Utredning av mobbeombudsordningen

Dagens mobbeombudsordning er ikke regulert i lov eller forskrift. Oppdragsbrevet ber om en vurdering av behovet for regulering av ordningen i lov eller forskrift. En regulering vil gi muligheter til å gi tydeligere nasjonale føringer, og sikre at alle fylker har et mobbeombud. Uten en regulering er ordningen i prinsippet frivillig for fylkene.

Dersom det skal stilles et krav til kommunene/fylkeskommunene om at de skal ha et mobbeombud, må dette fremgå av lov. Det følger av kommuneloven at styring av kommunene krever grunnlag i lov, jf. § 2-1 tredje ledd som sier «Kommunene og fylkeskommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov».

Dette innebærer at hvis mobbeombudsordningen ikke skal være frivillig for kommunene/fylkeskommunene, må ordningen vedtas ved lov. Lover skal vedtas av Stortinget, jf. saksbehandlingsreglene i Grunnloven §§ 75-79, og det er Stortinget som endrer lovene.

En regulering av mobbeombudsordningen i forskrift, vil forutsette at det er gitt en forskriftshjemmel i loven. For fastsettelsen av selve forskriften inneholder forvaltningsloven saksbehandlingsregler, blant annet skal forskriften på høring, jf. fvl. § 37.

Det er en omstendelig prosess å vedta og endre lover, jf. saksbehandlingsreglene i Grunnloven. Å fastsette ordningen ved forskrift vil også være en omstendelig prosess da det først må vedtas en forskriftshjemmel i lov, og deretter fastsettes en forskrift. En ulempe ved en lovregulering av mobbeombudsordningen er at man kan miste fleksibilitet med hensyn til behov for å kunne gjøre endringer.

Det er svært viktig at mobbeombudets rolle og myndighet er tydelig og avklart opp mot de øvrige aktørene på området. En lovregulering kan komme i konflikt med andre endringer i systemet, herunder ansvarsoppgavene til mobbeombudene opp mot andre aktører, og konteksten de arbeider innenfor jfr. avsnitt 4.3 og 5.7.

Det foregår nå mange endringer på dette området som potensielt kan komme i konflikt med en regulering av en mobbeombudsordning.

Ny opplæringslov er nå på høring. Mobbeombudsordningen er ikke en del av de foreslåtte reglene om skolemiljø. Når det gjelder PP-tjenesten har departementet foreslått å fjerne henvisningen til «elever med særlige behov» i loven, men presisere at PP-tjenesten skal samarbeide med og støtte skolene i deres forebyggende arbeid og arbeid for å gi et inkluderende og tilrettelagt opplæringstilbud til elever som kan ha ulike behov for tilrettelegging av opplæringen: «Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal samarbeide med og støtte skolane i arbeidet deira for å gi eit inkluderande opplæringstilbod til elevar som har ulike behov for tilrettelegging av opplæringa» (ny § 11-13).

I Hurdalsplattformen varsler regjeringen en gjennomgang av Kapittel 9 A i Opplæringsloven i dialog med partene i skolen, slik at rettssikkerheten til både elever og lærere blir ivaretatt på en bedre måte. De har også varslet å forsterke forebyggingen av mobbing og læringsmiljøutfordringer, blant annet gjennom krav om beredskapsteam mot mobbing.

En regulering av mobbeombudsordningen i lov- eller forskrift, vil innebære at det stilles samme krav til alle kommunene/fylkeskommunene i landet. Dette vil kunne bidra til å nå målet om et permanent og likeverdig tilbud for barn og elever. I og med at denne utredningen ikke konkluderer med hvordan innretningen på mobbeombudsordningen skal være, kan ikke ordningen reguleres i lov eller forskrift nå. I tillegg bør det tas i betraktning at en lovregulering er vanskelig å reversere, dersom det viser seg at reguleringen står i konflikt med noen av de over beskrevne endringene.