Individuell vurdering Udir-2-2020

Del VII Særskilte bestemmelser om fag-/svenneprøven og kompetanseprøven

§ 3-46 Fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve

I første ledd står det om hvem som har ansvaret for å gjennomføre fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Det er fylkeskommunen som har det ansvaret. Fylkeskommunen plikter også å gjøre prøvekandidaten kjent med de reglene som gjelder for prøven. Dette kan for eksempel fylkeskommunen gjøre ved at kandidaten i forkant av prøven får utdelt et informasjonsbrev om reglene. I så fall må fremstillingen være på en måte at kandidaten kan forstå det. Det er unge mennesker i alderen 17-18 år som skal lese dette. Det er derfor viktig at fylkeskommunen formidler informasjonen på en enkel og forståelig måte.

Hovedregelen for når prøven skal gjennomføres står det om i bestemmelsens andre ledd. Prøven skal som hovedregel gjennomføres før læretiden og kontrakten utløper. Begrepet «hovedregel» viser til at det kun vil være i spesielle tilfeller at prøven kan avholdes etter at læretiden har utløpt, ellers må kontrakten forlenges. Det følger også av andre ledd at prøven kan avholdes inntil tre måneder før læretiden er ute, men ikke tidligere. Hvis prøven avholdes før læretiden er over må kandidaten fortsatt fullføre læretiden etter kontrakten for å få utstedt fag- eller svennebrevet sitt.

Det går også frem av andre ledd at læretiden kan forlenges ved avtale. Det kan være på grunn av sykdom eller behov for mer opplæring før prøven. Det er av hensyn til kandidatens rettssikkerhet at det er et krav om at dette skal kontraktsfestes. Det er en forutsetning at fylkeskommunen, som for alle andre kontrakter, godkjenner en slik forlengelse. Vi understreker at kandidatene uansett vil ha rett til å gå opp til prøven dersom de har fullført den opprinnelige læretiden.

Hovedregelen er at prøven skal gjennomføres i den bedriften som har ansvaret for hoveddelen av lærlingens, praksisbrevkandidatens, lærekandidatens eller kandidaten for fagbrev på jobb sin opplæring i bedrift. Det er også understreket at når prøven gjennomføres i bedriften, skal prøven tilpasses virksomheten i bedriften.

Hovedregelen er at prøven skal gjennomføres i bedriften der lærlingen, lærekandidaten, praksisbrevkandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb har hatt hoveddelen av opplæringen, men det kan åpnes for unntak. Når det gjelder praksiskandidater kan prøvenemnda be praksiskandidaten om forslag til hvor eller hvordan fag- eller svenneprøven kan gjennomføres.

Fylkeskommunen kan etter råd fra prøvenemnda velge at prøven skal avholdes et annet sted. Dette er særlig aktuelt dersom en del av prøven ikke lar seg gjennomføre i bedriften. Det vil også være mulig å kombinere to steder, men da et er viktig å passe på at prøven utgjør en helhet.

Endret i 2020: Fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve, som tidligere var regulert i § 3-48, er flyttet til § 3-46.

§ 3-46 på lovdata.no

§ 3-47. Melding til fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve

Bestemmelsen fastsetter hvem som har ansvaret for å melde opp de ulike kandidatene til prøven. Det er lærebedriften eller skolen som har det ansvaret. Melding skal sendes til fylkeskommunen der lærekontrakten ble registrert for lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb. For elever, det vil være de som ikke har fått læreplass i bedrift og som tar bedriftsdelen i skole, skal oppmelding til fag- eller svenneprøven sendes til fylkeskommunen der skolen ligger. Det er presisert at bestemmelsen gjelder oppmelding til fag-, svenne-, praksisbrev- eller kompetanseprøve for første gang. Oppmelding til prøven for andre gang reguleres i § 3-56.

Videre har fylkeskommunen et selvstendig ansvar for å kontakte bedriften selv dersom de ikke har mottatt oppmelding til fag- og svenneprøven senest innen to måneder før kontraktstiden er ute og prøven normalt skal avholdes.

I andre ledd står det at kandidater for fagbrev på jobb skal ha bestått en egen eksamen før lærebedriften kan melde de opp til prøven. At kandidater for fagbrev på jobb skal ha en slik eksamen er fastsatt i læreplanene. Det er den samme eksamenen som for praksiskandidatene.

