Læreplan i norsk tegnspråk (NOR4-04)

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 05.07.2013

Gjelder fra: 2013-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2022-07-31T00:00:00 +2

Formål

Tegnspråkfaget er sentralt for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Et hovedmål for opplæringen i tegnspråk gjennom hele grunnopplæringen er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for å utvikle identitet, respekt for andre og livslang læring. Gjennom aktiv bruk av tegnspråk innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. For døve og tunghørte elever er tegnspråk en nøkkel til aktiv deltakelse i større og mindre grupper. I tegnspråkfaget skal elevene kunne finne sine egne uttrykk, ytre seg, bli forstått og få svar.

Norsk tegnspråk er et visuelt-gestuelt og nasjonalt språk som er utviklet i døvemiljøet i Norge. Språket betegnes som visuelt fordi det mottas gjennom synet og fungerer uavhengig av lyd. Det betegnes som gestuelt fordi det utføres med bevegelser av hender, øyne, ansikt, øyenbryn, munn, hode og kropp. Norsk tegnspråk har geografiske og sosiale varianter. Tegnspråkfaget skal legge til rette for at eleven skal kunne utvikle språk- og tekstkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Kompetanse i å uttrykke seg og samhandle med andre er både et mål i seg selv og et redskap for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.

Tegnspråkfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster i ulike sjangere, både originale tekster på tegnspråk og oversatte eller gjenfortalte tekster fra språk med en annen modalitet eller fra andre tegnspråk. Tekstene kan være spontane eller forberedte. Faget bygger på et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av tegnspråk, skrift, film og bilder. Opplæringen skal stimulere elevene til å oppleve og skape tegnspråktekster, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Norsk tegnspråk gjenspeiler en kultur som er preget av utstrakt kommunikasjon og kulturutveksling både nasjonalt og internasjonalt. Denne tradisjonen har bidratt til å påvirke språk, sosiale omgangsformer og perspektiver. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og tegnspråkfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne tradisjonen. Å se norsk tegnspråk og døves kultur i et historisk, nasjonalt og globalt perspektiv, kan gi elevene innsikt i og forståelse for samfunnet de er en del av. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen kan barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold og sin egen språkkompetanse.

Norsk tegnspråk er et selvstendig fag med grunnleggende ferdigheter og kompetansemål som er særegne for faget. Læreplanen i norsk tegnspråk må også sees i sammenheng med læreplanen i norsk for hørselshemmede. Sammen utgjør de to språkene det nødvendige grunnlaget for en opplæring av elever som skal bli funksjonelt tospråklige i det norske samfunnet. De to språkene skal også være med på å danne grunnlag for flerspråklighet og gi muligheter for deltakelse på internasjonale arenaer.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Norsk tegnspråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn

Hovedområder

1.-10.

Vg1-Vg3

Muntlig kommunikasjon

Tegnspråktekster

Språk, litteratur og kultur

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte til og produsere tegnspråklige ytringer i samhandling med andre og å være en del av et språklig fellesskap. Å lytte og samhandle på tegnspråk er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Lytting er en aktiv handling der eleven ved bruk av alle sanser skal forstå, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom bruk av ulike kommunikative strategier skal eleven utvikle kompetanse i å kommunisere med andre og uttrykke egne tanker, meninger og ideer. Hovedområdet omfatter også utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til ulike mottakere og formål.

Tegnspråktekster

Hovedområdet tegnspråktekster handler om avlesing, tekstforståelse og tekstskaping. Dette er parallelle prosesser i den enkeltes opplæringsløp og omfatter den første avlesings- og produksjonsopplæringen og den systematiske videreutviklingen av denne kompetansen. Opplæringen skal stimulere elevens lyst og kompetanse i å avlese og skape egne tegnspråktekster, og innebærer at eleven skal avlese ulike typer tekster, både for å lære og oppleve. Kritisk vurdering og analyse inngår også i hovedområdet. Opplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som mottaker og skaper av tegnspråktekster. Å produsere tegnspråktekster innebærer å kommunisere tanker og meninger i ulike typer tegnspråktekster, og å være i stand til å bearbeide tekstene etter tilbakemelding. God tekstkompetanse forutsetter et godt tegnforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til konvensjoner som gjelder tegnspråk og døvekultur, og kompetanse i å tilpasse tekster til formål og mottaker. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal avlese og skape. Å kunne avlese en sammensatt tegnspråktekst dreier seg om å finne mening i helheten med utgangspunkt i ulike uttrykksformer i teksten.

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk, nordisk og internasjonal døvekultur. Elevene skal forstå sin egen språklige situasjon og få kunnskap om tegnspråk som ledd i egen språk- og identitetsutvikling. Elevene skal utvikle forståelse for norsk tegnspråk og tegnspråklige tekster, og få innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. De skal få mulighet til å sette seg inn i ulike typer tekster fra forskjellige tider og steder. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk tegnspråkhistorie/døvehistorie i et sammenliknende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av nasjonale og internasjonale impulser.

Timetall

Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter:

BARNETRINNET

1.-7. årstrinn: 2059 timer

UNGDOMSTRINNET

8.-10. årstrinn: 678 timer

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 75 timer

Vg2: 75 timer

Vg3: 75 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 56 timer

Vg2: 56 timer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 113 timer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk tegnspråk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Muntlige ferdigheter i norsk tegnspråk er å lytte og samhandle i ulike kommunikasjonssituasjoner og skape mening gjennom å oppfatte og uttrykke seg på tegnspråk. Å lytte vil si å bruke alle sanser for å forstå, tolke og vurdere andres utsagn. Elevenes muntlige ferdigheter utvikles gjennom aktiv samhandling og bruk av ulike kommunikative strategier. Dette innebærer å mestre muntlige sjangere i stadig mer komplekse situasjoner, og tilpasse språket til formål og mottaker.

Å kunne produsere tegnspråktekst i norsk tegnspråk er å ytre seg på en klar og tydelig måte på tegnspråk. Det er også en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, og et viktig redskap for læring. Tegnspråkfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tegnspråktekster tilpasset ulike formål og mottakere. Produksjon av sammensatte tekster på tegnspråk innebærer at elementer som tegnspråk, skrift, lyd og bilder danner en helhet. Utvikling av ferdigheter i å produsere tegnspråktekster forutsetter systematisk arbeid med tekstkunnskap, ulike strategier og formelle ferdigheter i og på tegnspråk.

Å kunne avlese i norsk tegnspråk er både en grunnleggende ferdighet og en kulturell kompetanse. Avlesing innebærer å oppfatte og skape mening fra tekster i ulike sjangere på skjerm og i direkte kommunikasjon, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til tekstene. Å kunne avlese innebærer videre å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det omfatter også å få estetiske opplevelser og utvikle fantasi og indre bilder. Det innebærer videre å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og oppfatte resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Dette gjelder både i direkte samhandling med andre og via en tredjeperson, for eksempel en tolk. Elevene utvikler ferdigheter i avlesing gjennom systematisk arbeid med avlesingsstrategier som er tilpasset formålet og ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster.

Å kunne regne i norsk tegnspråk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk. Regneferdigheter i tegnspråkfaget utvikles gjennom å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må sees i sammenheng.

Digitale ferdigheter i norsk tegnspråk er å bruke digitale verktøy, medier og læringsressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en kritisk måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av opplæringen i å avlese og produsere stadig mer komplekse tekster, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i egne tekster.