Utredning av mobbeombudsordningen

Udir er gjennom oppdragsbrev 2021-029 bedt om å fremme forslag til hvordan en permanent mobbeombudsordning for et trygt og godt barnehage- og skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, bør organiseres og hva som skal være mandatet for ordningen. Vi forstår behovet for en permanent løsning, både for barn, unge og familier som står i vanskelige situasjoner, for fylkeskommunen som arbeidsgiver, og for mobbeombudene som står i en uavklart arbeidssituasjon. Samlet sett mener vi likevel at det ikke er grunnlag for å ta en permanent beslutning nå.

Utredningen viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som svarer ut noen av utfordringene i dagens ordning (jf. kapittel 5).

• Det nasjonale mandatet presiseres og det lukkes for lokale mandater.
• Ordningen tar høyde for at det forskjeller mellom fylkene og kompensere fylker hvor det er et stort antall barn ombudene har ansvar for, samt der det er store avstander.
• Legge til rette for en digital løsning for kontakt med mobbeombudene.
• Det stilles tydeligere krav til fylkeskommunen som arbeidsgiver.

Utredningen viser imidlertid også at ordningen har noen mer grunnleggende forvaltningsmessige og juridiske utfordringer. Det er over tid etablert et system som skal ivareta barn og elevers rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø, og det er mange aktører som har oppgaver og ansvar på dette området. Utredningen viser at det er en uklar grenseoppgang mellom flere av disse aktørene og mobbeombudene. Det er en fare for at:

• ordningen kan bidra til å svekke utviklingen av arbeidet til barnehagen, skolen, barnehage- og skoleeier og statsforvalter som har lovpålagt ansvar når det gjelder barn og unges rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø
• ombudenes involvering i enkeltsaker kan svekke rettsvernet for andre barn som er involvert i samme sak, da ombudene ikke har innsyn i alle opplysninger som gjelder saken

Utredningen har videre vist at det er behov for å gjøre en grundigere vurdering av avgrensningen av ordningen til barnehageloven kapittel VIII og opplæringsloven kapittel 9 A og grenseoppgangene opp mot andre ombudsordninger.

Vi mener disse utfordringene krever utredning ut over det å fremme forslag til mandat for og organisering av en permanent mobbeombudsordning, slik dette oppdragsbrevet ber om. En slik utredning bør også være uavhengig, og på fritt grunnlag kunne vurdere fordeler og ulemper med en slik ordning. Utdanningsdirektoratet har styringsansvaret for statsforvalterne, er overordnet faglig tilsynsmyndighet og har ansvaret for klagesaksbehandlingen etter Opplæringslovens kapittel 9 A. Vi er dermed selv en aktør i systemet, og bør ikke gjennomføre en slik utredning.

Konklusjon

Det er behov for en bred uavhengig gjennomgang av juridiske og forvaltningsmessige forhold knyttet til mobbeombudsordningen. Vi anbefaler at denne utredningen settes i verk så raskt som mulig.

Parallelt med denne gjennomgangen av mobbeombudsordningen mener vi det er hensiktsmessig å videreføre ordningen midlertidig, ut 2023. Dette for å ikke miste kompetansen i ordningen, samt sikre en viss forutsigbarhet for involverte parter. Sett i lys av dette mener vi det ikke er grunnlag for å gjøre større justeringer i ordningen, men vi anbefaler at det nasjonale mandatet presiseres i henhold til anbefalingene i avsnitt 5.2 og 5.4, samt at det lukkes for muligheten til å ha lokale mandater. Dette for å bidra til mer likeverdighet i ordningen, og at ombudene ivaretar ordningens kjerneoppgaver. I tillegg anbefaler vi at det nasjonale kompetansetilbudet til mobbeombudene og ELO videreføres, som et viktig tiltak for støtte og kompetanse.