I nytt tredje ledd er det fastsatt at praksiskandidater selv må melde seg opp til fag- eller svenneprøven, at de må melde seg til fylkeskommunen, og at fylkeskommunen fastsetter frister. Første ledd andre punktum fastsetter at praksiskandidater må ha bestått en egen eksamen (praksiskandidateksamen) før de melder seg til fag- eller svenneprøven. Hvilken eksamen de skal ha følger av læreplanverket.

Unntak fra eksamen for praksiskandidater

  • Praksiskandidater som tidligere har vært lærling, og som har fullført og bestått all opplæring i skole og bedrift etter læreplanverket, men strøket to ganger på fag- og svenneprøven, trenger ikke ta denne eksamenen.
  • Praksiskandidater som tidligere har fullført og bestått programfagene på Vg1 og Vg2 og tverrfaglig eksamen, må ikke ta eksamen på Vg2-nivå på nytt. Dette gjelder blant annet lærefagene elektriker, energimontør, heismontør m.fl. Det kan for eksempel være en praksiskandidat som tidligere har tatt fagbrev som energimontør etter å ha fulgt ordinært opplæringsløp som lærling, og som nå ønsker fagbrev som elektriker.

Prøvenemnda kan be kandidaten om forslag til hvor og hvordan prøvene kan gjennomføres. Praksiskandidaten må betale prøveavgift.

Endret i 2020: Melding til fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve, som tidligere var regulert i §§ 3-49 og 3-51, er slått sammen i ny § 3-47.

§ 3-47 på lovdata.no

§ 3-48 Krav om bestått

Bestemmelsens første ledd viser til at alle fag og eksamener som hovedregel må være bestått før en lærling kan gå opp til fag- eller svenneprøven. Dette gjelder også de som ikke får læreplass og som må at bedriftsdelen som opplæring i skole (de har status som elev). Antall år, fag og eksamener som kreves på de ulike utdanningsprogrammene er fastsatt i læreplanverket og tilbudsstrukturen.

I andre ledd står det at lærlinger og elever (alternativt Vg3 i skole) som har fulgt opplæringen, men ikke har bestått i inntil to fellesfag, likevel kan få gå opp til fag- eller svenneprøven. «Ikke bestått» betyr at lærlingen må ha fått karakteren 1 i standpunkt. Dette unntaket gjelder ikke lærlinger som har fått IV (ikke vurderingsgrunnlag). Tilsvarende gjelder for praksisbrevkandidater som ikke har bestått i ett fellesfag. Tredje punktum viser til at de må bestå faget/fagene innen to år etter at prøven ble avholdt for å få utstedt fag- og svennebrev og praksisbrev.

Det er et unntak fra dette som det står om i § 3-42. Dersom det foreligger et slikt vedtak om unntak er det ikke et krav om at faget/fagene må være bestått, og fristen på to år gjelder ikke. Se omtale under § 3-42.

Endret i 2020: Krav om bestått, som tidligere var regulert i § 3-50, er flyttet til § 3-48.

§ 3-48 på lovdata.no

§ 3-49 Prøvenemnd for fag- og svenneprøve

Første ledd viser til at det er fylkeskommunen som oppnevner og administrerer prøvenemnda. Fylkeskommunens oppnevning må være i samsvar med kravene her. Nemnda skal ha minst to medlemmer. Fylkeskommunen kan velge å oppnevne flere. Medlemmene skal ha formell faglig kompetanse innen fagområdet. Dette kan være fag- eller svennebrev i faget, eller annen relevant kompetanse. Så langt det er mulig skal medlemmene også ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget.

Fylkeskommunen må også sikre at nemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Dette kan sikres gjennom kompetanseutvikling av nemda i regi av fylkeskommunen før arbeidet starter.

Fylkeskommunen skal innhente forslag til prøvenemndsmedlemmer fra partene i arbeidslivet, og andre hvis det er nødvendig.

Medlemmene av nemnda skal være eksterne. Det vil si at de normalt ikke skal være ansatt på det stedet der kandidaten har fått opplæring.

