Faglige vurderinger og anbefalinger – om videre arbeid med forslag i NOU 2022: 13

Svar til Kunnskapsdepartementet på oppdragsbrev 2022-036

Økonomiske og administrative kostnader

Våre vurderinger forutsetter at midler til videreutdanning og tilskuddsordning ikke omprioriteres. Våre vurderinger tar også utgangspunkt i at det bevilges friske midler til forslaget om introduksjonsår og karriereveier.

Dersom departementet ønsker å realisere alle elementene i det helhetlige systemet, og det ikke tilføres nye midler til introduksjonsår og karriereveier, må det gjøres en prioritering mellom de ulike elementene. Ved en eventuell prioritering mellom introduksjonsår og karriereveier, er vår anbefaling at introduksjonsår prioriteres. Vi har et større kunnskapsgrunnlag om betydningen av veiledning av nyutdannede lærere enn om karriereveier. Vårt kunnskapsgrunnlag viser blant annet at veiledning øker de nyutdannedes motivasjon til å bli i yrket. Dersom alternativet er å omprioritere midler fra videreutdanning eller tilskuddsordning til introduksjonsår og/eller karriereveier, anbefaler vi at dette konsekvensutredes videre. Et eksempel kan være å bare prioritere videreutdanning i fag med lovpålagte kompetansekrav og/eller fag knyttet til innføring av fullføringsreformen. Vurdering av dette og eventuelt andre omprioriteringer har ikke vært mulig innenfor tidsrammen på dette oppdraget.

Vi har beregnet økonomiske konsekvenser med utgangspunkt i våre anbefalinger. Flere anbefalinger og eventuelle prioriteringer vil imidlertid kreve avklaring med partene. Dette gjelder kostnadsfordeling mellom stat og eier. I tillegg vil det gjelde områder av tariff- og avtalemessig art som berører spesielt spørsmål om frigjort arbeidstid knyttet til forslaget om introduksjonsår, videreutdanning og karriereveier.

Her følger en overordnet kostnadsberegning for hver av de fire hovedforslagene. Beregningene i dette kapittelet synliggjør totale kostnader for de ulike forslagene uavhengig av fordeling av kostnader mellom stat og eier. I tillegg synliggjør vi en tenkt fordeling mellom stat og eier, for eksempel en 50/50 fordeling. I vedlagte dokument er flere eksempler og detaljer i kostnadsberegningene beskrevet nærmere.

KS har i sitt høringsinnspill gjort beregninger av forslagene i det helhetlige systemet og mener at kostnadsanslagene som NOU-en legger til grunn er for lave. Blant annet har KS kommentert at årsverkskostnaden på 600 000 kroner er for lav når det gjelder nyutdannede grunnskolelærere og lektorer. De har videre bemerket at antall nyutdannede årlig vil være høyere enn 6 000. Beregningen fra KS for rett til introduksjonsår inkludert tid til veileder er 84 millioner høyere enn beregningen som kommer frem i dette kapittelet. Dette mener vi er et viktig moment å ha med i videre drøftinger og avklaringer. Vi har brukt satser fra dagens ordninger i beregninger av økonomiske konsekvenser. KS peker også på årsverkskostnaden på 720 000 kroner som ligger til grunn for karriereveier er for lav. Beregningen fra KS for karriereveier er 380 millioner kroner høyere enn det som kommer frem i dette kapittelet.