Individuell vurdering Udir-2-2020

Del I Generelle bestemmelser

§ 3-1 Virkeområde

Kapittelet gjelder for elever, lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som får opplæring i offentlig skole, lærebedrift eller skole godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

Kapittelet gjelder også for privatister, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb der det er særskilt fastsatt.

Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder ikke for de som får privat opplæring hjemme. Disse elevene vil ikke ha et vitnemål etter grunnskolen, men kommunen må attestere at grunnskolen er fullført. Inntak til videregående for disse elevene skjer etter forskriften § 6-24.

Voksne som får opplæring særskilt organisert for seg etter opplæringsloven kapittel 4A får vurdering etter kapittel 4. For elever i friskoler gjelder forskrift til friskoleloven kapittel 3.

Endret i 2020: Virkeområdet for kapittel 3 var tidligere regulert i § 3-1 sammen med retten til vurdering, men reguleres nå i ny § 3-1.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-1 på Lovdata.no

§ 3-2 Rett til vurdering

Elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har rett til vurdering. Retten gjelder fra 1. årstrinn og ut videregående opplæring. Retten til vurdering omfatter både underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon.

Skoleeier har ansvar for at retten til vurdering bli oppfylt. Dette følger av opplæringsloven § 13-10. Skoleeier og lærebedrift skal sørge for at alle som gjennomfører vurdering etter forskriften, følger reglene i kapittel 3. 

Endret i 2020: Retten til vurdering var tidligere regulert i § 3-1, men er nå skilt ut i ny § 3-2.

Formålet med vurdering i orden og atferd er tatt ut av § 3-2, og flyttet til § 3-4.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

 

§ 3-2 på lovdata.no

§ 3-3 Vurdering i fag

Formålet med vurdering i fag er å

  • fremme læring (vurdering for læring)
  • bidra til lærelyst underveis
  • gi informasjon om kompetansen underveis og ved avslutningen av opplæringen

Det å bidra til lærelyst underveis er et overordnet mål som knytter bestemmelsen til opplæringslovens formålsparagraf. Det følger av oppll. § 1-1 siste ledd at «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst». Det understreker at vurderingspraksisen har betydning for selvfølelsen og lærelysten. Vurderingspraksisen må utøves med et profesjonelt skjønn som bidrar til å bygge opp under læring og ikke bryter ned den enkeltes tro på seg selv som lærende individer.

Det er ikke et krav om at all vurdering må føre til lærelyst, og lærelysten skal heller ikke vurderes.

Grunnlaget for vurdering er kompetansemålene i læreplanen i faget. Elever/ lærlinger/lærekandidater/praksisbrevkandidater kan underveis i opplæringen bli vurdert opp mot mål som er utledet fra kompetansemålene. Dette er bl.a. aktuelt når det er langt fram til årstrinnene der kompetansemålene er beskrevet, f.eks. på 5. årstrinn eller ved halvårsvurderingene på 8. årstrinn.  

Det er nytt at forskriften presiserer at kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget i læreplanene. Den handler om fagets relevans og verdigrunnlag, kjerneelementer i faget, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter i faget. Teksten om faget knytter læreplanene til den felles overordnede delen av læreplanverket. Det betyr at lærerne/instruktørene må være bevisste på sammenhengen mellom de ulike delene av læreplanene. Denne presiseringen gjelder for læreplaner i LK20, som har egen tekst om faget. Når opplæringen fortsatt gis etter LK06 gjelder tidligere § 3-3 første ledd: «Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3.»

I opplæringen kan lærer/instruktør trekke inn sosial læring og se flere fag i sammenheng. Tilbakemeldingene og veiledningen som gis i vurderingen i fag, skal likevel gjelde elevens/ lærlingens/lærekandidatens/praksisbrevkandidatens kompetanse i det konkrete faget og hvordan de kan utvikle kompetansen videre. Verken sosiale aspekter, fravær, forutsetninger, orden eller atferd skal inngå i det som skal vurderes i fag.

Grunnlaget for vurdering i fag skal være kjent for elevene/ lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene. Det innebærer at de må kjenne til læreplanen og hva lærerne/instruktørene legger vekt på når de vurderer deres kompetanse i faget. Det er viktig at det er klart for dem hva de skal vurderes i, og hva de kan klage på i sluttvurderingen.