Endret i 2020: Prøvenemnd for fag- og svenneprøve, som tidligere var regulert i § 3-52, er flyttet til § 3-49.

§ 3-49 på lovdata.no

§ 3-50 Innhold i og omfang av fag- og svenneprøven

Denne bestemmelsen omhandler prøvenemndas ansvar for utformingen av fag- og svenneprøven. Det er naturlig at lærebedriften (eventuelt skolen ved alternativt Vg3 i skole) der lærlingen har hatt hoveddelen av opplæringen kommer med forslag til arbeidsoppgaver. Det er ingen plikt for bedriften å komme med forslag, og prøvenemnda velger selv om den vil følge forslagene. Det samme gjelder for praksiskandidater. Prøvenemnda kan be kandidaten om forslag til hvor og hvordan prøven kan gjennomføres.

I andre ledd vises det til at kandidatene skal vurderes opp mot læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift kan prøves. Det er derfor det er viktig at lærlingen har fått opplæring i hele læreplanen og ikke bare noen kompetansemål. Lærlingen kan ikke prøves i noe som ligger utenfor læreplanen for opplæring i bedrift.

Prøvenemnda skal i utformingen av oppgaven passe på at kandidaten får vist om han eller hun har den kompetanse som skal til for å fag- eller svennebrev i faget. I dette ligger det et krav om bred prøving, og at oppgavene som kandidaten skal utføre er egnet til å vise om kandidaten har den nødvendige kompetansen etter læreplanen.

Når en kandidat skal opp til fag- eller svenneprøven, skal kandidaten prøves i å planlegge oppgaven, begrunne valgte løsninger, gjennomføre, vurdere seg selv og dokumentere eget arbeid. Dette trenger ikke nødvendigvis være atskilte faser, men kan også gå over i hverandre. Forberedelser som må gjøres på forhånd vil vanligvis ikke være en del av prøven og vurderingsgrunnlaget. Her er det viktig med dialog mellom prøvenemnda og bedriften.

I bestemmelsens fjerde ledd første punktum står det at prøven må være tilpasset til tidsrammen gitt i læreplanen, slik at kandidaten kan utføre et arbeid av god kvalitet. Dersom kandidaten har brukt hjelpemidler i læretiden, kan kandidaten får bruke de samme hjelpemidlene under prøven.

I bestemmelsens femte ledd går det frem at både kandidaten og prøvenemnda kan be om en samtale dersom det er behov for oppklaringer etter prøven. Det er også presisert at samtalen brukes der det er behov. Hvis ingen av partene har behov for en slik samtale, er det ikke krav om å ha den. Det har vært uklart hva som kan tas opp i samtalen. En oppsummerende samtale skal avklare spørsmål som har oppstått under prøven. Den skal altså tjene som hjelp til faglig avklaring av det prøvestykket kandidaten har utført. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom nemnda er i tvil om hvilken karakter kandidaten skal ha. Det er ikke slik at denne samtalen skal introdusere kandidaten for et nytt tema.

Endret i 2020: Innhold i og omfang av fag- og svenneprøven, som tidligere var regulert i § 3-53, er flyttet til § 3-50. Endringen medfører ingen realitetsendringer.

§ 3-50 på lovdata.no

§ 3-51 Gjennomføring av fag- og svenneprøven

Alle medlemmene i prøvenemnda skal være til stede både ved prøvestart og prøveslutt. Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgaven til kandidaten. Det er prøvenemnda sin oppgave å vurdere kandidaten. Denne oppgaven kan ikke delegeres.

Fylkeskommunen er ansvarlig for at det blir ført tilsyn under prøven. For å presisere fylkeskommunens helhetlige ansvar som skoleeier er det føyd til «for å sikre at prøva blir heldt i tråd med føresegnene».

Prøvenemnda skal dokumentere gjennomføringen i en protokoll. Denne skal være utfyllende, slik at den kan brukes ved en eventuell klage.

Endret i 2020: Gjennomføring av fag- og svenneprøven, som tidligere var regulert i § 3-54, er flyttet til § 3-51.

