Individuell vurdering Udir-2-2020

Del III Sluttvurdering

§ 3-14 Sluttvurdering

Formålet med sluttvurderinger er å gi informasjon om kompetansen til eleven/lærlingen/ lærekandidaten/praksisbrevkandidaten ved avslutningen av opplæringen.

Sluttvurderinger er:

  • standpunktkarakterer
  • eksamenskarakterer
  • karakterer til fag-, svenne,- eller kompetanseprøver

Sluttvurderinger er enkeltvedtak og alle sluttvurderinger kan påklages, jf. kapittel 5 i forskriften.

Elever som har individuell opplæringsplan (IOP) skal bli vurdert etter den samla kompetansen eleven viser når det skal fastsettes en standpunktkarakter, jf. § 3-15. Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter på grunnlag av et begrenset utvalg av kompetansemål. Elever i grunnskolen med IOP kan imidlertid få fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-17. Det finnes ingen tilsvarende mulighet for elever i videregående opplæring.

Hovedregelen er at en sluttvurdering skal følge en elev fram til kompetansebevis og vitnemål. En elev som har fått sluttvurdering og bestått et fag (fått karakteren 2 eller bedre), kan ikke bli elev i faget på nytt. Dersom eleven vil forbedre karakteren sin, må han eller hun ta privatisteksamen. Tidligere standpunkt- og eksamenskarakterer vil da slettes, og det er bare karakteren fra privatisteksamen som skal føres på vitnemålet. En person som kun har vært privatist i et fag, kan bli tatt inn som elev i faget senere.

Det er gitt to unntak fra hovedregelen - elever som forserer og elever som tar omvalg.

Elever som forserer (tar fag på videregående nivå mens de går på ungdomstrinnet), etter § 1-15, har rett til å ta faget på nytt som elev i videregående opplæring. Dersom eleven ikke ønsker å ta faget på nytt som elev, kan han eller hun søke om å få faget godkjent etter § 1-16 i forskriften. Når eleven senere starter i videregående opplæring, vil han eller hun få status som heltidselev, uansett om eleven har fått godkjent ett eller flere fag fra det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn på.

Elever som har tatt omvalg (byttet til et nytt utdanningsprogram eller programområde), har rett til å ta fellesfag på nytt som elev. Dersom eleven ikke ønsker å ta faget på nytt som elev, kan han eller hun beholde tidligere sluttvurdering og få faget godkjent etter § 1-16 i forskriften. Dersom eleven ønsker å ta faget på nytt som elev, skal eleven følge opplæringen i faget. Eleven må derfor bestemme om han eller hun ønsker å ta faget på nytt som elev før skoleåret begynner.

Elever som tar faget på nytt som elev, får den siste karakteren på vitnemålet så lenge den er 2 eller bedre.

Mer informasjon

Periodisering

Når skolen velger å periodisere opplæringen i faget, er det viktig at rektor sørger for at læreren tenker gjennom sammenhengen mellom underveisvurdering og sluttvurdering slik det framgår av merknadene til § 3-15. Det er en forutsetning at elevene kjenner målene for opplæringen, deltar i vurderingen av eget arbeid og får løpende informasjon og veiledning som en del av underveisvurderingen, jf. §§ 3-3, 3-10 og 3-12.

Særlig om forståelsen av forskrift til friskoleloven § 3-14 fjerde ledd

Forskrift til friskoleloven § 3-14 fjerde ledd vil tilsvare tidligere § 3-16a. Ordet «bestått» er imidlertid tatt bort, slik at man ikke kan tas inn som elev i friskoler i fag man tidligere har en sluttvurdering i. Det er avklart gjennom forvaltningspraksis at regelen her skal være noe annerledes enn i offentlige skoler, slik at elever som får IV eller 1 i faget ikke kan tas inn ved en friskole for å ta faget på nytt. I offentlig skole kan slike elever tas inn, men de har ingen rett til det. Vi viser til at eleven fortsatt vil ha mulighet til å ta faget på nytt som privatist etter forskrift til opplæringsloven.
Voksne søkere som tas inn på bakgrunn av en real- eller formalkompetansevurdering, kan like vel tas inn dersom har IV eller 1 som sluttvurdering. 

Endret i 2020: Sluttvurdering og sammenhengen mellom sluttvurdering og elevstaus, som tidligere var regulert i § 3-17 og § 3-17a, er slått sammen i ny § 3-14.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at det er presisert at alle sluttvurderinger skal føres på dokumentasjonen. Dette gjelder alle former for dokumentasjon som er fastsatt i delkapittel VI.

§ 3-14 på lovdata.no

§ 3-15 Standpunktkarakterer i fag

Standpunktkarakterer i fag blir gitt ved avslutningen av opplæringen og skal føres på dokumentasjonen.

Læreren skal gjøre en vurdering av elevens samlede kompetanse ved fastsettelsen av standpunktkarakteren. Det betyr ikke at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes, men at læreren skal vurdere elevens kompetanse ut fra kompetansemålene i læreplanen for faget. Det er ikke anledning til å vurdere kompetansen bare på grunnlag av noen utvalgte kompetansemål.

