kan bortvise elever, og det må gjøres ved å fatte et enkeltvedtak.

For privatister vil det være fylkeskommunen som treffer enkeltvedtaket om bortvisning. Eleven eller privatisten må få mulighet til å uttale se før enkeltvedtak treffes. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren. Elever eller privatister som får medhold i klage på bortvisningsvedtak, har rett til ny eksamen.

Endret i 2020: Bortvisning fra eksamen, som tidligere var regulert i § 3-36, er flyttet til § 3-33.

§ 3-33 på lovdata.no

§ 3-34 Annullering av eksamen

Utdanningsdirektoratet kan annullere eksamen hvis det er gjort formelle feil ved avviklingen, eller eksamen av andre årsaker ikke er avviklet i samsvar med regelverket. Bestemmelsen omfatter både sentralt gitt og lokalt gitt eksamen, og det er ingen automatikk i at eksamen skal annulleres. Det skal vurderes konkret om det foreligger en formell feil. Det er bare Utdanningsdirektoratet som kan foreta denne vurderingen.

Feilen kan være gjort av skolen, skoleeier eller noen som representerer skolen under eksamen, for eksempel en eksamensvakt. Bestemmelsen omfatter formelle feil under avviklingen av eksamen. Dette gjelder både feil ved selve gjennomføringen, feil ved melding til eksamen og feil ved sensurering. Eksempler på formell feil kan være feil i trekket, feil utdeling av oppgavesett, eller en forsvunnet besvarelse. At kandidaten ikke fikk særskilt tilrettelegging i tråd med vedtak kan også være en formell feil.

Den andre muligheten for annullering viser til “anna årsak”. Dette er en skjønnsmessig bestemmelse som dekker særlige tilfeller. Det kan for eksempel være streik, naturkatastrofer eller sykdom hos sensor. Støy eller forhold ved eksamenslokalet vil ikke gi grunnlag for annullering.

Vi viser til at klage på karakter ved eksamen reguleres av § 5-9 for skriftlig eksamen og for § 5-10 for muntlig eksamen.

Dersom en elev i videregående opplæring får annullert eksamen av Utdanningsdirektoratet, får eleven rett til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. En elev som går opp til første etterfølgende eksamen beholder sin elevstatus (også i Vg3) og standpunktkarakter i faget, og har rett til førstegangsvitnemål dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Hvis hensynet til eleven tilsier det, kan Utdanningsdirektoratet gi dispensasjon fra kravene til vitnemål.

Eksamen blir automatisk annullert dersom en elev ikke får standpunktkarakter i faget. Dette kan skylde manglende vurderingsgrunnlag eller overtrådt fraværsgrense. Dette gjelder uavhengig av resultatet på eksamen. Hvis en elev av IV i et programfag, må eleven følge privatistordningen i faget.

Se også føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring punkt 5.4.

Rektor kan annullere eksamen hvis eleven har jukset eller forsøkt å jukse. Dette gjelder også dersom sensorene oppdager juks eller forsøk på juks. “Jukse” erstatter begrepet “fuske”. Det er ikke ment å være noen realitetsendring. Hva som ligger i ordet “juks” utdypes ikke nærmere i forskriften. Med “juks eller forsøk på juks” menes handlinger eller forhold som ikke er tillatt, og som tar sikte på å gi kandidaten et fortrinn ved eksamen. Formålet med å jukse er gjerne å få et bedre utgangspunkt enn man ellers ville hatt, og dermed bedre karakter. Dette kan for eksempel være ulovlig samhandling/kommunikasjon under eksamensgjennomføringen eller bruk av hjelpemidler som ikke er tillatt. Hva som er tillatt må vurderes opp mot den konkrete eksamenen, eksamensformen, og tillatte hjelpemidler, jf. § 3-23 og § 3-29.

Endret i 2020: Annullering av eksamen, som tidligere var regulert i § 3-37, er flyttet til § 3-34.

Legg merke til at

  • Rekkefølgen av leddene i bestemmelsen er endret
  • “Fusk” er erstattet av “juks”

§ 3-34 på lovdata.no

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}