§ 3-51 på lovdata.no

§ 3-52 Vurdering av fag- og svenneprøven

Bestemmelsen fastsetter at når prøvenemnda skal vurdere kandidatens kompetanse på fag- og svenneprøven, er det kompetansen slik den er dokumentert gjennom prøven som skal vurderes før prøvenemnda setter karakteren. Prøvenemnda skal ikke trekke inn i vurderingene forhold som ikke var en del av prøven. Karakteren skal vise i hvilken grad målene i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget er oppnådd. Karakterskalaen er bestått meget godt, bestått og ikke bestått, se § 3-5 femte ledd.

Når fylkeskommunen oppnevner medlemmer, skal de bestemme hvem som avgjør karakteren dersom nemnda er uenige.

Endret i 2020: Vurdering av fag- og svenneprøven, som tidligere var regulert i § 3-55, er flyttet til § 3-52.

§ 3-52 på lovdata.no

§ 3-53 Samlede krav til praksis før fag- eller svenneprøve for kandidater for fagbrev på jobb

Bestemmelsen regulerer både hva som kan godkjennes som praksis og samlet praksistid før kandidaten for fagbrev på jobb kan gå opp til fag- og svenneprøven.

I første ledd er det fastsatt at kandidater for fagbrev på jobb kan gå opp til fag- og svenneprøven på bakgrunn av allsidig praksis og opplæring. Ved å bruke begrepet «allsidig praksis» innebærer det at praksisen henviser til det aktuelle lærefaget (Vg3-læreplanen). Det er et kjent begrep som også brukes for praksiskandidater. Samlet krav til praksistid og opplæring skal ta utgangspunkt i lengden på lærefaget. For de fleste betyr det et år i fulltidsstilling. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å godkjenne praksisen.

I andre ledd reguleres kravene til praksis for å tegne en lærekontrakt i henhold til opplæringsloven § 4-1 første ledd. Det gjelder et minimumskrav om et års allsidig praksis i faget i fulltidsstilling. For kandidater som ikke har hatt fulltidsstilling, må praksisen regnes om til 100 prosent stilling. Fylkeskommunen kan vurdere om en stillingsbrøk på 80 prosent kan godkjennes som fulltidsstilling.

Tredje ledd i bestemmelsen regulerer krav til praksistid og opplæring etter at kontrakten er inngått. I bestemmelsens første punktum er det fastsatt at når kandidaten tegner kontrakt, skal det gjøres fradrag for det året med praksis som kreves i forkant av kontraktsinngåelsen og for eventuell realkompetanse. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å gjøre en realkompetansevurdering av kandidaten. En realkompetansevurdering vil kartlegge hvilke kompetansemål kandidaten trenger opplæring i (restopplæring), og hvor lang tid kandidaten trenger på opplæringen. Det er de gjenværende kompetansemålene i læreplanen for lærefaget som utgjør opplæringsplanen til kandidaten, og det er denne som fastsetter hva kandidaten har rett til av opplæring etter kontrakten. Kandidatens opplæringsplan må ses i sammenheng med den interne planen lærebedriften skal utarbeide for gjennomføringen av opplæringen. Som en sikkerhetsventil er det nedfelt et krav om en minstetid på et års kontraktstid.

Endret i 2020: Samlede krav til praksis før fag- eller svenneprøve for kandidater for fagbrev på jobb, som tidligere var regulert i § 3-56, er flyttet til § 3-53.

§ 3-53 på lovdata.no

§ 3-54 Utarbeidelse, innhold og vurdering av praksisbrevprøven og kompetanseprøven

Bestemmelsen fastsetter rammene for praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Innholdsmessig betyr det at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å utarbeide og vurdere praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Bestemmelsens fastsetter videre at praksisbrevprøven skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik den er beskrevet i den lokale læreplanen i faget etter samme prinsipp som for fag- og svenneprøver.

Både for praksisbrevprøven og kompetanseprøven skal dere bruke den tredelte karakterskalaen etter § 3-5 femte ledd. For praksisbrevprøven skal karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd målene i den lokale læreplanen i faget.

Endret i 2020: Utarbeidelse, innhold og vurdering av praksisbrevprøven og kompetanseprøven, som tidligere var regulert i § 3-57, er flyttet til § 3-54.

§ 3-54 på lovdata.no

§ 3-55 Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og svenneprøven

Bestemmelsen regulerer oppbevaring av prøvearbeidet i de tilfellene hvor kandidaten ikke består på fag- eller svenneprøven. Bestemmelsen pålegger prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen en plikt til å ta vare på prøvearbeidet.