Eleven skal ha fått anledning til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter. «Flere og varierte måter» erstatter tidligere formulering «bredt vurderingsgrunnlag». I overordnet del står det at elevene skal møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet, og at dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter. Fordi kompetansemålene i et fag omfatter ulike kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, skal læreren bruke varierte vurderingsmåter for å få informasjon om elevens læring. Lærerens observasjon av elevene, samtaler og dialog er med på å gi læreren kunnskap om elevens utvikling og kompetanse.

Ved slutten av opplæringen har elevene kompetanse i de ulike delene av faget og vil kunne mestre utfordringer og se sammenhenger i faget som helhet.

Mens lærer underveis ofte kan veksle mellom å vurdere elevens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i de ulike delene av faget hver for seg og i sammenheng, handler standpunktvurdering om å se etter hvilken samlet kompetanse eleven har oppnådd. Underveis skal de ha mulighet til å prøve og feile, men den kompetansen de viser i løpet av opplæringen, kan være en del av vurderingen når standpunktkarakteren skal fastsettes. Læreren må vurdere hvordan den kompetansen eleven har vist underveis har relevans for den samlede kompetansen i faget.

Omtalen om standpunktvurdering i læreplaner for fag i LK20 er en støtte til lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Denne omtalen skal forstås i sammenheng med § 3-15.

Eleven skal tidlig i opplæringen være kjent med hva det blir lagt vekt på når standpunktkarakteren fastsettes. Elevene har rett på en begrunnelse for karakteren. Det henger sammen med at en standpunkt¬karakter er et enkeltvedtak. Begrunnelsen kan enten gis før eller samtidig med at standpunkt karakteren settes. Se mer om behandling av klager på standpunktkarakter i fag.

Tidspunkt for når standpunktkarakterene skal settes:

  • I fag med sentralt gitt eksamen skal standpunktkarakterene settes senest dagen før fellessensurmøtet
  • I trekkfag med lokalt gitt eksamen som elever på trinnet trekkes ut i skal standpunktkarakterene settes før skolen gjennomfører den første eksamen på trinnet
  • I trekkfag med lokalt gitt eksamen der ingen elever på trinnet trekkes ut kan standpunktkarakterene settes senere

Det er faglærer som setter standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglene for fastsetting av standpunktkarakter er fulgt, kan rektor kreve at faglærer gjør en ny faglig vurdering før karakterene bli fastsatt og ført. Dette er fastsatt i femte ledd.

Standpunktkarakter er fastsatt når de er ført inn i systemet som skolen bruker, jf. § 3-36 annet ledd. Etter at standpunktkarakteren er ført, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen. Da kan bare føringsfeil rettes.

Rektor har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om å ikke gi karakter, og til å varsle eleven. Dette er presisert i sjette ledd for å vise at rektor har ansvaret både når det ikke er grunnlag for vurdering og når fraværsgrensen er overskredet.

Endret i 2020: Sammenhengen mellom underveisvurderingen og standpunktkarakteren i fag og sluttvurderingen i fag, som tidligere var regulert i § 3-16 og § 3-18, er slått sammen til ny § 3-15.

Tidligere § 3-16 opphevet og deler av innholdet tas inn i ny bestemmelse om standpunktkarakter i fag.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

Legg merke til at:

  • det vises til vurderingen i stedet for grunnlaget for vurderingen. Dette har sammenheng med at grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene.
  • det står «i løpet av» i stedet for «undervegs».
  • det står at eleven skal få vise sin kompetanse på flere og varierte måter. Dette erstatter bredt vurderingsgrunnlag.
  • i friskolelova er ordet «bestått» tatt bort, slik at man ikke kan tas inn som elev i friskoler dersom man tidligere har en sluttvurdering i faget.
  • voksne søkere som tas inn ved friskoler på bakgrunn av en real- eller formalkompetansevurdering, likevel kan tas inn dersom de har IV eller 1 som sluttvurdering.

§ 3-15 på Lovdata.no

§ 3-16 Standpunktkarakterer i orden og i atferd

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for elevene sin orden eller atferd etter opplæringen er avsluttet. Elever i grunnskolen skal ha standpunktkarakter i orden og i atferd etter 10. årstrinn. I videregående opplæring skal de ha standpunktkarakter når de avslutter opplæringen i skole. Det vil si på slutten av Vg3 for elever på studieforberedende utdanningsprogram, og på slutten av Vg2 for elever som går ut i lære etter Vg2. Se forøvrig kommentarer til § 3-13.

Rektor har ansvaret for å sette karakter etter å ha hatt et møte med lærerne til eleven.

Standpunktkarakteren skal settes etter at opplæringen er avsluttet. Konsekvensen av dette er at også elevens orden og atferd på eksamen er en del av grunnlaget for vurderingen.

 

Endret i 2020: Standpunktkarakterer i orden og atferd, som tidligere var regulert i § 3-19, er flyttet til § 3-16.

Teksten i bestemmelsen er omstrukturert, tydeliggjort og forenklet.

§ 3-16 på Lovdata.no

{{ settings.title }}

{{ settings.thankYouPlaceholder }}