Faglige vurderinger og anbefalinger – om videre arbeid med forslag i NOU 2022: 13

Utdanningsdirektoratet støtter, i likhet med de fleste høringsinstansene, forslaget om å ha et forutsigbart og helhetlig system for kompetanse og karriereveier. Dette inkluderer i stor grad støtte til de fire hovedforslagene. Systemet for kompetanseutvikling bør ha god sammenheng med andre virkemidler for kvalitetsutvikling, som for eksempel oppfølging av regelverk, tilsyn og støtteressurser. Dette for å sikre barnehage- og skoleeiere et helhetlig system som kan støtte dem i deres lovpålagte ansvar for kompetanse og kvalitet i barnehager og skoler.

Det er likevel et spørsmål i hvilken grad systemet vil klare å ivareta de ulike målgruppenes særskilte behov. En slik bekymring understøttes i høringsinnspillene. Dels handler dette om ulik organisering, kompetansesammensetning og arbeidstidsordninger for de ansatte, og dels om ulik eierstruktur. I tillegg har barnehage, grunnskole, SFO, voksenopplæring og videregåendeopplæring ulike ramme- og/eller læreplaner. I det videre arbeidet må det legges vekt på å tilrettelegge systemet for å ivareta alle målgruppene. Særlig gjelder dette ansatte i barnehage og videregående opplæring, inkludert fag- og yrkesopplæringen. Det gjelder også involveringen av kulturskoler, hvor det ligger et potensial i samarbeid med barnehage- og skole om kompetanseutvikling knyttet til praktisk-estetiske fag.

Vi er enig i betydningen av at et helhetlig system bør ivareta lokale behov, noe et flertall av høringsinstansene peker på. Flere mener dette ikke er godt nok ivaretatt i dag. For at arbeid med kompetanse- og barnehage- og skoleutvikling skal få betydning for de ansattes praksis, bør det være ankret i lokale utfordringer, behov og prioriteringer. Nasjonalt regelverk er med på å sette rammer for hva som skal prioriteres lokalt. Arbeidet må foregå over tid, og det er derfor også viktig med langsiktighet. Bedre ivaretakelse av lokale behov forutsetter, slik vi ser det, et aktivt barnehage- og skoleeierskap med et nødvendig handlingsrom. Det forutsetter også forankring og involvering av berørte parter. Systemet må være fleksibelt og nyttig for de som skal bruke det.

Vi har også et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som peker på viktige utfordringsområder som må kunne prioriteres nasjonalt, for eksempel slik vi gjør på barnehage- og skolemiljøfeltet og kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis i dag. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling må ha en god balanse mellom nasjonale prioriteringer og lokale behov.

Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling kan ha potensial i seg til å bidra til å rekruttere og beholde lærere og andre ansatte i barnehage og skole. I det videre arbeidet bør effekten systemet har på barnehager og skolers tilgang på kompetanse følges tett slik at vi får bedre kunnskap om hvordan systemet bidrar til dette.

Noen steder i landet er det utfordringer knyttet til rekruttering av lærere med lærerutdanning og andre ansatte med riktig grunnkompetanse. Mangelen på kvalifiserte lærere understøttes av blant annet Utdanningsforbundet sitt høringsinnspill, hvor de sier at grunnmuren ikke er på plass alle steder. Dette bidrar til kvalitetsforskjeller i tilbudet til barn og elever. Et system for kompetanse- og karriereutvikling forutsetter at man har en slik grunnmur på plass. Det er viktig å innrette det helhetlige systemet slik at det bidrar til å forsterke andre tiltak knyttet til kvalifisering av ansatte og tilegnelse av grunnkompetanse for assistenter og fagarbeidere i barnehage, skole og SFO.

For å utjevne uønskede kvalitetsforskjeller i tilbudet til barn og unge, mener vi også at det kan være behov for å differensiere ressurser og/eller tiltak slik at vi har gode mekanismer som kan sikre at ledere og eiere med ekstra behov får den støtten de trenger. Flere innspill peker på betydningen av et system som ivaretar hele verdikjeden, fra barn og elever til godt eierskap. Det kommer også frem at barnehager, skoler og eiere lokalt har ulike forutsetninger og behov i arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Kapasitet, kompetanse, størrelse og organisering er forskjellig mellom de ulike eierne.

