Klager på standpunktkarakter i fag utgjør en stor andel av klagesakene i grunnskolen og videregående opplæring, og det er variasjoner i praksis rundt oppfølgingen av klagene.
Klage på vurdering er regulert i kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven.
For å bidra til mest mulig lik praksis har Utdanningsdirektoratet utarbeidet informasjon om klagebehandlingen.
Det har kommet nye regler i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven om blant annet fastsettelse av standpunktkarakterer, som trådte i kraft 1. august 2020. I revisjonen av forskriftene ble flere av bestemmelsene forenklet, tydeliggjort og slått sammen. Selv om det i § 3-15 i forskriftene er noen nye begreper, er det ikke ment å være en realitetsendring for hvordan standpunktkarakterer skal fastsettes ut fra forskriftene. Det betyr at § 3-15 om standpunktvurdering fortsatt skal forstås i lys av § 3-3. I § 3-3 er det fastsatt at grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanen i faget. Det er imidlertid fastsatt nye læreplaner for fag ved fagfornyelsen, som får betydning for fastsettelsen av standpunktkarakterer i fag.
En klage på en standpunktkarakter begrunnet i at eleven ikke har fått den underveisvurderingen han eller hun har krav på fører ikke til at vedtaket oppheves. Dette har sammenheng med at reglene om klage i kapittel 5 handler om sluttvurderinger og ikke underveisvurderinger.
Dersom eleven eller foreldrene mener skolen ikke gir eller har gitt eleven den underveisvurderingen som følger av regelverket, kan de ta dette opp med skolen skriftlig eller muntlig.
Det er likevel nødvendig at rektor i sin uttalelse synliggjør at vurderingsarbeidet på skolen, herunder underveisvurderingen som skal vurderes ved fastsettelsen av standpunktkarakterer i fag, er i samsvar med forskriften.
Skolen skal informere elevene og foreldrene om retten til å klage, klagefrist og hva klagen skal inneholde.
Klagen må være skriftlig, og signeres av eleven eller foreldrene. Det må gå fram hva eleven klager på, og klagen bør inneholde annen relevant informasjon og begrunnelsen for klagen.
Fristen for å klage på standpunktkarakterer er 10 dager. Fristen går fra den dagen eleven har fått karakteren, eller den dagen han eller hun har fått begrunnelsen.
Klagen skal sendes til skolen.
Når skolen har mottatt klage på en standpunktkarakter, skal skolen sende klagen videre til den instansen som skal behandle klagen. Sammen med klagen skal skolen legge ved en begrunnelse for standpunktkarakteren fra faglæreren og en uttalelse fra rektor. Klageren skal ha kopi av oversendelsen.
Skolen har på dette tidspunktet i prosessen ikke anledning til å endre fastsatt standpunktkarakter eller unnlate å sende klagen videre til klageinstansen. Dersom det dreier seg om rene føringsfeil kan rektor rette disse selv, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-36.
I sin begrunnelse skal faglærer redegjøre for hvordan standpunktkarakteren i faget er fastsatt. Reglene for fastsettelse av standpunktkarakterer står i forskriften § 3-15.
Det innebærer en beskrivelse av:
Rektor skal som et minimum kort beskrive skolens prosedyrer for fastsetting av standpunktkarakterer, herunder tidspunktet for når den påklagede standpunktkarakteren er fastsatt.
I tillegg skal rektor i sin uttalelse gjøre greie for om standpunktkarakteren er fastsatt i samsvar med forskriften § 3-15. En sentral del av dette er at rektor har gått gjennom faglærers uttalelse og kvalitetssikret denne. Rektor må synliggjøre at hun eller han mener at faglærers uttalelse viser at standpunktkarakteren er i samsvar med forskriften.
Skolen skal sende klagen videre til
Klageinstansen skal «vurdere om gjeldende føresegner om karaktersetting er følgde», jf. forskriften § 5-12 første ledd.
Det vil si om
«standpunktkarakteren er satt i samsvar med reglane om fastsetting av standpunktkarakterer.»
Hva det betyr for hva klageinstansen skal se på, kan du lese om under.
Klageinstansen må derfor se på tidspunktet for fastsettelsen av standpunktkarakteren, for å vurdere om det er elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget som kommer til uttrykk ved standpunktkarakteren.
Forskriften § 3-15 om standpunktvurdering skal forstås i lys av forskriften § 3-3. I denne bestemmelsen er det fastsatt at grunnlaget for vurdering i fag skal være kompetansemålene i læreplanen i faget. Nytt i forskriften § 3-3 er at kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget i læreplanen. Denne presiseringen gjelder for læreplaner i LK20, som har egen tekst om faget.
Å vurdere kompetanse ved standpunktvurderingen er noe annet enn å vurdere elevens kunnskaper og ferdigheter opp mot det enkelte kompetansemål. Det er derfor læreren må gjøre en vurdering av elevens samlede kompetanse.
Kompetanse i fag er definert slik i Overordnet del pkt. 2.2. for læreplanene i LK20:
“Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning”
Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i faget ved avslutningen av opplæringen. Klageinstansen må vurdere om faglærer har:
Klageinstansen skal ikke vurdere om den fastsatte standpunktkarakteren er riktig. Vurderingen av elevens faglige nivå, er det skolen som har ansvaret for.
