Faglige vurderinger og anbefalinger – om videre arbeid med forslag i NOU 2022: 13

Kort oppsummering av høringsinnspill

Forslaget om én felles tilskuddsordning er det forslaget der høringsinstansene er mest delt i sine svar. Det er flere som stiller spørsmål ved hvorvidt én felles tilskuddsordning vil kunne ivareta de ulike målgruppenes behov for kompetanseutvikling. Særlig gjelder dette målgruppene barnehage og videregående opplæring.

Bekymringen for barnehage gjelder primært hvorvidt den enkelte kommune vil komme til å prioritere behov i barnehagene eller om behov i grunnskolen vil gå foran. Det er også bekymring knyttet til om lavere kapasitet hos private og til dels små barnehageeiere vil kunne gjøre det vanskelig å delta i ordningen. Statped er i likhet med flere andre høringsinstanser, bekymret for at en sammenslåing av de fire tilskuddsordningene kan svekke oppmerksomhet og satsinger innenfor det spesialpedagogiske området.

Bekymringen for videregående opplæring gjelder særlig ansatte i fag- og yrkesopplæringen. Dels handler bekymringen om at mange i målgruppen er ansatt i bedrift som har andre rammebetingelser enn ansatte i grunnskolen, dels at de er en sammensatt gruppe med ulik utdanningsbakgrunn og ulike kompetansebehov, og dels at lærerutdanningene bare er én av flere kompetansemiljø som er aktuelle å samarbeide med i arbeidet med lokal kompetanseutvikling. Det er også et moment at fylkeskommunene nå står foran en periode med innføring av fullføringsreformen, noe som krever omstilling og kompetanseutvikling i videregående opplæring. Det stilles derfor spørsmål ved om det er formålstjenlig for ansatte i videregående opplæring å delta i en felles tilskuddsordning med barnehage og grunnskole.

Utdanningsdirektoratets vurdering

På bakgrunn av vår erfaring og dialog med aktørene i tilskuddsordningene mener vi at det er grunn til å vurdere en egen tilskuddsordning for videregående, inkludert fag- og yrkesopplæring. Dette kom også til uttrykk i enkelte høringsinnspill. Vi mener videre at fylkeskommunene, som er store skoleeiere med god kapasitet, er rustet til å ivareta ansvaret for en egen tilskuddsordning for videregående opplæring.

Vårt kunnskapsgrunnlag viser også at det vil være behov for en vurdering av organisering og forvaltning av tilskuddsordningene med tanke på å forenkle arbeidet og å gjøre ordningen mer forutsigbar for både eiere og UH. Dette inkluderer også en vurdering av statsforvalters rolle og samarbeidsforum og kompetansenettverkenes funksjon, samt representasjon i disse. Behovet for forenkling kommer tydelig til uttrykk i høringsuttalelsene.

Når det gjelder bruk av kompetansemiljø som skal støtte barnehagene, grunnskolene og videregående opplæring i arbeid med lokal kompetanseutvikling, mener vi at også fagskoler kan være aktuell utviklingspartner for ansatte, særlig i barnehage, SFO og fag- og yrkesopplæringen. Ordningen bør derfor åpne for samarbeid med fagskolene. Det kan også være aktuelt å vurdere andre fagmiljøer i arbeid med tverrsektorielle utfordringer. Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis ble etablert for å sikre at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på de barna som har behov for den. Det vil være viktig at intensjonen i kompetanseløftet inngår i en felles tilskuddsordning.

Barnehage- og skoleeiere kan ha ulik kapasitet til å benytte seg av tilskuddsordningen. Ordningen krever kapasitet, kompetanse og involvering fra eier, leder og ansatte i barnehage, grunnskole og videregående opplæring, i tillegg til UH/fagskole. For å utjevne kvalitetsforskjeller, og ivareta målsettingen om å redusere sosiale og geografiske forskjeller i tilbudet til barn og unge, mener vi det er behov for mekanismer som ivaretar eiere med lav kapasitet. Det bør vurderes om dette kan innebære en differensiering i tildeling av midler, og en justering på innretning og vilkår for å kunne delta.

