PISA 2009: Bedre resultater for norske elever

I PISA 2009 viser norske 15-åringer fremgang i matematikk, lesing og naturfag fra 2006 til 2009, og den negative utviklingen fra 2000 til 2006 ser ut til å ha snudd.

OECDs Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.  Norge har tidligere deltatt i undersøkelsen i 2000, 2003 og 2006.

I 2006 presterte de norske elevene under OECDs gjennomsnitt i alle tre fagområdene. Fra 2006 til 2009 har denne utviklingen snudd, og resultatene er tilbake på det nivået de var i 2000. Andelen elever som presterer svakt er redusert i forhold til undersøkelsen i 2000, men andelen som presterer på de høyeste nivåene er også redusert.

Mens Finland skårer langt over gjennomsnittet for undersøkelsen, ligger de andre nordiske landene svært nær gjennomsnittet. Det er små forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark, men de norske elevene viser størst framgang siden 2006. Flere av de asiatiske landene, som Japan og Korea, skårer svært høyt i PISA.

OECD  trekker fram følgende kjennetegn ved utdanningssystemer som lykkes med gode resultater:

  • like muligheter til skolegang og skoletilbud for alle elever
  • høy grad av selvstyre i skolen når det gjelder innhold og vurdering i fagene
  • satsing på høyt kvalifiserte lærere

I alle de nordiske landene skårer jentene betydelig bedre enn guttene i lesing. Denne forskjellen i leseresultatene ser også ut til å øke i de fleste land.

I alle land har elevenes hjemmebakgrunn betydning for resultatene, men for Norge er effekten av hjemmebakgrunn noe lavere enn gjennomsnittet i OECD.

Uavhengig av foreldrenes utdanning presterer elever i urbane strøk bedre enn elever i rurale strøk. I Norge er forskjellen mellom by og land litt større enn for gjennomsnittet i OECD-landene.

Hva er PISA?