I de tilfellene hvor det ikke er mulig å ta vare på prøvearbeidet, må prøvenemnda sikre at prøvearbeidet likevel kan dokumenteres, f.eks. ved bilder, video eller en beskrivelse av prøvearbeidet. En beskrivelse må i så fall være så utfyllende som mulig.

Endret i 2020: Oppbevaring av prøvearbeid for fag- og svenneprøven, som tidligere var regulert i § 3-58, er flyttet til § 3-55.

§ 3-55 på lovdata.no

§ 3-56 Ny fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve

Bestemmelsen regulerer en rett til ny fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve for elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb. I disse tilfellene kan læretiden utvides, men da må gjøres i en frivillig avtale mellom lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb og lærebedriften. Bedriften ikke er pliktig til å utvide læretiden.

Kandidaten må selv melde seg opp til ny prøve innen seks måneder etter at den første prøven er avlagt. Dette er i motsetning til når kandidatene avlegger prøven første gang og det er bedriften som melder de opp til prøven. Seksmåneders fristen gjelder oppmeldingen og ikke selve avleggelse av prøven. Dersom kandidaten ikke har meldt seg opp innen seks måneder, vil han eller hun miste retten til ny prøve. Det er fylkeskommunen som skal dekke utgiftene som lærebedriften har ved gjennomføring av ny prøve.

Det er bare mulig å gå opp til fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb to ganger. Det betyr at en lærling som stryker på fag- og svenneprøven to ganger må over i praksiskandidatordningen for å gå opp til fag- og svenneprøven. Dersom dette er tilfelle, se merknad under § 3-47 om unntak for eksamen for praksiskandidater som har strøket to ganger på fag- eller svenneprøven.

En kandidat som ikke har bestått prøven som praksiskandidat må vente seks måneder med å ta en ny prøve. Praksiskandidater må selv melde seg opp til ny prøve og betale ny prøveavgift.

Endret i 2020: Ny fag-/svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve, som tidligere var regulert i § 3-59, er flyttet til § 3-56.

§ 3-56 på lovdata.no

§ 3-57 Utsatt fag-/svenneprøve og kompetanseprøve

Bestemmelsen tilsvarer i stor grad § 3-32 om utsatt eksamen. Vi viser derfor til kommentarene til denne bestemmelsen. I tredje ledd står det at praksiskandidater også må melde seg opp til utsatt prøve. Praksiskandidater må selv betale for utsatt prøve.

Endret i 2020: Utsatt fag-/svenneprøve og kompetanseprøve, som tidligere var regulert i § 3-60, er flyttet til § 3-57.

§ 3-57 på lovdata.no

§ 3-58 Særskilt tilrettelegging av fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven

Elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb med behov for særskilt tilrettelegging av prøven, skal kunne få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ut ifra kompetansemålene i læreplanen for faget.

Bestemmelsene som gjelder for særskilt tilrettelegging av eksamen er nesten identiske, se derfor merknadene til § 3-29. Den eneste forskjellen er at denne bestemmelsen ikke viser til det som er fastsatt i vurderingsordningen for faget. Det har sammenheng med at det vil være fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven og krav til denne som avgjør hvilke tilpasninger som ikke kan gjøres. Det er ikke ulike eksamensformer på samme måte som for eksamen på skolen.

Det er fylkeskommunen som skal fatte vedtak om særskilt tilrettelegging. Det er statsforvalteren som er klageinstans i disse sakene.

Endret i 2020: Særskilt tilrettelegging av fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven, som tidligere var regulert i § 3-61, er flyttet til § 3-58.

§ 3-58 på lovdata.no

§ 3-59 Reaksjonsmåter ved juks

Bestemmelsen fastsetter hvordan saker om juks skal behandles. Bestemmelsen gir adgang til å annullere fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven dersom kandidaten har jukset. Konsekvensen av at prøven annulleres, er at prøven blir en nullitet, det vil si at prøven anses som aldri å ha eksistert. Konsekvensen er derfor ikke at kandidaten får «ikke bestått». «Ikke bestått» innebærer en vurdering av kandidatens kompetanse. Dersom det kan dokumenteres juks eller forsøk på juks, skal ikke prøven vurderes i det hele tatt.