For klagebehandlingen av standpunktkarakterer vil nok den største forskjellen fra LK06 til LK20, være at de nye læreplanene ikke er delt inn i hovedområder. Tidligere praksis om at klageinstansen skal vurdere om faglærer i vurderingen av elevens kompetanse som et minimum viser til eksempler for elevens kompetanse fra alle hovedområdene i faget, gjelder derfor ikke for læreplaner i LK20. Ved å gå bort fra hovedområder i de nye læreplanene er det et ønske om å få en mer helhetlig og tverrgående tankegang i faget. Inndelingen i hovedområder kunne medføre at fokuset ble større på hovedområdene, og at den samlede vurderingen av kompetansemålene ble mindre sentral.
Selv om de nye læreplanene ikke inneholder hovedområder, er det fortsatt ikke meningen at det nødvendigvis skal dokumenteres at alle kompetansemålene i faget er oppfylt. Dette redegjøres for over ved at det skal gjøres en samlet vurdering. Det betyr at det er denne vurderingen også klageinstansen må gjøre. Ved at klageinstansen verken kan se på om hovedområdene er dokumentert, og at det heller ikke er aktuelt å se på om alle kompetansemålene er oppfylt, vil det trolig kreves en større grad av læreplanforståelse fra klageinstansen. Det er viktig at også klageinstansen praktiserer helhetstankegangen der kompetansemålene skal vurderes samlet og sammenhenger skal ses på tvers og også tolkes i lys av teksten om faget.
Vedtak om IV kan fattes på to ulike grunnlag. Dersom faglærer ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal det fattes vedtak om å ikke sette standpunktkarakter i faget. Vedtak om IV skal også fattes dersom eleven har oversteget fraværsgrensen i faget etter forskriften § 3-9.
I tilfeller der det ikke foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, skal faglærer redegjøre for hvorfor det ikke foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å fastsette standpunktkarakter i faget for eleven.
I tilfeller der fraværsgrensen er overskredet, må skolen vise til oversikten over fraværet, og at fraværet overskrider fraværsgrensen som er på 10 prosent av årstimetallet i faget. Dersom eleven mener han eller hun har dokumentert fravær, og at fraværsgrensen derfor ikke er overskredet, er det eleven selv som må dokumentere dette.
Rektor skal redegjøre for at saksbehandlingen har vært korrekt. Det vil si at vedtaket om IV følger reglene i forskriften, og at varsel om vedtaket er gitt etter forskriften § 3-7.
Klageinstansen skal vurdere om reglene i forskriften ble fulgt da vedtak om IV ble fattet. Det betyr at klageinstansen må se på om det er gitt varsel om vedtaket, og at faglærers begrunnelse enten viser til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for vurdering, eller at fraværsgrensen er overskredet. Dersom fraværsgrensen er overskredet, skal ikke klageinstansen vurdere rektors bruk av skjønn for fravær mellom 10 og 15 prosent.
Klageinstansen kan komme til ulike resultat. Innholdet i de ulike resultatene er som følger:
I tillegg kan klageinstansen avvise klagen dersom vilkårene for å klage ikke er tilstede. Da skal det treffes et avvisningsvedtak.
Når klageinstansen opphever enkeltvedtaket og sender saken tilbake til skolen for ny behandling kan skolen bestemme at
Avgjørelsen skal begrunnes. Den er endelig, og det er ikke mulig å klage på nytt.
Den endelige standpunktkarakteren skal føres på elevens vitnemål eller kompetansebevis.
I klagebehandlingen kan statsforvalterne bli gjort kjent med forhold som det er nødvending å kontrollere nærmere, men som ikke er en naturlig del av klagebehandlingen.
Mandatet for at statsforvalterne kan føre tilsyn er fastslått i kommuneloven § 60 b og supplert med opplæringsloven § 14-1 første ledd.
Det som er sagt ovenfor gjelder så langt det passer for fastsetting av og klage på standpunktkarakterer for voksne, jf. forskriften kapittel 4.
Standpunktkarakterer er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Imidlertid gjelder ikke kravet til begrunnelse av enkeltvedtak etter forvaltningsloven §§ 24 flg.
Det er fastsatt i forskrift til forvaltningsloven § 32 at bestemmelsene om klage i forvaltningsloven ikke gjelder for sluttvurderinger i skole eller eksamen. Bestemmelsene i kapittel 5 er særregler om klage på vurdering og gjelder her.
De alminnelige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel to til fire og kapittel 8 samt ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipp gjelder imidlertid. Det betyr at reglene om inhabilitet, de alminnelige reglene om saksbehandling og saksforberedelse, også gjelder for behandling av klager på sluttvurdering som behandles etter forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Saken skal blant annet være forsvarlig opplyst før klageinstansen treffer sitt enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 17.
I dag er det fastsatt i gjeldende § 5-7 at den som har klagerett kan kreve begrunnelse for noen nærmere angitte sluttvurderinger, mens det ikke kan kreves begrunnelse for andre sluttvurderinger. Begrunnelsene for hvorfor det er fastsatt en gitt karakter er viktig for den enkeltvedtaket retter seg mot når hun eller han skal avgjøre om hun eller han vil klage.