Utvalget foreslår flere tiltak som fordrer at ansatte tas ut av sitt daglige arbeid. Det er viktig å finne mekanismer som kan kompensere for dette slik at kvaliteten i tilbudet til barn og elever opprettholdes. Dette er en bekymring flere instanser har gitt uttrykk for. I tillegg er det flere som er opptatt av hvordan disse forslagene vil innvirke på kravet om pedagognorm i barnehagen.

For å oppnå bedre brukerretting og mer samordnet bruk av etter- og videreutdanning lokalt, mener vi det ligger et potensial i å forenkle forvaltningen av de ulike tiltakene og gjøre innretningen mer smidig. Særlig gjelder dette arbeid med tilskuddsordning og videreutdanning, som i dag følger ulike forvaltningslogikker. Det er stor støtte i høringen til å forenkle og brukerrette dagens system for etter- og videreutdanning.

For å lykkes med et helhetlig system, mener vi forutsigbarhet er en nøkkelfaktor. Dette handler både om en forutsigbar finansiering og prioritering, og om langsiktig planlegging. Behov for forutsigbarhet understøttes i høringen. Noen forutsetter statlig fullfinansiering av tiltakene og legger dette som premiss for sin støtte til forslagene. Særlig gjelder dette forslag som innebærer nasjonale krav som frigjort arbeidstid knyttet til introduksjonsår, karriereveier og videreutdanning. Noen peker også på behov for å utvide dagens økonomiske rammer gitt at systemet skal omfatte en bredere målgruppe. Våre anbefalinger omfatter ikke fordeling av kostnader mellom stat og eier.

Våre økonomiske beregninger (jf. kapittel 4 og vedlegg) gir et bilde av ulike modeller for statlig finansiering og eiers egenandel. Beregningene som ligger til grunn for forslagne i NOU-en forutsetter egenandel hos eierne både i videreutdanning og tilskuddsordningen. I det videre arbeidet vil det være nødvendig å avklare finansiering og spørsmål av tariff- og avtalemessig art med partene.

Utdanningsdirektoratet anbefaler å:

• Etablere et helhetlig system som ivaretar alle målgruppene i tråd med NOU-ens forslag.
• Ivareta hele opplæringsløpet ved å tilpasse systemet slik at det er fleksibelt og ivaretar målgruppenes særlige behov. I tillegg vurdere hvordan tverrsektorielt arbeid skal ivaretas i systemet.
• Sikre at et helhetlig system har god sammenheng med tiltak for å støtte kompetansebehov hos ledere og eiere.
• Sikre en god sammenheng mellom helhetlig system og andre tiltak for å kvalifisere lærere og fagarbeidere.
• Vurdere mekanismer for å differensiere midler og innretning av tiltak for å utjevne kvalitetsforskjeller.
• Innrette systemet slik at det gir forutsigbarhet for både kommunale og private barnehage- og skoleeiere, og for ansatte, UH og fagskole gjennom flerårige tilsagn.
• Sikre en god balanse mellom nasjonale prioriteringer og lokale behov slik at eiere kan planlegge etter- og videreutdanning som er godt forankret, og som treffer behovene på lokalt nivå. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.
• Samordne, brukerrette og forenkle forvaltning i de ulike delene av systemet. Dette vil Utdanningsdirektoratet følge opp i oppdrag nr. 2023-013.
• Bygge videre på partnerskapsmodellen, og legge til rette for tilbakeføring av erfaring og kunnskap for å videreutvikle lærerutdanningene.
• Avklare om forslagene som gjelder frigjort arbeidstid knyttet til introduksjonsår, karriereveier og videreutdanning vil kreve dispensasjon fra bemannings- og pedagognormen i barnehage, eventuelt klargjøring i forskriften til barnehageloven.