Eleven/ lærlingen/lærekandidaten/praksisbrevkandidaten har en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen for å gi læreren/ instruktøren grunnlag for å vurdere deres kompetanse i faget. Plikten til å være til stede og vise kompetansen sin i opplæringen kommer også frem av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4. Oppmøteplikten må også ses i sammenheng med fraværsgrensen i videregående skole, se § 3-9.

Hvis eleven/ lærlingen/lærekandidaten/praksisbrevkandidaten har stort fravær eller av andre særlige grunner ikke viser sin kompetanse, kan det føre til at læreren/instruktøren ikke har grunnlag for å sette halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Hvis læreren/instruktøren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal eleven/ lærlingen/lærekandidaten/praksisbrevkandidaten vurderes og også ha mulighet til å oppnå høyeste kompetanse/karakter. Læreren/instruktøren kan altså ikke si at hun/han ikke kan få høyere karakter enn 4 fordi han eller hun kun er vurdert i 60 prosent av kompetansemålene. Innsats er vanligvis ikke en del av vurderingsgrunnlaget. Dette gjelder ikke for fag hvor innsats er en del av kompetansemålene, slik som i kroppsøving og i valgfaget fysisk aktivitet og helse.

For vurdering i faget kroppsøving, se Vurdering i kroppsøving – elevenes innsats, individuelle forutsetninger og bruk av tester. Rundskrivet Endringer i faget kroppsøving Udir-8-2012 er utgått for Kunnskapsløftet 2020, men er fortsatt gjeldende for Kunnskapsløftet 2006. 

Endret i 2020: Formålet med vurdering i fag og grunnlaget for vurdering i dag, som tidligere var regulert i §§ 3-2 og § 3-3, er slått sammen i ny § 3-3.

Reglene for fravær i videregående opplæring er tatt ut av § 3-3 og flyttet til § 3-9.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at

  • vurderingen skal «bidra til lærelyst underveis»
  • kompetansemålene skal sees i sammenheng med teksten «om faget» i læreplanen

§ 3-3 på lovdata.no

§ 3-4 Vurdering i orden og i atferd

Formålet med vurdering i orden og vurdering i atferd er å fremme sosial læring, sikre at eleven har et trygt og godt skolemiljø, og gi informasjon om elevens orden og atferd.

Grunnlaget for vurdering i orden og atferd er ordensreglementet til skolen. Man må derfor kunne utlede fra ordensreglementet hva som anses som god orden og hva som anses som god atferd. Se opplæringsloven § 9 A-10.

Orden henger sammen med at eleven er punktlig, forberedt og følger opp arbeidet.

Atferd henger sammen med at eleven viser hensyn og respekt for andre.

Grunnlaget for vurdering i orden og atferd skal være kjent for elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater. Elevene skal være kjent med skolen sitt ordensreglement, og hvordan det blir brukt for å vurdere deres orden og atferd.

Eleven skal få en karakter i orden og en karakter i atferd. Både forutsetninger og fravær kan inngå i vurderingen når karakterer i orden og i atferd skal settes, i motsetning til i fag. Årsaken til fraværet avgjør om det påvirker vurderingen i orden eller vurderingen i atferd. Kompetanse i fag skal ikke trekkes inn i vurderingen i orden eller i atferd. Det skal tas hensyn til forutsetningene til eleven i vurderingen.

Læreren skal foreta en helhetlig vurdering av elevens orden og atferd over en lengre tidsperiode. Vanligvis skal ikke læreren legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser. Da vil nedsatt karakter kunne benyttes som en sanksjon etter ordensreglementet. Les mer om vurdering i orden og atferd i vårt rundskriv om ordensreglement Udir-8-2014

Endring i 2020: Formålet med og grunnlaget for vurdering i orden og atferd er samlet i ny § 3-4.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at:

  • vurderingen skal «fremme sosial læring»
  • vurderingen skal bidra til «eit trygt og godt skolemiljø».

§ 3-4 på lovdata.no

§ 3-5 Karakterer i fag

Gjennom hele opplæringsløpet skal elevene få vurdering uten karakter. Fra og med 8. trinn og i videregående skole skal elevene i tillegg få halvårsvurderinger og sluttvurderinger med karakter. Elever skal ikke få tallkarakter på barnetrinnet.

