PISA 2015: Stø kurs

For første gang skårer norske elever over gjennomsnittet i OECD i både lesing, matematikk og naturfag i PISA. Spesielt viser norske elever svært god framgang og gode resultater i lesing, og de har også en positiv utvikling i matematikk. I naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det har vært en liten fremgang fra 2006.

Hva er PISA?

PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø.

PISA gjennomføres i regi av OECD, og ble for første gang gjennomført i 2000. PISA gjennomføres hvert tredje år. Alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag, er med hver gang, men de bytter på å være hovedområde. I 2015 var andre gang det ble lagt særlig vekt på naturfag. I 2015 er PISA for første gang gjennomført som en elektronisk prøve.

I PISA 2015 deltok nesten 550 000 elever fra 72 land, inkludert 35 OECD-land. Omtrent 5500 norske elever fra 229 skoler deltok. I Norge er det Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo som er ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Hovedresultater

Gode resultater i lesing og matematikk

I PISA 2015 er norske elevers prestasjoner i lesing blant de beste resultatene vi har oppnådd sammenlignet med tidligere PISA-undersøkelser, og høyt over OECD-gjennomsnittet. Videre er det en framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk fra 2012 til 2015, og i 2015 presterer norske elever for første gang høyere enn OECD-gjennomsnittet i matematikk. Både lesing og matematikk har vært satsingsområder i norsk skole de siste årene.

Stabile resultater i naturfag

Elevenes prestasjoner i naturfag er stabile fra 2009 til 2015, men det er framgang fra 2006, da naturfag var hovedtema for første gang, til 2015. Likevel framstår naturfag som det fagområdet hvor vi har de største utfordringene, og hvor det ikke har vært samme målrettede innsats som i lesing og matematikk.

Små forskjeller mellom skoler

Som tidligere er det små forskjeller mellom skoler i Norge, og i internasjonal sammenheng er Norge et av de landene der sosioøkonomisk bakgrunn har minst betydning for elevenes resultater. Dette viser at norsk skole i stor grad evner å gi et likeverdig skoletilbud til elever med ulik bakgrunn.

Kjønnsforskjeller

I Norge måler vi små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, mens det i lesing fortsatt er store kjønnsforskjeller i jentenes favør, selv om denne forskjellen er blitt mindre i 2015 enn den har vært tidligere. Når det gjelder naturfag, ser vi en større andel gutter på de laveste og høyeste prestasjonsnivåene, mens det er flest jenter på de midterste nivåene. Generelt viser guttene noe høyere motivasjon og interesse for naturfag enn jentene gjør.

Læringsmiljø

PISA 2015 viser en svært positiv utvikling når det gjelder elevenes læringsmiljø. Norske elever rapporterer om mindre bråk og uro i timene sammenliknet med hva elever i de andre nordiske landene rapporterer og gjennomsnittet for OECD-landene. Norske elever opplever også høy grad av tilhørighet til skolen, og det er gode relasjoner mellom lærere og elever. Analyser viser en positiv sammenheng mellom læringsmiljø og elevenes resultater.

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!