Utdanningsdirektoratet vurderer at det ikke er nødvendig med ytterligere evaluering av oppfølgingsordningen slik utvalget foreslår i NOU-en. I stedet foreslår vi å se nærmere på hvordan oppfølgingsordningen kan innlemmes i tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling og å utvikle mekanismer i ordningen som sikrer kommuner/eiere med særlige utfordringer nødvendig støtte og veiledning. En del kommuner opplever skillet mellom de ulike ordningene som unødvendig byråkratiske og arbeidskrevende, og vi vurderer at en sammenslåing av ordningene vil bidra til å legge til rette for et mer helhetlig utviklingsarbeid i kommunene. Dette synet støttes av bl.a. Statsforvalter i Troms og Finnmark som kommenterer at det bør gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig med ordninger som har samme formål og som går parallelt, og mener at tilskuddsordningene som nå er etablert langt på vei kan dekke det som oppfølgingsordningen i dag representerer. Støtteressurser, inkludert kompetansepakker, som er gratis og tilgjengelig for alle kan også bidra til å utjevne kvalitetsforskjeller.

I tillegg bør det, som enkelte høringssvar foreslår, vurderes å legge til rette for private eiere som har barnehager og skoler på tvers av kommuner og fylkesgrenser. Ordningen bør også legge til rette for inkludering av små barnehage- og skoleeiere. Det kan det for eksempel være behov for å se nærmere på konsekvenser av innføring av en 30 prosent egenandel. For de samiske behovene mener vi forslaget om et nasjonalt samarbeidsforum er en god måte å ivareta kompetanseutvikling på det samiske området.

Midlene i ordningen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. Vi mener det er viktig med forutsigbare økonomiske rammer slik at UH og fagskoler kan tilsette nødvendig kompetanse, samtidig som at rammene må være fleksible nok til å ivareta ulike behov for at eiere, barnehager, grunnskoler og videregående opplæring kan delta. Flere UHer peker på at utvalgets forslag om en 50/50-fordeling av midler vil medføre lavere aktivitetsnivå fra deres side. Kommunene og private barnehageeiere støtter forslaget om en 50/50-fordeling mellom eiere og UH. Vi stiller spørsmål ved eiers behov for en tildeling på 50 prosent av midlene for å kunne delta, i tillegg til en egenfinansiering på 30 prosent. Eiers andel av kompetansemidlene vil i så tilfelle være betydelig større enn UH (og eventuelle fagskolers) andel. Det er både behov for fleksibilitet og å være åpne for en fordeling der kompetansemiljøene får en større andel enn halvparten. De statlige midlene bør i hovedsak finansiere UH/fagskoles bidrag. Det å tildele midler direkte til kompetansemiljøene kan også medføre mindre administrasjon for eierne som dermed ikke må lyse ut kompetanseoppdrag i tråd med loven om offentlig anskaffelser.

Utdanningsdirektoratet anbefaler å:

• Etablere to tilskuddsordninger for lokal kompetanseutvikling
  • En for videregående opplæring
  • En for barnehage og grunnskole
• Å bygge videre på partnerskap mellom UH/lærerutdanningen og eiere.
• Der det er hensiktsmessig, for eksempel i tverrsektorielt arbeid og i fag- og yrkesopplæringen, åpne for samarbeid med andre som for eksempel fagskoler.
• Inkludere en målsetting i ordningen om å utjevne uønskede kvalitetsforskjeller. Vurdere hvordan oppfølgingsordningen kan innlemmes i tilskuddsordning for barnehage og grunnskole, og inkludere mekanismer for differensiering og bedre tilrettelegging for eiere med særlige utfordringer for å utjevne kvalitetsforskjeller i barnehage og grunnskole.
• Vurdere organisering og forvaltning av ordningen, kanaler for tildeling av midler, samarbeidsforum, kompetansenettverkenes oppgaver og statsforvalters rolle samtidig som partsdeltakelse sikres. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.
• Vurdere å fordele mer enn halvparten av det statlige kompetansemidlene til UH og eventuelt fagskole. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.
• Sørge for innretning av ordningen som ivaretar behov for eiere med barnehager eller grunnskoler på tvers av fylker og kommuner, for eksempel det samiske, steiner- og montessoripedagogikk, og private barnehagekjeder m.fl.
• Vurdere hvordan midlene kan styres i ordningen for å sikre midler til henholdsvis barnehage og grunnskole.
• Vurdere muligheter for samordning av tildeling og rapportering av midler til videreutdanning og tilskuddsordning, og sørge for forutsigbarhet i arbeidet gjennom flerårige tildelinger av midler. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.