Læreplan i norsk tegnspråk (NOR4-04)

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Norsk tegnspråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring.

I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte til og produsere tegnspråklige ytringer i samhandling med andre og å være en del av et språklig fellesskap. Å lytte og samhandle på tegnspråk er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for å utvikle sosial og kulturell kompetanse. Lytting er en aktiv handling der eleven ved bruk av alle sanser skal forstå, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom bruk av ulike kommunikative strategier skal eleven utvikle kompetanse i å kommunisere med andre og uttrykke egne tanker, meninger og ideer. Hovedområdet omfatter også utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for hvordan man tilpasser språk og form til ulike mottakere og formål.

Tegnspråktekster

Hovedområdet tegnspråktekster handler om avlesing, tekstforståelse og tekstskaping. Dette er parallelle prosesser i den enkeltes opplæringsløp og omfatter den første avlesings- og produksjonsopplæringen og den systematiske videreutviklingen av denne kompetansen. Opplæringen skal stimulere elevens lyst og kompetanse i å avlese og skape egne tegnspråktekster, og innebærer at eleven skal avlese ulike typer tekster, både for å lære og oppleve. Kritisk vurdering og analyse inngår også i hovedområdet. Opplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som mottaker og skaper av tegnspråktekster. Å produsere tegnspråktekster innebærer å kommunisere tanker og meninger i ulike typer tegnspråktekster, og å være i stand til å bearbeide tekstene etter tilbakemelding. God tekstkompetanse forutsetter et godt tegnforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til konvensjoner som gjelder tegnspråk og døvekultur, og kompetanse i å tilpasse tekster til formål og mottaker. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal avlese og skape. Å kunne avlese en sammensatt tegnspråktekst dreier seg om å finne mening i helheten med utgangspunkt i ulike uttrykksformer i teksten.

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk, nordisk og internasjonal døvekultur. Elevene skal forstå sin egen språklige situasjon og få kunnskap om tegnspråk som ledd i egen språk- og identitetsutvikling. Elevene skal utvikle forståelse for norsk tegnspråk og tegnspråklige tekster, og få innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. De skal få mulighet til å sette seg inn i ulike typer tekster fra forskjellige tider og steder. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk tegnspråkhistorie/døvehistorie i et sammenliknende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av nasjonale og internasjonale impulser.