PISA ble første gang gjennomført i 2000, og undersøkelsen blir gjentatt hvert tredje år. Alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag, er med hver gang, men de bytter på å være hovedområde.
De tre fagområdene har fordypning i følgende år:
- Lesing var hovedområde i 2000, 2009 og 2018
- Matematikk var hovedområde i 2003 og 2012
- Naturfag var hovedområde i 2006 og 2015
Det overordnede målet til PISA er å evaluere hvor godt skolesystemet i de ulike landene forbereder elevene til videre studier, yrkesliv og en aktiv deltakelse i samfunnet. Dette gjør forskerne ved å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper, ferdigheter og erfaringer i konkrete situasjoner hentet fra elevenes hverdagsliv.
PISA 2018
Nærmere 6 000 norske elever deltok i PISA 2018. Hovedområdet for denne studien var lesing.
Neste PISA-gjennomføring i 2022
PISA gjennomføres normalt hvert tredje år. På grunn av korona-pandemien har OECD besluttet å utsette den neste gjennomføringen fra 2021 til 2022.
Organisering
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har oppdraget med den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge. OECD har det internasjonale ansvaret for PISA.
Les mer om PISA her:
OECD ønsker å gi enkel tilgang til kunnskap fra PISA og publiserer hver måned et temanotat («PISA in focus»). De publiserer også temarapporter som bruker PISA-data.
Rapporter om norske elevers prestasjoner i PISA
- PISA 2018: Resultater
- PISA 2018: Dybderapport om lesing
- PISA 2015: Stø kurs
- PISA 2012: Norske elever presterer på gjennomsnittet
- PISA 2012: Norske elevers kompetanse i problemløsning
- PISA 2009: Bedre resultater for norske elever
- PISA 2009: Digitale leseferdigheter
- PISA 2006: Tid for tunge løft
- PISA 2006: Svakere resultater i alle fag
- PISA 2003: En alvorlig utfordring for norsk skole