Hovedområder
Samfunnsfag er et gjennomgående fag i grunnopplæringen og et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Faget er strukturert i hovedområder med tilhørende kompetansemål. Alle hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Utforskeren er et hovedområde som griper over og inn i de andre hovedområdene i faget, både i grunnskolen og i videregående opplæring.
I grunnskolen omfatter samfunnsfag hovedområdene utforskeren, samfunnskunnskap, geografi og historie.
I videregående opplæring omfatter faget hovedområdene utforskeren, individ, samfunn og kultur, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati og internasjonale forhold. Geografi og historie føres videre som fellesfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Samfunnskunnskap integreres i hvert hovedområde.
I grunnskolen har samfunnsfag kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn.
I videregående opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi.
I utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for formgivingsfag har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2.
I yrkesfaglige utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn | Hovedområder | ||||
1.–10. | Utforskeren | Historie | Geografi | Samfunnskunnskap | |
Vg1/Vg2 | Utforskeren | Individ, samfunn og kultur | Arbeids- og næringsliv | Politikk og demokrati | Internasjonale forhold |
Utforskeren
Hovedområdet griper over og inn i de andre hovedområdene i faget, og derfor skal man arbeide med kompetansemålene i utforskeren samtidig med at man arbeider med kompetansemål fra andre hovedområder. Hovedområdet handler om hvordan man bygger opp samfunnsfaglig forståelse gjennom nysgjerrighet, undring og skapende aktiviteter. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfaglig kunnskap gjennom bruk av kilder og kildekritikk er sentralt. Utforskeren omfatter også formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfaglig kunnskap og kompetanse.
Historie
Hovedområdet dreier seg om å utvikle historisk overblikk og innsikt, og å undersøke og drøfte hvordan mennesker og samfunn har forandret seg gjennom tidene. Historie omfatter hvordan mennesker skaper bilder av og former sin egen forståelse av fortiden, og hvordan dette innvirker på nåtiden. Å stimulere til kritisk og reflektert deltagelse i samfunnet er sentrale elementer i hovedområdet.
Geografi
Hovedområdet omfatter lokalisering og utbredelse av naturlige og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståelse av hvordan og hvorfor disse påvirker hverandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosesser står sentralt, sammen med refleksjon rundt bærekraftig utvikling. Geografi handler også om å bruke kart, og å gjøre rede for og forklare likheter og forskjeller mellom land og by, mellom nasjoner og mellom regioner.
Samfunnskunnskap
Hovedområdet omfatter emnene sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handler om samhørighet og motsetninger mellom mennesker i et samtidsperspektiv. Samspillet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den ene siden og individuelle handlinger og valg på den andre, er sentralt i hovedområdet. Verdien av likestilling, medborgerskap og utvikling av demokratiske ferdigheter er viktige dimensjoner i samfunnskunnskap.
Individ, samfunn og kultur
Hovedområdet omfatter sosialisering, personlig økonomi, flerkulturelle samfunn, religionens rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handler også om likestilling, urfolk, etniske og nasjonale minoriteter, hvordan fremmedfrykt og rasisme kan motarbeides, og hvem og hva som påvirker ungdom i dag.
Arbeids- og næringsliv
Hovedområdet handler om næringer, bedrifter, etablering, yrkesvalg og arbeidsledighet. Det dreier seg også om organisasjonene i arbeidslivet og lønnsdanning, og om arbeidslivet i dag og de prinsippene og verdiene det bygger på.
Politikk og demokrati
Hovedområdet omfatter det politiske systemet på alle nivåer og velferdsstaten. Det handler om de politiske partiene og hva som kan true demokratiet. I dette hovedområdet blir det også lagt vekt på sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter.
Internasjonale forhold
Hovedområdet omfatter internasjonalt samarbeid, terrorisme, konflikter, konfliktløsning og fredsarbeid. Det handler også om globalisering, fordeling av ressurser og bærekraftig utvikling, og Norges rolle som internasjonal aktør.
Side 2 Av 10