Karakterskalaen er 1-6, og 6 er beste karakter. Ved halvårsvurderinger og sluttvurderinger skal det gis hele karakterer. Det er ikke krav om å bruke karakter utover dette. Læreren kan velge å bruke graderte karakterer (f.eks. 5+ eller 3/4) underveis i opplæringen, eller ikke bruke karakter i det hele tatt.

I videregående skole er et fag bestått med karakteren 2 eller bedre. En elev som har karakteren 1 i standpunkt og får karakteren 2 til eksamen i faget, har også bestått. Eksamenskarakteren overstyrer da standpunktkarakteren. For fag med tverrfaglig eksamen må eleven bestå alle programfagene, uavhengig av eksamensresultat.

I enkelte fag skal det brukes andre vurderingsuttrykk enn tallkarakterer, som bestått/ikke bestått eller deltatt/ikke deltatt. Det fremgår av læreplanen for faget. Det brukes en egen tredelt skala ved fag- og svenneprøve og kompetanseprøve. 

Endret i 2020: Karakterer i fag, som tidligere var regulert i § 3-4, er flyttet til ny § 3-5.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-5 på lovdata.no

§ 3-6 Karakterer i orden og i atferd

Fram til 8. årstrinn skal elevene bare få vurdering uten karakter i orden og i atferd.

Fra og med 8. årstrinn skal vurderingen gis både med og uten karakter.

Hvis ikke det er klare avvik fra vanlig orden eller atferd skal eleven ha karakteren God.

Mye fravær kan føre til nedsatt karakter. 

Endret i 2020:

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-6 på lovdata.no

§ 3-7 Samtale om utvikling

Bestemmelsen gjelder samtale om utvikling. Samtalen etter første ledd handler om faglig utvikling og inngår som en del av underveisvurderingen, mens dialog om sosial og annen utvikling etter andre ledd ikke er en del av underveisvurderingen

Alle elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har rett til en samtale med kontaktlærer eller instruktør om utviklingen deres i fag minst en gang hvert halvår. Det er ingen krav til hvor lenge samtalen må vare, eller hvilken form den skal ha. Det er mulig å gjennomføre samtalen i forbindelse med halvårsvurdering uten karakter eller foreldresamtalen.

Elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har òg rett til jevnlig dialog med kontaktlærer/instruktør om sosial og annen utvikling. Denne samtalen skal sees i sammenheng med opplæringsloven § 1-1 og overordnet del. De overordnede målene med opplæringen er bl.a. å gjøre de unge i stand til å ta vare på seg selv og andre, og sette fokus på grunnleggende verdier som respekt, likeverdighet og solidaritet.

I utgangspunktet gjelder annen utvikling det som verken ligger innenfor hvert enkelt fag eller er direkte knyttet til ordensreglementet. I praksis er det imidlertid ikke et klart skille. En dialog om faglig utvikling, orden eller oppførsel kan f.eks. omfatte sosiale forhold eller andre forutsetninger. Sosial læring og utvikling, sosiale ferdigheter, tillit, vennskap og respekt omtales i overordnet del. Å nevne sosial utvikling eksplisitt i bestemmelsen, kan skape større forståelse for den enkelte elevs situasjon og utfordringer, og være med på å fremme både trivsel og læringsutbytte.

Kontaktlæreren/instruktøren har et særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene som gjelder klassen/basisgruppen og elevene/lærlingene/lærekandidatene/praksisbrevkandidatene der, jf. opplæringsloven § 8-2 andre ledd. De kjenner dem gjerne best og er ofte nærmest når det gjelder sosiale spørsmål. Det kan derfor framstå som naturlig å vise til at kontaktlæreren har denne formelle rollen når det gjelder samtalen om sosial og annen utvikling. Det er viktig at kontaktlæreren/instruktør har god kontakt med faglærerne, og at de samarbeider.

Det er imidlertid ikke ønskelig å hindre rektor eller skoleeier fra å velge en løsning der faglærer gjennomfører samtalen i sitt fag i stedet for kontaktlæreren. Særlig på videregående kan det være naturlig at faglærer har samtalen om det faglige. Det står derfor ikke eksplisitt i bestemmelsen at det er kontaktlærer som skal ha samtalen. Alle elever har likevel krav på en samtale om deres utvikling i alle fag.

