Faglige vurderinger og anbefalinger – om videre arbeid med forslag i NOU 2022: 13

Kort oppsummering av høringsinnspill

Selv om det er bred støtte til forslaget om like vilkår for alle ansatte i arbeidet med videreutdanning, er det ikke full støtte blant lærerorganisasjonene. De med flere, har innvendinger som dels handler om at lærere i barnehage og skole har et særlig lovpålagt ansvar for barn og elever, dels om at en reduksjon fra 37,5 til 20 prosent frigjort tid vil gi stor arbeidsbelastning i en allerede travel arbeidsdag, dels om at masterutdannede lærere må ivaretas, og dels om at dagens økonomiske rammer må økes dersom ordningen skal omfatte flere. Noen lærerorganisasjoner peker også på at PPT er en særskilt viktig målgruppe og at forslaget om 20 prosent frigjort tid er positivt særlig for lærere i barnehage.

KS støtter utvalgets forslag og mener at like vilkår vil kunne bidra til å sikre at flere yrkesgrupper kan ta del i videreutdanning og dermed en bredere kompetansesammensetning i barnehage og skole. Det er viktig for kommunesektoren å ivareta alle yrkesgrupper, og en samordning av vilkårene og mulighetene for å ta etter- og videreutdanning er et godt grep for helhetlige tjenester til barn og unge. Samtidig fremhever KS at det må være kommunens, barnehagens eller skolens behov som er førende for hvem som skal få benytte seg av ordningen og hvilke videreutdanninger det er behov for.

KS og Skolelederforbundet peker på at stipendordningen kan være et godt alternativ for noen. KS begrunner dette blant annet med mulighetene for at flere kan ta videreutdanning samtidig uten at det medfører høyt fravær. Når det gjelder de øvrige forslagene om videreutdanning, er det stort sett støtte til disse.

Utdanningsdirektoratets vurdering

Det er viktig å sikre god kompetanse hos lærere og andre ansatte i laget rundt barn og elever. Målene for kunnskapssektoren og høringsinnspillene underbygger et slikt synspunkt. Vi mener derfor at det bør sikres tilgang på videreutdanning for hele målgruppen. En forutsetning for god videreutdanning er imidlertid at lærere og andre ansatte har en grunnutdanning de kan bygge videre på. Det er derfor viktig at utfordringen knyttet til rekruttering av lærere med lærerutdanning og andre ansatte med riktig grunnkompetanse ses i sammenheng med den videre utviklingen av en videreutdanningsordning. Samtidig er det slik at forskrift til opplæringsloven stiller særlige krav til læreres kompetanse, og at lærere i barnehage og skole har et særlig pedagogisk ansvar i arbeidet med barn og elever. Det kan derfor også argumenteres for at lærere står i en særskilt posisjon. På den andre siden ønsker vi å peke på at laget rundt barn og elever består av flere yrkesgrupper som også har et ansvar. Partene har som vist til over, divergerende synspunkt på forslaget om like vilkår og 20 prosent frigjort arbeidstid for 30 stp videreutdanning. På bakgrunn av dette og at begge disse forslagene berører partspolitiske forhold, mener vi at de bør diskuteres videre med dem.

Vi vil likevel peke på noen forhold som er relevant for vurdering av de nevnte forslagene. Ifølge vårt kunnskapsgrunnlag synes lærere mer fornøyd med vikarordningen på 37,5 prosent frigjort tid, enn med stipendordningen. Noen lærere mener likevel at stipendordningen er et bra alternativ, noe som kan tyde på behov for en fleksibel innretning av vilkårene. Dette understøttes også av KS og Skolelederforbundets ønske om å bevare stipendordningen. Stipendordning kan også bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller der tilgang på kvalifisert kompetanse er en utfordring, ved at det ikke fordrer tilgang på vikar. Det bør også nevnes at utvalgets forslag om 20 prosent frigjort arbeidstid vil utgjøre mindre frigjort tid dersom videreutdanningen utgjør 15, 10 eller 7,5 studiepoeng. Erfaringsmessig har det vært utfordrende å beregne frigjort tid til studier som avviker fra normalstandarden på 30 studiepoeng i løpet av et arbeidsår, og det er et spørsmål om innføring av en slik ordning for flere målgrupper vil bli en reell forenkling. En stipendordning kan for noen være enklere å håndtere og kan bidra til å nå ambisjonen om et fleksibelt system. Faglige ledere og instruktører er, slik vi har tenkt, ikke omfattet av ordningen med frigjort arbeidstid. En stipendordning kan være enklere å tilrettelegge for denne målgruppen.

Det er i dag også mulig å delta på studietilbud uten frigjort tid eller stipendordning, men med studieplass finansiert av staten. Faglige ledere og instruktører har benyttet seg av denne muligheten. For lærere i barnehage har ordningen med tilretteleggingsmidler ikke vært opplevd som like bra som ordningene for skole, dels fordi den statlige satsen har vært lavere enn for skole, og dels fordi føringene har åpnet for variasjoner lokalt.