Hva som regnes som juks, er ikke regulert i bestemmelsen. Det må prøvenemnda eller fylkeskommunen vurdere konkret i hver sak.

Bestemmelsens andre ledd regulerer annullering av fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven på grunnlag av juks eller forsøk på juks. For fag-/svenneprøven, er det prøvenemnda som har myndighet til å avgjøre spørsmål om juks. For praksisbrevprøven og kompetanseprøven er det fylkeskommunen som har ansvaret for annullering av prøven på grunnlag av juks. Årsaken til at ansvaret ikke er lagt til prøvenemnda, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse med praksisbrevprøve og kompetanseprøve.

Kandidaten har rett til å uttale seg muntlig før det fattes et enkeltvedtak om juks. Det er viktig at kandidaten får en reell mulighet til å uttale seg til den som skal treffe vedtaket. Dersom kandidaten ikke får denne muligheten, kan det få konsekvenser for om vedtaket kan anses å være gyldig. I de tilfeller hvor juks er bevist eller det er mistanke, har kandidaten likevel rett til å fullføre prøven. Prøvenemnda kan ikke bestemme at kandidaten ikke får gjennomføre prøven. Det har sammenheng med at vedtak om juks kan påklages til statsforvalteren. Dersom kandidaten i klagebehandlingen får medhold, vil det at kandidaten ikke fikk fullføre prøven ha samme konsekvenser som en annullering ville ha hatt. Av hensyn til kandidatens rettsikkerhet skal derfor kandidaten kunne fullføre prøven dersom han eller hun ønsker det.

Dersom kandidaten får prøven annullert som følge av juks eller forsøk på juks, kan ikke kandidaten gå opp til ny prøve før om ett år. Det er det tidligste. Fylkeskommunen kan ikke gi dispensasjon fra det.

Endret i 2020: Reaksjonsmåter ved juks, som tidligere var regulert i § 3-62, er flyttet til § 3-59.

Legg merke til at «fusk» er byttet ut med «juks».


§ 3-59 på lovdata.no

§ 3-60 Bortvising fra fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven

Bestemmelsen fastsetter grunnlaget for bortvisning fra fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Kandidaten kan bortvises fra prøven dersom han eller hun hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøven. Det vil ikke være mulig å bortvise kandidaten med mindre oppførselen oppfattes som rettsstridig etter dette. Hindre eller forstyrre under prøven må antas kun å omfatte de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring. Under gjennomføring av en fag- eller svenneprøve, praksisbrevprøve eller kompetanseprøve vil normalt kandidaten være den eneste, i motsetning til en eksamen hvor det er samlet mange kandidater i samme eksamenslokale. Det kan likevel tenkes situasjoner der bortvisning kan være aktuelt.

Bortvisning er en svært streng straff. Konsekvensen er at kandidaten ikke får gjennomført prøven, og at han eller hun må ta prøven på et senere tidspunkt. Det igjen kan føre til at kandidaten blir forsinket i sitt utdanningsløp. Det er derfor stilt strenge krav til en beslutning om bortvisning. Først skal kandidaten ha en advarsel. Det skal være mulig å korrigere oppførselen. Det er også lederen av prøvenemnda som avgjør om kandidaten skal bortvises. Det er en representant fra fylkeskommunen som avgjør om bortvisning skal skje på praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Årsaken til at ansvaret ikke er lagt til prøvenemnda, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse med praksisbrevprøve og kompetanseprøve. Før det fattes et enkeltvedtak om bortvisning skal kandidaten ha fått mulighet til å uttale seg. Kandidaten kan påklage et vedtak om bortvisning. Det er forvaltningsloven § 28 om klage på enkeltvedtak som gjelder. 

Dersom kandidaten klager og får medhold i en klage om bortvisning, har kandidaten rett til ny fag- eller svenneprøve, praksisbrevprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen har ansvaret for å dekke kostnader forbundet med en ny prøve. Det gjelder også for praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb.

Endret i 2020: Bortvisning fra fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven, som tidligere var regulert i § 3-63, er flyttet til § 3-60.

§ 3-60 på lovdata.no

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}