Det er viktig at det fortsatt er et skille mellom lærerens/instruktørenes oppgave og den sosial-pedagogisk rådgivningen (etter forskriften § 22-2), som skal utføres av noen med relevant kompetanse på området.

Selv om lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har rett til et godt arbeidsmiljø i kraft av å være arbeidstakere og har rett til medarbeidersamtale, er det ikke ønskelig å redusere deres mulighet til å ha en samtale etter forskrift til opplæringsloven. Instruktøren i lærebedriften vil ha ansvaret for å ha en samtale med lærlingen, lærekandidaten og praksisbrevkandidaten.

 

Endret i 2020: Samtale om faglig utvikling og dialog om annen utvikling, som tidligere var regulert i § 3-11 tredje ledd § 3-8, er slått sammen til en felles bestemmelse om samtale om utvikling i ny § 3-7.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at

  • faglærer er omtalt i bestemmelsen.
  • kontaktlærer, faglærer eller instruktør kan gjennomføre elevsamtaler.
  • «sosial utvikling» er tatt med i bestemmelsen
  • samtalen skal sees i sammenheng med verdiene som er beskrevet i overordnet del av læreplanverket

 

§ 3-7 på lovdata.no

§ 3-8 Varsling

Elever og foreldre til elever under 18 år skal bli varslet hvis eleven står i fare for å ikke få karakter ved halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag. Dette gjelder både hvis fraværsgrensen nærmer seg overskredet, og hvis det er tvil om det er grunnlag for vurdering (IV). Skolen må varsle eleven og foreldrene i alle fag det gjelder. Skolen må ikke varsle hvis eleven står i fare for å få karakteren 1.

Elev og foreldre til elever under 18 år skal også bli varslet hvis det er fare for at eleven kan få noe annet enn God i halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i orden eller i atferd. Hvis skolen har brukt nedsatt karakter som en sanksjon for en enkelthendelse etter ordensreglementet, vil det ikke være mulig å varsle.

Varselet skal gis «straks det er klart» at det er fare for nedsatt karakter eller bortfall av karakter, det vil si med en gang læreren er i tvil om eleven kan få karakter. Hensikten med varselet er at eleven fortsatt skal ha mulighet til å få karakter i fag, eller unngå å få nedsatt karakter i orden eller atferd.

Selv om eleven og foreldrene er varslet før halvårsvurderingen med karakter blir gitt, må skolen varsle på nytt hvis det er tvil om eleven kan få standpunktkarakter.

Foreldrene skal ikke varsles etter at eleven er myndig (18 år).

Varsel skal alltid bli gitt skriftlig. Se vår uttalelse om varsling på e-post eller læringsplattformer

Endret i 2020: Varsling, som tidligere var regulert i § 3-7, er flyttet til § 3-8.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at varselet skal gis «straks det er klart» at det er fare for nedsatt karakter eller bortfall av karakter.

§ 3-8 på lovdata.no

§ 3-9 Fraværsgrense i videregående skole

I videregående skole skal en elev ikke få standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter ved fravær over fraværsgrensen i faget. Fraværsgrensen er på 10 % av årstimetallet i faget.

Fravær som er dokumentert at kommer av grunnene nevnt i § 3-45 femte ledd bokstav a til f og åttende ledd, skal ikke inngå i fraværsgrensen. Det samme gjelder dersom fraværet skyldes følgende deler av den obligatoriske trafikkopplæringen til førerkort klasse B: trygghetskurs på bane og andre og tredje del av trygghetskurs på vei, jf. trafikkopplæringsforskriften kapittel 11.

Rektor kan avgjøre at en elev som har inntil 15 prosent udokumentert fravær i et fag likevel skal få karakter dersom årsaken til fraværet gjør det klart urimelig at fraværsgrensen skal gjelde.

Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf. § 3-3.

Mer informasjon om fraværsgrensen finner du i rundskriv Udir-3-2016

Endret i 2020: Bestemmelsene om fraværsgrense i videregående skole, som tidligere var regulert i § 3-3 siste ledd, er flyttet til ny § 3-9.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-9 på lovdata.no

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}