Vi er opptatt av at kompetansen enkeltpersoner erverver seg gjennom videreutdanning bør virke sammen med de kollektive kompetanseutviklingstiltakene i den enkelte barnehage og skole. Dette er også ambisjoner i kompetansestrategier for barnehage og skole. Undersøkelser har vist at det kan være krevende for deltakerne på videreutdanning å bidra til kollektiv læring og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap i den enkelte barnehage og skole. Et nytt system for kompetanse og karriereutvikling bør støtte opp under at ulike statlige og lokale tiltak for kompetanseutvikling sees og brukes mer i sammenheng.

Det har over tid vært en utfordring å sikre at lærere i videregående skole blir tilstrekkelig prioritert i fordelingen av studieplasser. Dette handler blant annet om at de i mindre grad enn lærere i grunnskolen når opp i fordelingen av midler grunnet de nasjonale prioriteringene. Et fremtidig system bør ivareta denne målgruppens behov. Tilbudet bør også være i tråd med behov som følge av fullføringsreformen med ny fag- og timefordeling i videregående opplæring og modulstrukturering av opplæring for voksne. Stortingsmelding 21 (2020-2021) er tydelig på at fullføringsreformen vil føre til endringer som kan påvirke kompetansebehovet i videregående opplæring. I tillegg til kompetanseutvikling i fag, vil lærere i videregående opplæring trenge kompetanseutvikling for å møte en mer mangfoldig elevgruppe og tilpasse opplæringen slik at flere kan fullføre og bli kvalifisert til læreplass, videre utdanning, arbeid og livslang læring.

Vi mener at forvaltningen av videreutdanningstilbudene bør forenkles. Det kan for eksempel vurderes om søking til videreutdanning kan foregå gjennom institusjonenes egne opptakssystemer, og om tildeling og rapportering på midler kan samordnes bedre og gjøres mer forutsigbart. Vi støtter også forslaget om en gjennomgang av tilbudsporteføljen. Dette samsvarer med innspillene fra de høringsinstansene som har kommentert dette. En slik gjennomgang kan også bidra til å forenkle forvaltningen. For å ivareta behov særlig i barnehage, SFO og fag- og yrkesopplæringen, mener vi at også fagskolene vil være viktige tilbydere av videreutdanning. Dette gjenspeiles i høringen. Det bør dessuten legges til rette for modulbasert videreutdanning både på bachelor- og masternivå da behovene for målgruppene vil variere. For å sikre et langsiktig og fleksibelt videreutdanningstilbud av høy kvalitet for disse målgruppene, og samtidig forenkle forvaltningen, bør rollefordelingen mellom Utdanningsdirektoratet og universiteter/høgskoler og fagskoler gjennomgås.

Flere høringsinstanser peker på betydningen fysiske samlinger kan ha for læringsutbyttet. Samtidig anerkjennes det et behov for å legge til rette for digitale tilbud som kan bidra til et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og livssituasjon. Vårt kunnskapsgrunnlag peker på behov for et bredt og mangfoldig tilbud, både når det gjelder fag og tema, og form på tilbudet. For å sikre et tilbud til alle, kan det for eksempel som et minimum sikres minst ett heldigitalt tilbud med høy kapasitet i hvert av fagene norsk, engelsk og matematikk.

For å sikre god kvalitet i alle barnehager og skoler er det viktig å opprettholde og videreutvikle tilbudet til leder, og sikre støtte som gjør det mulig å delta. Dette kan også bidra til å rekruttere og beholde ledere. Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og KS peker på behovet for å vurdere nasjonale tiltak for å støtte ledere. I dag finansierer staten studieplasser til lederutdanningene. Det kan være behov for ytterligere nasjonale tiltak som kan støtte ledere i gjennomføring av studiet, særlig for å utjevne kvalitetsforskjeller. 

Utdanningsdirektoratet anbefaler å:

• Gradvis innføre en videreutdanningsordning for alle ansatte i barnehage, skole/SFO, kulturskole, voksenopplæring og PPT.
• I samarbeid med partene vurdere hva slags vilkår som skal gjelde for videreutdanning for ansatte. Vilkårene må tilpasses ulike rammebetingelser i barnehage, skole/SFO, kulturskole, voksenopplæring og PPT, samt ansattes ulike arbeids- og livssituasjoner.
• Videreføre videreutdanning for ledere, og videreutvikle denne.
• Vurdere behov for ytterligere tiltak som kan støtte ledere som skal gjennomføre videreutdanning.
• Utrede muligheter for særskilte prioriteringer, vilkår og annen støtte for enkelte eiere for å bidra til utjevning av kvalitetsforskjeller i barnehage og skole.
• Vurdere muligheter for samordning av tildeling og rapportering av midler til videreutdanning og tilskuddsordning, og vurdere alternativ til årlig søknadsbasert ordning for å gjøre ordningen mer forutsigbar for eiere. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.
• Minske byråkrati gjennom å forenkle og samordne arbeid med tildeling og rapportering på midler og studieplasser, for eksempel ved å vurdere øremerking av midler direkte til UH og fagskoler, bruke institusjonenes egne opptakssystem til videreutdanning, og bygge på nasjonale fellessystemer for informasjon om videreutdanning. Utdanningsdirektoratet vil utrede dette nærmere i oppdrag nr. 2023-013.
• Vurdere hvordan tildeling av midler fra KD til UH og fagskoler kan gjøres for å sikre modulbasert videreutdanningstilbud av høy kvalitet.